En kristen bruk av materiell rikdom

OVER hele denne deilige jord, som Skaperen i sin kjærlighet har frambrakt som menneskenes velsignede hjem, blir nå i denne tiden kunnskapen om hans ord, Bibelen, brakt ut av mennesker som er innvigd til å tjene den Høyeste. Det kallet de har fått til å ’forkynne ordet’, er et ærefullt oppdrag og en hellig plikt, som ikke kan sammenlignes med noe annet på jorden. Det de gjør kjent, er Jehovas, den sanne Guds, ære, og det er hans tjenere de er.

Disse ordene når deg kanskje i et av jordens mer utviklede land. Om så er, da vet du at Jehovas vitner bringer ut bibelsk opplysning til menneskene i det landet, det lyset som nå er gått opp over Guds tjenere og som kommer fra Herren Jehova og ikke fra mennesker. (Es. 60: 1, 2) Du forstår at de gjør dette for noe annet enn økonomisk vinning, fordi de bruker av sin tid og alle sine midler, både materielle og åndelige, istedenfor å samle til seg. Kanskje du er med dem i denne herlige tjenesten, og da vet du at det ikke finnes noen mangel eller knapphet i deres liv, som er fylt til randen med den åndelige rikdom som sannhetene om himlenes rike er.

Men det kan også være at dette kommer til deg i en del av verden som ikke er kommet så langt når det gjelder menneskenes stolte «sivilisasjon». Men likevel forkynner Jehovas vitner det samme Guds ord alle slike steder. Tenk på for en mangfoldighet av forskjellige mennesker og steder det finnes i denne store ’aker, som er verden’! Det er store motsetninger — alle slags klimater, alle mulige skikker, forskjellige normer, framgangsmåter og synspunkter. Og overalt er det mennesker, enten de nå er rike eller fattige, har den ene eller andre hudfarge eller språk, bor i slott eller hytter, og mennesker er det som interesserer Jehovas vitner.

De forskjellige nasjoner har nå en viss rikdom, som i mange henseender er stor, men i virkeligheten tilhører alt Skaperen, Jehova. Mennesker som elsker Gud, lar så meget som mulig av denne materielle rikdom gå til Herrens pris ved å bruke den til å fremme forkynnelsen av Riket. Men også mange mennesker i nasjonene, menn, kvinner og barn, som elsker rettferdighet, har en virkelig åndelig verdi, og de forkynner Jehovas pris ved å tilbe og tjene ham. Disse menneskene er dyrebare for Jehova Gud og for hans tjenere, som elsker dem.

Hva er det som virkelig skaper et menneske, når alt kommer til alt? Er det de klærne han har på kroppen sin? Fargen på huden? Det stedet hans mor befant seg på da han ble født? Hans størrelse, ansiktstrekk, kroppens nedarvede ufullkommenheter, hans forfedres skikker? Nei, det er sikkert nok ikke noe av dette. Et vakkert, kunnskapsrikt menneske, som eier moderne bekvemmeligheter og har elegante klær, er kanskje grusomt og selvisk, eller han er det ikke. Et fattig, uutdannet menneske, som noen kanskje synes er underlig i opptreden og tale, kan elske rettferdighet, respektere sine medmennesker, ha god vilje overfor Gud, eller hans hjerte kan ha de motsatte av disse gode egenskaper. Er det da ikke det innvendige som skaper mennesket, og driver ham til å ta imot sannheten fra Guds ord? Vi mener ikke den religiøse oppfinnelsen den «udødelige sjel», men det som Gud kan se og også ser, nemlig hjertet. (1 Sam. 16: 7) Alle mennesker har sinn og hjerter, som retter deres hengivenhet mot denne gamle verdens urettferdige ting eller også mot rettferdige prinsipper i harmoni med den nye verdens prinsipper som er åpenbart i Bibelen.

Vi tror at du gjerne vil betrakte saken fra dette synspunktet. Når vi ser det på denne måten, hjelper det oss til å forstå hvor nødvendig det er at Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap stadig og konsekvent tilskynder til forkynnelsen av evangeliet for alle mennesker og overalt. Det er en oppmuntring for deg hvis du tar del i dette bibelske oppiysningsarbeidet. Når vi er klar over at hvem eller hvor et menneske er, kan han reagere på en eller annen måte overfor Guds ord, da forstår vi hvorfor Jehovas vitner blir sendt til alle jordens områder for å forkynne for menneskene. Når du leser i dette bladet eller i andre av Vakttårnets publikasjoner, for eksempel årboken for 1950, om arbeidet overalt på jorden, da kjenner du motivet som gir dette arbeidet liv og styrke: kjærlighet til Gud og mennesker, og Jehovas ånd med velignelse over hans uselviske tjenere.

De pengene som blir gitt som bidrag av mennesker som tar imot de trykte hjelpemidlene til bibelstudium fra Jehovas vitner, hjelper litt til å holde arbeidet gående. Den største delen av den økonomiske støtten kommer imidlertid fra frivillige bidrag fra Jehovas vitner, fra andre som har sluttet seg til dem, og fra hvem som helst ellers som ønsker å støtte arbeidet på denne måten. Det er en glede for oss å bekrefte den kjensgjerning at Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap eller dets representanter aldri i sin historie har bedt om penger, eller «tatt opp kollekt» eller krevd tiende, og vi tror det vil glede deg også. De kristne ’attrår ikke noens penger’. (Ap. gj. 20: 33) Ved at denne bibelske regel er blitt fulgt, har Jehovas velsignelse hvilt over hans organisasjon.

Den mirakuløse utvidelse av tilbedelsen av Jehova finner sted i denne tiden ved Herrens rike velsignelse og ledelse. Et menneske velger en vis handlemåte når han bruker sine penger og andre materielle velsignelser til å støtte dette arbeidet. Nå som alltid følger Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap den framgangsmåten som Bibelen anbefaler, og tar imot pengebidrag som blir gitt uten tvang, uoppfordret og frivillig. Se Lukas 16: 9; 21: 1—4; 1 Korintierne 16: 2; 2 Korintierne 9: 7.

Dette prinsippet har alltid og til alle tider vært rådende blant Guds tjenere på jorden. Det samme privilegiet gjelder i dag også. Slike bidrag bygger opp og driver hovedkontorer og avdelingskontorer og de forskjellige hjelpemidler i 65 land, deriblant misjonærhjem (for tiden 107), fremmer arbeidet i alle land (104 når dette blir skrevet), utdanner misjonærer og sender dem til deres tildelte distrikter, betaler for lokale, nasjonale og internasjonale sammenkomster for evangeliets tjenere, utgir bibler og studiehjelpemidler, og sender og fordeler dem. Og arbeidet vokser.

Hvert år behandler vi disse ting i Vakttårnet til opplysning for alle, og ved å gi en oversikt over ordningen med «Gode håp» gavene, besvarer vi våre mange nye leseres spørsmål angående dette. Pengetigging? Nei, aldeles ikke! Å overveie Herrens arbeid og planlegge på forhånd hvordan vi kan fremme det, er et velsignet og vidunderlig privilegium i denne tiden. Selskapet planlegger på forhånd, og det samme gjør mange enkeltpersoner. Å planlegge på forhånd hva vi kan gi, er i samsvar med det rådet i forbindelse med gaver som er gitt i 1 Korintierne 16: 2. Vi foreslår derfor at du når du har mottatt dette nummer av Vakttårnet, sender et brevkort eller brev til Selskapet og selv beholder en kopi som en påminnelse om den summen du håper å kunne gi. Alt du behøver å skrive, er i hovedsaken:

Ved Guds nåde håper jeg i det kommende år å bli i stand til å gi til arbeidet med å forkynne Jehovas rike en sum på kr. ____, som jeg vil betale i slike beløp og til slike tider som passer meg, alt etter som mine forhold er.

(Underskrift)

Adresser ditt kort eller brev til

Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap

Inkognitogaten 28 B

Oslo

Noen har kanskje ikke lyst til å påta seg en slik frivillig ordning, fordi de føler det som en forpliktelse. De foretrekker å sende inn sine bidrag til Selskapet på en hvilken som helst tid, etter som de har råd eller anledning til det. I slike tilfelle bør de sende inn sine bidrag til Selskapets adresse som er nevnt ovenfor, selv om de ikke har gitt underretning om det på forhånd.

Det er både ditt og vårt ønske at Guds vilje må bli utført gjennom hans organisasjon. Legg da fram for Ham i bønn vårt behov for Hans ledelse, slik at de pengebidrag vi får, kan bli brukt på beste måte til å kunngjøre Riket, inntil enden kommer og den nye verden begynner. — Matt. 24: 14.