Oversikt over fjorårets arbeid verden over
1. Hva er Jehovas vitner? Hvilke spørsmål stiller vi angående dem?
JEHOVAS vitner er Guds tjenere, ordinert til å forkynne ordet. La oss da ta en oversikt over det de har utført, og se om de prøver å samle seg skatter i himmelen, eller om det bare er skatter her på jorden de er ute etter. Gir de til de fattige, og kommer de til dem med trøst og gode nyheter?
2. Var det mange forkynnere av Riket i 1914? Hva hendte dem?
2 Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Jehovas vitners styrende organ, har gjennom sine publikasjoner påpekt at himlenes rike ble opprettet i 1914, og det har i sine skrifter vist hvordan tegnene nå i tiden oppfyller profetier som beviser at dette rike er opprettet. Den første verdenskrigen var et av de første tegn som Jesus i Matteus’ 24. kapitel forutsa skulle avmerke slutten på hedningenes tider og begynnelsen til Kristi styre i himmelen. Vakttårnet har mange ganger bevist det i sine spalter. Var det mange som kunngjorde eller forkynte dette opprettede rike den gang? Ja, det var en hel del som var spredt rundt omkring i verden, men da verdenskrigen brøt ut i all sin villskap, ble mange av Selskapets avdelingskontorer stengt, og Jehovas vitner ble nesten overalt kastet i fengsel. Mange ble drept, og det gikk temmelig hardt ut over deres organisasjon. De ved hovedkontoret i 124 Columbia Heights, Brooklyn, New York, ble ført vekk og satt i statsfengslet i Atlanta. Det gikk sent med behandlingen ved domstolene, men saken ble ført videre og kom fram for De forente staters høyesterett. Det resulterte i at Selskapets ledelse ble frikjent. På den tiden da Selskapets styremedlemmer ble sloppet ut av fengslet, mente presteskapet og regjeringens tjenestemenn at Selskapet Vakttårnet og dets representanter var slått ned temmelig grundig, og at de fortsatt ville være uvirksomme. Det var som om de skulle ligget døde på gatene. — Åpb. 11: 8.
3. Hvilken vekst i forkynnerantallet viser to tiår fra 1918?
3 Det går ikke an å stoppe munnen på Jehovas vitner. De må forkynne ordet! De ble gjenopplivet fra den dødlignende tilstand de var i, og begynte å samle seg flere skatter i himmelen. I 1918 var det bare 3868 personer i hele verden som forkynte Kongen og Riket. De ble styrket av Herrens ånd, og fordi de var så bestemt på å gå på og bevare sin ustraffelighet, ble de rikelig velsignet. De lot ikke hendene synke, men gikk fram og lovsang «mer og mer». Som et resultat av dette, var det ti år senere 23 988 personer som forkynte den samme gode nyheten om Riket og trøstet de sørgende. Denne levning av Jehovas organisasjon var takknemlig overfor Gud, som hadde gitt dem tid til å livne til igjen. De var også takknemlige over at de nå hadde anledning til å samle inn «andre får», og de satte i gang en enda større virksomhet. Ved den tiden da 1938 kom, og verdens nasjoner forberedte seg til en ny verdenskrig, var det 47 143 forkynnere av ordet. På denne tiden fantes det Jehovas vitner i 52 forskjellige av verdens nasjoner. De framholdt alle det samme budskap, at Jehova regjerer gjennom sin Sønn, Kristus Jesus, som Han har satt på tronen.
4. Hvilken økning viste 1948 og 1949, og til tross for hvilke begivenheter?
4 Så kom det år fylt med verre strid, uro, nød og forvirring — ti år med krig og forsøk på å stifte fred mellom nasjonene. Jehovas vitner ble drevet under jorden i de fleste land her i verden, de ble forfulgt, og deres arbeid ble forbudt, men ikke desto mindre fortsatte de å forkynne ordet. I 1948, da disse ti årene var gått, var det 230 532 mennesker som hadde tatt opp dette viktige budskap om fred for de fattige i Guds rettferdige nye verden. Jehovas vitner er ikke fornøyd uten at de vitner, og de har derfor gått til hvert eneste sted på jorden som det har vært mulig å nå med det gode budskap. Når du betrakter tabellen som står på neste side, vil du til din glede se at det i året 1949 gjennomsnittlig var 279 421 forkynnere av Riket som tok del i tjenesten på feltet hver måned i 104 forskjellige områder jorden over. Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap har opprettet 63 avdelingskontorer i de større land på jorden, og vil ved Herrens nåde fortsette å forkynne ordet til fattige så vel som til rike, til alle dem som har ører å høre med.
EN FORTEGNELSE SOM VISER FRAMGANGEN
5. Hvor stor var fjorårets økning angitt i prosent? Dets høydepunkt?
5 Jehovas vitner prøver ikke å få medlemmer til sin organisasjon, men de prøver å gi menneskene sannheten, slik den finnes i Guds ord, Bibelen. De vet imidlertid at når folk studerer Herrens ord, tar imot trøst fra det og lærer hvordan de skal vinne evig liv ved å samle seg skatter i himmelen, vil de også forkynne denne gode nyheten. De kan ikke gjøre noe annet hvis de elsker den sanne tilbedelsen. Det er den dype verdsettelse hos de enkeltpersoner som lærer å kjenne sannheten og den rettferdige måten å leve på, som gir dem et ønske om å fortelle andre om det. Det er derfor bare et naturlig resultat at tilveksten til Jehovas vitners rekker har vært stor. Når vi sammenligner 1949 med 1948, var det faktisk en økning på 21 prosent verden over i antallet på dem som forkynner Riket som menneskehetens eneste håp. I løpet av året ble det nådd et høydepunkt på 317 877 forkynnere som var ute i arbeidet med å forkynne ordet. Dette er det høyeste antall evangeliets tjenere som noensinne har deltatt i arbeidet ifølge våre opptegnelser. Vi gleder oss sammen med alle disse velvillige menneskene som slutter seg til Herrens organisasjon og nå arbeider under Selskapets veiledning, alt til ære og pris for Jehovas navn.
6. Hvor mange kretser er det av vitnene nå? Hva skal de tjene til?
6 Jehovas vitner er meget glad over å tjene den nye verdens konge nå. Deres håp og tro er knyttet til Guds rike, for det er gjennom det de vil vinne det evige livs velsignelser. De fortsetter derfor å arbeide og be: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» De er gode borgere i det land de lever i, betaler sine skatter og retter seg etter landets lover så lenge disse lovene er i full harmoni med Guds lover. Likevel går de framover og utvider sin virksomhet blant menneskene, gjør Herrens vilje og følger Jehovas store befaling om å ’forkynne ordet’. Fra jordens ene ende til den andre har disse menneskene med en god vilje organisert seg, og nå er det 12 535 kretser av Jehovas vitner. Der kommer de regelmessig sammen til studium av Guds ord for å dyktiggjøre seg til å bli bedre tjenere for Herren.
7. Hvor mange timer forkynte vitnene i? Til hvem? Hvordan?
7 Men du spør kanskje: Har de ikke noe personlig utbytte av det? Er det ikke noen fordel ved det, noe materielt som de vil vinne ved å bli Jehovas vitner? Nei, det eneste de kan vinne ved å bli et av Jehovas vitner, er en skatt i himmelen. De prøver å være rike på gode gjerninger, for å kunne «gripe det sanne liv». Hvordan gjør de det? Ved å bruke tiden sin til å forkynne ordet for fattige og rike, saktmodige og hovmodige, for bonden og fabrikkarbeideren, mannen og hustruen. De gjør det ved å besøke hjemmene, leilighetene, de palassaktige villaene, bungalowene, bondegårdene og jordhyttene. Det som er av betydning, er ikke hvor folk bor. Overalt hvor det er mennesker, vil Jehovas vitner gå og forkynne ordet. Det var gjennomsnittlig 279 421 forkynnere som deltok i tjenesten på feltet hver måned i tjenesteåret 1949, og de anvendte 53 741 547 timer til å forkynne Guds ord for mennesker som ønsket å høre. De gikk ikke bare først fra hus til hus, men de gikk også tilbake på besøk til folk som var interessert i budskapet om Riket. Disse Guds vitner gjorde 15 897 544 slike besøk til folk, for å svare på deres spørsmål.
8. Hvor mange hjemme-bibelstudier leder de? Hva koster det?
8 Som et resultat av disse millioner av gjenbesøk, var mange ivrig etter å studere det Jehovas vitner kom med, og regelmessig hele året igjennom har Jehovas vitner ledet bibelstudier i 167 571 hjem. Disse studiemøtene varer en time, og blir holdt ukentlig med små grupper på fra to til fem personer, av og til noen flere. Noen ganger er det bare én person som er interessert, men likevel vil det hver uke bli brukt tid til å undervise vedkommende fra Bibelen. Er dette et arbeid som blir gjort i egoisme? Har Jehovas vitner et personlig utbytte av det, når de bruker alle disse timene til å forkynne? Eller kan det være slik at de gir noe til de fattige i form av livsviktig åndelig føde? De faktiske forhold viser at de gir menneskene livets ord, foruten at de spanderer tid, krefter og penger på dem, og på denne måten samler de seg skatter i himmelen. Dette gir dem en mer ekte tilfredsstillelse enn det å samle seg jordiske rikdommer.
9. Hvordan er det de handler og legger planer på en annen måte enn den rike mann i lignelsen?
9 En må også merke seg at når Jehovas vitner nå har avsluttet et meget vellykket år med å samle de «andre får» inn i Herrens organisasjon, slår de seg ikke til ro og sier: «Ja, dette greier seg. Vi har samlet sammen store mengder. Nå skal vi lage større lader eller menighetshus, som vi kan ha disse menneskene i, og så vil vi holde dem hos oss.» Nei, Jehovas vitner er ikke lik den rike mannen som bestemte seg til å slutte å arbeide, og leve av det han hadde samlet seg og så bare ete, drikke og være glad. Nei, absolutt ikke! De ønsker å så mer sæd, og vil dyrke jorden om og om igjen. Som Skriften viser, kommer da én til å plante og en annen til å vanne, men det blir Gud som gir veksten. (1 Kor. 3: 7) De sår for å kunne høste, og når nå Herren velsigner deres anstrengelser, kommer flere mennesker inn i Hans organisasjon og søker tilflukt og trygghet der. Selv de som nylig er kommet inn i organisasjonen, går etter en tid ut for å så og vanne, og venter på at Gud skal gi vekst ved høsttiden.
HVA SKAL VI GJØRE I 1950?
10. Hvor mye litteratur ble spredt? Hvor mye ble trykt?
10 Hva skal Jehovas vitner gjøre i 1950? Akkurat det samme som de gjorde i 1949, ja, ved den ufortjente godhet fra Gud vil de gjøre det enda bedre i sitt arbeid med å forkynne ordet over hele verden. De vil fortsette å innby alle som har et hørende øre for sannheten til å ’komme og drikke av livsens vann uforskyldt’. (Åpb. 22: 17) Jehovas vitner har lagt mye litteratur i hendene på folk, i den ene hensikt å hjelpe dem til å forstå Guds ord. De små bidragene de mottar for denne litteraturen, blir brukt til trykning av mer, så også andre kan få lese. I tjenesteåret 1949 ble det rundt om i verden plasert bibler, bøker og brosjyrer i et antall av 15 709 161 eksemplarer. Det ble tegnet mange nye abonnementer på de to bladene Vakttårnet og Vaagn Op! på mange språk. Alt i alt ble det tegnet 596 766 nye abonnementer, i alle deler av verden. For å kunne stå til tjeneste for leserne av disse bladene, måtte Selskapet i Brooklyn, New York, og rundt omkring ved sine avdelingskontorer, trykke 23 190 737 eksemplarer av Vakttårnet og 16 136 389 eksemplarer av Vaagn Op!. Foruten disse 39 millioner bladene ble det ved Selskapets trykkerier trykt mer enn 4 millioner store bøker og over 17 millioner brosjyrer.
11. Hvordan ble kampanjen med de offentlige møter ført?
11 Jehovas vitner kunne ikke være tilfredse om de bare fikk tjene de menneskene de møter i hjemmene. Derfor arrangerer de offentlige møter i fine auditorier, i små lokaler, i sine egne Rikets saler, i offentlige parker, ute ved sjøkanten eller inne i villmarka. Overalt hvor mennesker vil samle seg for å høre Rikets budskap, vil Jehovas vitner skaffe en ordinert ordets tjener som kan forkynne det gode budskap. I løpet av 1949 ble det arrangert 174 404 slike offentlige møter, og de ble alle sammen godt besøkt. Disse møtene ble grundig bekjentgjort, løpesedler ble utdelt, plakater ble trykt, mange av dem ble utstilt i butikkene og brev ble sendt til interesserte personer. Alt dette gjorde det påkrevet med ekstra trykning for Selskapet. Bestillingene på løpesedler og tratater i tillegg til brevhoder og vanlige forsyninger til kontorbruk, gjorde det nødvendig for Selskapet å trykke 231 millioner stykker trykksaker i 1949. I dette tallet er ikke medregnet trykningen av blad, bøker, bibler og brosjyrer.
12. Hvordan kunne misjonsarbeidet bli utført, og hvor?
12 Dette arbeidet kan bli utført fordi det er noen som gir det de eier til de fattige. Jehovas vitner har glede av å gi til menneskene overalt i verden, uten hensyn til nasjonalitet, farge eller tro. Det er derfor de bruker sin tid, sine fysiske krefter og sine penger til forkynnelsen av evangeliet. De sendte inn bidrag i året som gikk, for å drive Selskapets verdensomfattende utvidelsesprogram videre. Et trekk ved dette utvidelsesprogrammet var at Selskapet hjalp sine misjonærer og små avdelingsorganisasjoner økonomisk med et samlet beløp på kr. 4 228 216,56. For øyeblikket har Watch Tower Bible & Tract Society 63 avdelingskontorer som leder arbeidet i forskjellige områder av jorden. Det finnes også 107 misjonærhjem, i 77 forskjellige land. Det samlede antall misjonærer som nå tjener på tildelte poster utenfor De forente stater og Canada, bortsett fra Quebec, er 652. Alle disse er uteksaminert fra Vakttårnets bibelskole Gilead. Fem hundre av dem arbeider fra de 107 misjonærhjemmene, mens andre av disse trenede misjonærene utfører alminnelig pionerarbeid i forskjellige land. Noen arbeider i Betelhjem, og andre er områdetjenere, seksjonstjenere eller avdelingstjenere.
13. Hvordan ble pionerarbeidet utført? Hvilken egenskap måtte de vise?
13 Et annet stort felt der en kan utvide sin personlige virksomhet, er pionerarbeidet. I tjenesteåret 1949 var det gjennomsnittlig 1451 spesialpionerer som var tildelt bestemte distrikter som trengte særlig tilsyn, og de utførte et strålende arbeid. I denne gruppen av spesialpionerer er innbefattet de misjonærene som er spredt omkring overalt i verden. I tillegg til dem har vi de alminnelige pionerene, 10 973 i tallet. De har ordnet sine forhold slik at de kan gi mesteparten av sin tid og sine krefter til forkynnelsen av det gode budskap. Alle disse må ha tro på Jehova, den store forsørger. Jesu ord er en trøst for dem: «Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem. Men kler Gud således gresset på marken, som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor meget mer skal han da kle eder, I lite troende!» (Lukas 12: 27, 28) En må ha tro for å ta skrittet fram og gå inn i heltidstjenesten, bli pioner, ta imot en særlig tildeling eller gå ut i misjonsarbeidet. Deres tro og deres gjerninger viser at de har tillit til at Jehova vil sørge for dem. Hvis en blir medlem av Betel-familien eller begynner å arbeide ved et avdelingskontor, betyr heller ikke det at en samler seg jordiske skatter, men det betyr at en samler seg skatter i himmelen, for å «gripe det sanne liv».
14. Hva må vi først søke når vi tenker på det Gud skaffer oss? Hvordan?
14 Vi må stole på Herren, og tro at de nødvendige ting han gir fuglene og markens dyr, også ble lovt mennesket, og vil bli skaffet ham. Du husker at når Paulus reiste fra sted til sted, ønsket han ikke å ligge noen av brødrene til byrde. Derfor gjorde han av og til et opphold og lagde telt. På denne måten tjente han nok penger til å kunne dra til neste sted. Av og til samlet han så mye at han ikke behøvde å lage telt på en lang stund. Han visste at alle måtte arbeide og tjene litt penger for å kunne sørge for sine jordiske behov, men samtidig kunne han ikke forsømme sine plikter som en forkynner. Lukas forteller oss i boken Apostlenes gjerninger at Paulus aldri unnlot å gå i synagogen på sabbaten for å forkynne Guds ord for jødene, og at han også blandet seg med grekerne, forat de og kunne få høre. (Ap. gj. 18: 3, 4) Det viktigste i livet er ikke å ete, drikke og ha noe å kle seg med. Alt dette er nødvendig, det er nok så, men det som er av størst betydning, er å samle seg skatter i himmelen. «Så skal da I heller ikke søke etter hva I skal ete, eller hva I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit. For alt slikt søker hedningene i verden etter; men eders Fader vet at I trenger til det. Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift! Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer! For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være.» — Lukas 12: 29—34.
15. Hvorfor skal vi gå fryktløst fram, selv om vi kan stå ansikt til ansikt med døden?
15 Vi har sannelig ikke noe å frykte når vi går på med å forkynne Guds ord. Ikke med slike løfter! Vi vil bli stilt overfor trengsler, vanskeligheter og problemer, som vi må overvinne. Noen vil kanskje også bli drept. Jesus sa at vi kunne vente oss den slags behandling. Men livet! Det er gaven til dem som elsker Jehova. Jesus sa: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.» (Joh. 8: 51) Men selv om noen ser døden nå, så er det en belønning i vente for dem som elsker rettferdigheten, og som har samlet seg skatter i himmelen. Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» (Joh. 11: 25, 26) I den nye verden kommer dessuten den tiden da det ikke lenger skal være noen død. (Åpb. 21: 4) Nå er det naturligvis slik at de fleste mennesker i verden i dag ikke tror på oppstandelsen av Jesus Kristus, og heller ikke har noen tro på verdien av hans offer. Det er derfor Jehovas vitner som Guds ordinerte tjenere må forkynne det gode budskap fra Guds ord for menneskene, så de kan få anledning til å tro. Mange hører på, og noen gir akt på det og tar til å studere.
16. Hvilke tall har vi over dem som var til stede ved minnehøytiden og dem som ble døpt?
16 Ved et av de viktigste møter for Herrens folk på jorden i dag, feiringen av minnet om Jesu død, var det 453 274 mennesker til stede. Av dette store antallet var det bare 24 312 som nøt emblemene og derved tilkjennega at de tror de tilhører den levning som skal bli medarvinger med Kristus Jesus i himmelen. De andre, som nå utgjør en skare på en god del mer enn 425 000, ser i oppriktighet fram til den tiden da den nye verden vil være opprettet. De har imidlertid ikke alle sammen forkynt evangeliet så meget at de har kommet med rapporter til Selskapet over det de har utrettet i forkynnelsen. Vi tror likevel fullt og fast at de med tiden vil ta sitt standpunkt og forkynne, for de vil snart tro med sine hjerter at det største arbeid som må gjøres nå i de siste dager, er å gjøre vår Guds frelse kjent. I 1949 var det 42 524 som innvigde sitt liv til Guds tjeneste og symboliserte denne pakten med vanndåpen. Sammen med alle de andre av Jehovas vitner tok de imot påbudet om å ’forkynne ordet’. Når de gjør det, vil de «være rike på gode gjerninger, gavmilde og godgjørende, så de legger opp en verdifull skatt for seg selv for framtiden, at de kan gripe det liv som virkelig er liv». — 1 Tim. 6: 18, 19, En am. overs.
17. Hvordan går Jehovas vitner inn i 1950, og bestemt på hva?
17 Det er med fryd og glede Jehovas vitner går inn i tjenesteåret 1950, fylt av takknemlighet over den ære å få tjene under Kongen Kristus. De er ikke nedslått over forfølgelser, prøver og vanskeligheter. De vil ta en dag av gangen og møte dem etter hvert som de kommer. Det som for dem er av største interesse, er lovprisingen av Jehovas navn og rettferdiggjørelsen av hans herskerstilling i universet. For å bevise det, vil Jehovas vitner ’forkynne ordet’.
[Oversikt på siden 43]
Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1949
(Se årgangen)