Et brev
«ANGÅENDE JESU ARVERETT»
26. september 1949
Kjære N.N.!
Deres brev av 16. ds. til Grant Suiter er overlevert til oss, forat vi skal besvare det.
Etter som De betviler korrektheten av det som er blitt offentliggjort i Vakttårnet, kan vi ikke gjøre noe bedre enn å henvise til noen anerkjente autoriteter. I Westminster Dictionary of the Bible (revidert utgave av 1944), under «Genealogy» [slektsregister], side 198, spalte 1, omtales problemer i forbindelse med Jesu jordiske forfedre i Davids linje, og der sies det blant annet: «En mer nærliggende løsning av problemet etter denne teoris retningslinjer er at ættetavlen i Matteus inneholder de som juridisk sett er etterfølgere til Davids trone, mens ættetavlen i Lukas viser Josefs mannlige forfedre. .... etter Serubabels død delte de to linjer seg. Den eldste sønns familie, som innehadde retten til tronen, døde til slutt ut, og den yngre sønns etterkommere arvet titelen. .... ættetavlen i Matteus viser Josefs slektsregister og framviser ham som arving til Davids trone, mens ættetavlen i Lukas inneholder Marias slektsregister og viser at Jesus var den virkelige Davids sønn. .... Ifølge Lukas er Jesus dattersønn av Eli, Marias far, og således en etterkommer av David i rett nedadstigende linje. .... I den ættetavle som gis i Matteus, 1. kapitel, forekommer følgende bemerkning: ’Etter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel.’ De 2 ættetavler blir forståelige hvis denne bemerkning hos Matteus oppfattes som en omfattende erklæring etter vanlig genealogisk uttrykksmåte for å vise arveretten til tronen. Ved Jekonjas død gikk titelen over til Sealtiel, som var en etterkommer av David i rett nedadstigende linje.» Under «Jesus Kristus» sier den samme ordboken (s. 303, spalte 1): «Messias skulle være Davids sønn, og følgelig var Josef, hans far ifølge loven, og sannsynligvis også Maria, hans virkelige mor, etterkommere av David. .... [spalte 2] Men innskrivingen av jødene foregikk øyensynlig etter den jødiske metoden, ved at hver husfar ble innskrevet, ikke på det sted han bodde, men på det sted hvor hans familie hørte hjemme etter sin herkomst. Josef måtte følgelig dra til Betlehem, Davids opprinnelige hjem. Maria fulgte ham.»
McClintock & Strong’s Cyclopædia (1882) sier under «Genealogy» (side 773, spalte 2, i bind III): «Grotius .... antar at Lukas trekker opp Jesu naturlige slektstavle og Matteus den juridiske. Dette hevder han av to grunner: .... Dr. Barrett .... framsetter sin egen hypotese, nemlig at Matteus beretter om Josefs ættetavle og Lukas om Marias. Han antar at en rimelig grunn til at Lukas skulle komme med sin ættetavle etterat Matteus hadde lagt fram sin, var at det skulle bevises fullt ut at Kristus etter kjødet stammet fra David, ikke bare gjennom sin formentlige far Josef, men også gjennom sin virkelige mor Maria. .... Det er velkjent at jødene, når de satte opp sine ættetavler, utelukkende regnet med de mannlige familiemedlemmer. Når en bestefars blod gikk gjennom hans datter til hans dattersønn, ble datterens navn utelatt, men datterens mann ble regnet som en sønn av hennes far (4 Mosebok 26: 33; 27: 4—7) ..... Evangelisten Lukas har med kritisk sans skilt den virkelige ættetavle fra den juridiske ved å komme med en bemerkning i parentes: ’Jesus var (ifølge den alminnelige mening) sønn av Josef, (men i virkeligheten) sønn av Eli’, eller hans dattersønn.» — Side 774, spalte 1.
Hvis Maria fortalte sin mann Josef at engelen Gabriel hadde underrettet henne om at Gud ville gi hennes sønn Jesus hans far Davids trone (Lukas 1: 32), da kan vi være sikker på at Josef, som den gudfryktige og lydige mann han viste seg å være, beredvillig ville adoptere Jesus som sin lovlige arving hva angår hans interesser i retten til Davids trone. Vakttårnet sa at Josef kunne gjøre dette, for Bibelen sier ikke direkte at han gjorde det, selv om dette er underforstått. Men ved sin naturlige fødsel gjennom Davids etterkommer Maria var Jesus på naturlig måte «Davids sønn», og derfor arvet Jesus retten til Davids trone på naturlig måte. Det var fullstendig i samsvar med Jesu naturlige herkomst fra David at Gabriel kunne fortelle Maria at Gud skulle gi Jesus den trone hans naturlige far David hadde hatt.
Bibelens ættetavler, som kan se tørre ut for gjennomsnittsleseren, er av stor betydning. Gud ville ikke ha fylt sitt ord med ættetavler hvis de ikke hadde vært betydningsfulle, og dette gjelder særlig den som gjengir Davids ættelinje. Et punkt som ser lite og ubetydelig ut, er ofte av meget stor betydning, men det kan bli fullstendig oversett av en som leser det overfladisk. Vakttårnet gikk derfor, som De sier, «meget langt i sitt forsøk på å bevise et punkt som ikke trenger noe bevis». Gud er omhyggelig når det gjelder fine punkter. Han vier dem oppmerksomhet, og det er til hans opphøyelse å dra fram disse fine punktene og vise hvor nøyaktig han er. Forat Jesus kunne bli «Davids sønn», var det derfor et virkelig krav at han var en naturlig etterkommer av denne konge fra fortiden. Hvis Jesus hadde tilhørt en annen ætt enn Davids, ville ikke det faktum at Jesus ble salvet med den hellige ånd, vært nok til å gjøre ham til «Davids sønn». Hans innvigde etterfølgere blir også salvet med hellig ånd for å regjere sammen med ham, men de blir ikke i Bibelen omtalt som «Davids sønner». De har bare tilknytning til David ved at de blir lemmer på Kristi legeme. Det finnes ikke noen ættetavle for kong Melkisedek, men Jesus blir ikke i Bibelen omtalt som «Melkisedeks sønn», selv om han var salvet med hellig ånd. Ved Guds ed er han gjort til «prest evindelig etter Melkisedeks vis». (Salme 110: 4) På samme måte var Jesus, i egenskap av «Abrahams ætt», en naturlig etterkommer av denne patriarken. Alt dette bekrefter beviset for Jesu identitet.
Med vennlig hilsen,
VAKTTÅRNETS BIBEL- OG TRAKTATSELSKAP
Forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære .... og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede. — 1 Peter 1: 7, 8.