Et brev

«MER OM BLODOVERFØRING»

13. februar 1950

Kjære broder!’

Som svar på ditt brev av 24. januar vil vi si følgende:

Guds forbud til Noah og hans etterkommere mot å drikke blod gjaldt naturligvis bare dyr, fordi Gud hadde bemyndiget mennesket til å drepe og spise dyrenes kjøtt. Han hadde ikke gitt dem myndighet til å drepe mennesker og spise deres kjøtt som kannibaler, og derfor behøvde han ikke å gi en lov som forbyr å drikke menneskeblod eller å foreta blodoverføring fra en menneskelig organisme til en annen. (1 Mosebok 9: 1—6) Hvis overføring av menneskeblod på den moderne måtena ikke var i bruk på Noahs eller Moses’ tid, så var det ikke nødvendig for Gud å gi en lov spesielt imot det, akkurat som han ikke tok med noen lov mot tobakksrøyking i sine bud til sitt forbilledlige folk. Men det betyr eller beviser ikke at hans lov etter sin innerste mening ikke er imot disse ting.

Da Gud befalte Abraham å omskjære seg selv og alle mannlige medlemmer av sin husstand, ble det naturligvis utgytt noe menneskeblod ved den operasjonen. (1 Mosebok 17: 9—14, 23—27) Men denne utgytelse av et visst mål av menneskeblod var ikke en overføring av dette blodet til en annen organisme.

Du sier at «ved en blodoverføring har den som får blodet, stort behov for det; blodoverføringen blir ikke foretatt fordi han har begjær etter det». Hvordan kan du si det? For når en doktor forteller en pasient at han må ha en blodoverføring, ellers kan han ikke leve og bli bra, hva vekker doktoren da i pasienten annet enn et begjær etter et annet menneskes blod? Det er ikke helt riktig at «ved en blodoverføring risikerer ikke blodgiveren livet». Ganske nylig var det en veteran fra den annen verdenskrig som ble hyllet som en helt fordi han i tre timer hadde ligget ved siden av en ung pike som led av en farlig blodsykdom, mens hans blod ble brakt til å strømme gjennom hennes blodkar, og hennes blodkar tømte hennes syke blod ut i hans blodkar. Til tross for denne blodoverføringen døde piken. Men hvorfor ble mannen hyllet som en helt? Hans blod ble pumpet inn i hennes kropp fordi han hadde kommet seg av en sjelden sykdom, og fordi hans blod var kommet til å bli akkurat av den typen som legene mente at den syke piken trengte. Men samtidig som de hevdet at hans blod kunne ha forandret hennes blod så hun kunne kommet over sykdommen, så utsatte veteranen seg for å pådra seg hennes sykdom ved at han fikk hennes blod strømmende omkring i kroppen sin. Han risikerte livet ved dette, og derfor ble han hyllet som en helt. Det er sant at mannen meldte seg frivillig som svar på en oppfordring fra legene over radio, men hvilken gudgiven lov gir legene rett til å utsette en sterk, fullvoksen mann for døden for å redde en ung pikes liv? Hva om nå blodgiveren hadde dødd ved at han pådro seg hennes sykdom? Hvem ville da ha blitt gjort ansvarlig for mannens død?

Gjennom nyhetsmeldingene hører en hovedsakelig om den formodede verdi og nytte av blodoverføring, men en får ikke så ofte høre om alle de skadene som den gjør i stor skala over hele verden. La oss for eksempel ta The American Weekly for 29. januar 1950. På side 10 har den følgende å si om den andre siden av saken: «BLODBANKENE må trygges»:

«Hva mange oppriktige blodgivere imidlertid ikke kjenner til, er det faktum at blod som ikke er fritt for smittestoff, kan komme til å koste livet for den det var ment å redde. .... Forskjellige typer av virus, deriblant de som er årsaken til influensa og barnelammelse, kan være til stede i blod eller plasma som det er meningen å bruke til blodoverføring, hvis det ikke blir vist den største påpasselighet. Slikt blod eller plasma kan også inneholde bakterier som framkaller malaria og andre sykdommer. Eller det kan inneholde visse eggehvitestoffer, kalt allergener, som framkaller allergiske sykdommer. Disse stoffene kan framkalle elveblest, astma eller høyfeber hos den som fikk blodoverføringen. Fru Gilda Burlin fra Cincinnati, Ohio, var så sikker på at hun hadde fått malaria som følge av en blodoverføring, at hun saksøkte Cincinnati universitets blodoverførings-sentral ved The General Hospital og forlangte 50 000 dollar i erstatning. Anklagen gikk ut på at hun hadde vært pasient på det jødiske hospital i 1947 og fått to enheter blod som var levert av blodoverførings-sentralens blodbank. .... Vitenskapelig sett er det imidlertid mulighet for at malaria kan bli overført ved en blodoverføring. Det er også mulighet for at det kan oppstå forskjellige sykdommer på grunn av at de apparater som blir brukt ved overføringen, er infisert. Dette garderer en seg jo omhyggelig imot ved alle førsteklasses hospitaler, men det kan inntreffe uhell. .... Den virus som er årsaken til leverbetennelse, og annen virus, kan ikke ses i mikroskopet. Dette gjør at det er større fare for en slik infeksjon enn for en som skyldes bakterier, som er lettere å oppdage. .... Blodbanken må undersøke alt blod fra blodgiverne for å finne ut om det inneholder stoffer som kan framkalle sykdommer, og også bestemme blodtypen. .... En annen viktig inndeling gjelder Rh faktoren. .... Hvis en Rh-negativ person får en overføring av Rh-positivt blod, kan resultatet bli meget alvorlig, særlig hvis det blir gjort mer enn én gang.»

La deg ikke påvirke av at det blir talt så meget om menneskeblodets «livgivende» egenskaper, men tenk også på blodets sykdomsspredende egenskaper. Når du tar i betraktning alle disse risikomomenter og all den skade som blir gjort, tror du ikke da at Guds evige pakt om blodets hellighet også forbyr blodoverføring på mennesker? Når Gud forbød nære slektninger, som bror og søster, foreldre og barn, å gifte seg med hverandre, fordi de derved kan overføre forsterkede anlegg som kan føre til sykdom hos avkommet, tror du da at Gud ville ha mindre mishag blodoverføring, med alle dens sykdomsspredende og dødbringende egenskaper og muligheter? — 3 Mosebok 18: 6—18; 20: 11—21.

Det blir åpent innrømt at blod fra et menneske med én blodtype kan drepe et menneske med en annen blodtype. Hvis du nå ga ditt blod, og din blodtype dreper den som får blodoverføringen, blir du da skyldig i mord? Eller ville den legen eller sykepleiersken som foretar blodoverføringen, bli skyldig i mord? Ville du ikke i det minste bli medskyldig i mord? Å, vil du kanskje si, det var et rent uhell, helt ufrivillig! Men husk at i Israels forbilledlige nasjon gjorde Gud også et menneske ansvarlig som hadde drept en mann eller kvinne av vanvare, slik at den ufrivillige manndraperen måtte flykte til en tilfluktsby og bli der, for å unnfly den dreptes blodhevner. (4 Mosebok 35: 9—34) De kristne blir opplært til å være enda mer forsiktige med menneskeliv enn de naturlige jøder.

Om du ønsker flere argumenter imot blodoverføring, se da de brevene som har stått i Vakttårnet, i tillegg til dem du allerede har lest.

Dine brødre i rettferdighetens sak,

VAKTTÅRNETS BIBEL- OG TRAKTATSELSKAP

[Fotnotet]