ULV

[hebr. zeʼẹv; gr. lỵkos].

Et rovdyr som ligner en stor schæferhund, men har lengre ben, større poter, bredere hode og sterkere kjever. Det fortelles at ulver i Palestina og Syria vanligvis jakter hver for seg eller to–tre sammen, ikke i flokk. De søker sitt bytte i ly av mørket og holder seg i skjul om dagen. (Hab 1: 8; Sef 3: 3) Ulver er glupske og dristige og dreper ofte flere sauer enn de er i stand til å spise eller slepe med seg. Gjetere i gammel tid måtte derfor være modige og rådsnare for å beskytte hjorden mot ulver. – Joh 10: 12, 13.

Ulven omtales mest i billedlige sammenhenger i Bibelen. I den profetien patriarken Jakob uttalte på sitt dødsleie, sammenlignet han sin sønn Benjamin med en ulv, utvilsomt med tanke på Benjamins stammes evner når det gjaldt krigføring. (1Mo 49: 27; se BENJAMIN nr. 2.) De skruppelløse fyrstene i Juda (Ese 22: 27), falske profeter (Mt 7: 15), ondskapsfulle motstandere av de kristnes forkynnelse (Mt 10: 16; Lu 10: 3) og falske lærere som ville true den kristne menighet innenfra (Apg 20: 29, 30), blir sammenlignet med ulver. Som en kontrast til de herjinger som ulven er kjent for (Jer 5: 6), blir den i en profeti om Messias’ styre framstilt som et dyr som beiter fredelig sammen med lammet. I tillegg til at dette profetiske bildet henspiller på en personlighetsforandring hos mennesker, peker det utvilsomt også fram til at det vil bli fredelige forhold mellom dyr. – Jes 11: 6; 65: 25.