BYLL

Vanligvis en furunkel, en avgrenset, smertefull hevelse i huden, ikke etter et sår, men som følge av at bakterier har trengt inn i en hårsekk, en svettekjertel eller en talgkjertel og forårsaket infeksjon. Det hebraiske ordet er sjechịn. En byll starter som en liten, rød hevelse. Etter hvert avgir den litt puss, og til slutt avgis den harde kjernen som er blitt dannet. Det hender at det oppstår flere byller i et angrepet område. En karbunkel er farligere enn en furunkel, dekker et større areal, er noen ganger mer smertefull og kan ledsages av slike symptomer som hodepine, feber og utmattelse. Slike byller kan være livsfarlige.

Under den sjette plagen Jehova lot ramme Egypt, ble egypterne og deres husdyr plaget av smertefulle «byller med blemmer». (2Mo 9: 8–11) Det dreide seg trolig om alvorlige, pussholdige hudutslett, og de blemmelignende pustlene kan ha dekket store deler av kroppen. Det lar seg imidlertid ikke gjøre å fastslå nøyaktig hvilken plage det dreide seg om, bare på grunnlag av den korte beskrivelsen Bibelen gir.

Israelittene ble advart om at ulydighet mot Gud blant annet ville føre til at han slo dem med «Egypts byller». Videre het det: «Jehova skal slå deg med ondartede byller [hebr. bisjchịn raʽ] på begge knær og begge ben, byller som du ikke vil kunne bli helbredet for, fra fotsåle til isse.» – 5Mo 28: 15, 27, 35.

I Loven ble det sagt at det kunne komme et utbrudd av spedalskhet eller en flekk på et sted hvor det hadde vært en byll som var blitt helbredet. I noen tilfeller var symptomene slik at den det angikk, straks ble erklært uren og spedalsk. I andre tilfeller ble han satt i karantene i sju dager, og hvis man deretter så at utslettet ikke hadde spredt seg, ble det bare kalt en «betennelse», og presten erklærte vedkommende ren. – 3Mo 13: 18–23.

Satan slo Job «med ondartede byller [bisjchịn raʽ] fra fotsålen til issen». (Job 2: 7) Man vet ikke sikkert hva som er den eksakte medisinske betegnelsen på den sykdommen Job led av. Han hadde store smerter og skrapte seg med et potteskår. (Job 2: 8) Kjøttet var dekket av mark, huden dannet skorper (Job 7: 5), han hadde en motbydelig ånde (Job 19: 17) og gnagende smerter, og huden hans ble svart og falt av (Job 30: 17, 30).

Juda-kongen Hiskia fikk en alvorlig byll og «ble . . . dødssyk». Etter Jesajas anvisning ble det lagt en kake av pressede, tørkede fikener som omslag på byllen, og deretter kom Hiskia seg gradvis. (2Kg 20: 1, 7; Jes 38: 1, 21) Han ble imidlertid ikke frisk bare av naturlige årsaker, men fordi Jehova helbredet ham. – 2Kg 20: 5.