Opplevelse på feltet

HVORDAN PRESTENES MOTSTAND OVERVINNES I ITALIA

Den offentlige møtekampanjen gir storartede resultater i Italia, og følgende opplevelse gir et godt bilde av hvordan menneskene gleder seg over å høre budskapet om Riket og fyller et offentlig møtelokale med en tilhørerskare, hvor forholdet er omkring 40 fremmede på hver forkynner.

Det ble besluttet at områdesammenkomsten skulle holdes i byen C......, som har omkring 14 000 innbyggere, en by som er omgitt av det sørlige Italias maleriske fjell. For å komme dit måtte vi ta et tog på en sidelinje, og det var mer lik en skranglebuss enn et jernbanetog. Etterat vi hadde slingret oss fram i fjellene i tre timer, nådde vi vårt mål. Det var bare ved Jehovas vidunderlige makt at sannheten kom til dette isolerte stedet i Italia. En italiensk krigsfange, som var internert i California, U.S.A., fikk sannheten mens han var der, og symboliserte sin innvielse til Herren før han dro tilbake til Italia. Hans dåp i et badekar hjemme hos en av brødrene i California har allerede for flere år siden vært omtalt under «Opplevelser på feltet» i Vakttårnet. Denne broderens trofaste virksomhet i tjenesten har Jehovas velsignelse, og nå holder det på å spire fram en ung, livskraftig organisasjon i denne byen i Italia. Vi mente at det ville styrke den nye kretsen om vi holdt sammenkomsten der. Og det gjorde det også.

Det er litt mer enn 150 forkynnere som hører til dette området, men på grunn av oversvømmelser som nylig hadde vært i dette distriktet og andre meget ugunstige forhold, var det bare 30 brødre som hadde vært i stand til å komme til sammenkomsten og være med å bekjentgjøre det offentlige foredraget «Det eneste lyset». Vi hadde trykt 4000 løpesedler og over 100 plakater. Så godt som alle løpesedlene ble delt ut om lørdagen, mens plakatene var blitt satt opp på bygningene i hovedgaten flere dager i forveien. Hele byen visste at vi skulle ha et offentlig foredrag, og vi var aldeles sikre på at det ville komme temmelig mange tilhørere. Det gikk rykte om at noen av prestene på stedet også ville komme, men deres hensikt var å få i stand en diskusjon om det emnet som skulle behandles. Først må vi fortelle at prestene hadde forsøkt å legge press på byens myndigheter for å få dem til å nekte oss vår rett til å holde et offentlig foredrag, men det hadde ikke lykkes. Politimyndighetene på stedet var fast besluttet på å holde friheten i hevd, og det skal ganske stort mot til å nekte å ta imot ordrer fra de religiøse lederne i dette preste-dominerte landet. Da dette første forsøket slo feil, planla prestene å bryte opp vår sammenkomst og få vinden til å snu seg mot Jehovas vitner. Skulle deres planer gå i lås?

Tidlig søndag morgen avla vi et kort besøk på kontoret til byens carabinieri. De forsikret oss om at uniformerte menn skulle være til stede, og at de skulle være parat til å holde orden og beskytte vår rett til fri gudsdyrkelse. Det eneste kinolokalet i byen var blitt leid for denne anledningen. Det var en kino som hadde sitteplasser til omkring 700 mennesker, og vi syntes det ville være en velsignelse om vi i det minste kunne fylle den. Foredraget skulle begynne kl. 10.30, og kl. 10.15 var kinoen allerede helt full. Men ennå fortsatte folk å strømme inn i bygningen, helt til alle ståplasser var opptatt. Så ble kinoens foajé fylt til trengsel av begeistrede mennesker; andre ble stående igjen ved inngangen under den store høyttaleren som var hengt opp utenfor bygningen til gagn for dem som ville høre på foredraget ute på gaten. Vi beregnet at det alt i alt var over 1200 tilhørere, og de ble helt til foredraget var slutt. Jehovas velsignelser hadde overgått alt hva vi hadde våget å håpe på. Da ordstyreren og taleren kom fram på scenen, begynte publikum å klappe, og allerede det burde ha overbevist religionens representanter om at disse ærlige, enkle menneskene ikke ville tåle noen innblanding fra deres side. Taleren gjorde det også klart at publikum var kommet for å høre sannheten, og oppfordret derfor alle som hadde til hensikt å opponere, til å forlate lokalet. Bare folk som ikke var redde for sannheten, burde bli sittende. Men ingen forlot sin plass.

Foredraget avslørte med Bibeiens ord de falske apostler som hater lyset, og framholdt klart hvor kilden til det sanne og eneste lyset er å finne. Det varte i en time, og da det var slutt, viste tilhørerne sin påskjønnelse ved å klappe kraftig og med overbevisning. De gode nyhetene om det eneste lyset var blitt tatt imot med glede av nesten alle tilhørerne, men ikke av alle, for nå sprang en av det halve dusin prester som var til stede, plutselig opp og forlangte en diskusjon. Elever fra presteskolen, som han hadde tatt med seg og spredt rundt omkring i kinoen, ga høylydt uttrykk for sitt bifall da deres «fader» og prestelige rektor for seminaret på stedet reiste seg for å opponere mot sannheten som i høy grad hadde såret hans religiøse følelser.

Ordstyreren forklarte at Jehovas vitner hadde betalt alle utgifter i forbindelse med dette offentlige foredraget, og at de selv hadde gjort alt arbeidet med å bekjentgjøre det. Det var da naturligvis ikke tale om at han ville tillate de personer å tale som hadde gjort motstand mot det offentlige foredraget helt fra begynnelsen av, og som, da det ikke hadde lykkes å få foredraget forbudt, nå forega at de ønsket diskusjon. Som om de religiøse prestene ikke hadde noe lokale der de kunne holde sine prekener! Måtte de komme ubedt og forstyrre kristne sammenkomster? Ville de tillate spørsmål eller diskusjoner i sine egne religiøse templer? Ordstyreren pekte da på at folk hadde kommet for å høre et bibelsk foredrag om «Det eneste lyset», og ikke på religionens talsmenns forsøk på å rettferdiggjøre seg. Dette foredraget hadde nå folk hørt, og de var tilfreds. Det var ikke mer å si, og derfor ville Jehovas vitner nå holde sitt løfte til de mennesker som var velvillige, og avslutte møtet og la tilhørerne gå. Slik som folk ropte bravo til brødrene for sannhetens skyld, og pep og hysjet på presten da han turet fram med å tale! For et ynkelig nederlag for denne stolte talsmann for religionen, midt for øynene på nettopp de mennesker som han gir seg ut for å tjene i åndelig henseende! Det var intet mindre enn en bestemt avvising av hans tjenester, og det viser klart at ærlige mennesker i Italia er fullt våkne for hva religionen har gjort i dette land. Nei, det går ikke lenger å føre de ærlige menneskene bak lyset, og religionen får nå høste akkurat det den har sådd. Det er ikke vanskelig å se hvordan profetien i Åpenbaringen 17: 16—18 kommer til å gå i oppfyllelse.

Presten og hans leiesvenner kom seg ut i en viss fart, og de ærlige menneskene forlot lokalet i god orden og tok imot en gratis brosjyre som ble tilbudt dem ved utgangene. Det ble levert nesten 50 innbundne bøker og 600 brosjyrer til tilhørerne, og mange av dem oppga navnene sine til dørvokterne fordi de gjerne ville ha besøk. Det ble gitt et stort vitnesbyrd for Jehovas navn, og den nye kretsen på dette stedet, som var organisert av vår tidligere krigsfange, hadde fått en virkelig oppmuntring til å gå på.