Spørsmål fra leserne
• Hvorfor er opplysningene om Jesu slektsregister annerledes i Lukas’ beretning enn i Matteus’ beretning? Matteus 1: 1—6 viser at «Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne ble Jesus født, mens Lukas 3: 23—38 sier at Josef var «sønn av Eli». — J. C., U.S.A.
Minst to viktige kilder oppgir at den sannsynligste forklaringen på dette er at Lukas oppgir Jesu kjødelige avstamning gjennom hans kjødelige mor Maria og hennes forfedre, mens Matteus oppgir Jesu arverettslige avstanmingsforhold gjennom Josef og hans forfedre. Denne forklaringen hjelper oss til å forstå hvorfor disse slektslinjene, som faller sammen langt tilbake i tiden, skiller lag etter Davids tid ved at Matteus følger en linje som gikk gjennom Davids sønn Salomo, mens Lukas i stedet følger en linje som gikk gjennom Davids sønn Natan, og den hjelper oss videre til å forstå hvordan det kan ha seg at disse to linjene møttes igjen i Sealtiel og Serubabel, men så skilte lag for godt. Den linjen Matteus følger, ender i Jakob, Josefs far, og den linjen Lukas følger, ender etter denne forståelsen i Eli, som i virkeligheten var Jesu kjødelige mor Marias far. — The Westminster Dictionary of the Bible (Revidert utgave av 1944, side 198, spalte 1); McClintock and Strong’s Cyclopædia (1882, bind III, side 773, spalte 2).
Hva kommer det da av at Lukas utelater Maria og i stedet fører opp Josef som Elis sønn? Det sistnevnte av de leksika som vi har henvist til ovenfor, sier følgende på side 773, spalte 2: «Det er velkjent at jødene, når de satte opp sine ættetavler, utelukkende regnet med de mannlige familiemedlemmer. Når en bestefars blod gikk gjennom hans datter til hans dattersønn, ble datterens navn utelatt, men datterens mann ble regnet som en sønn av hennes far (4 Mosebok 26: 33; 27: 4—7).» I samsvar med denne regelen kom Josefs navn inn i stedet for Marias navn i Lukas’ beretning, selv om det er Marias stamtavle som blir oppgitt der. Samme leksikon betrakter også uttrykksmåten i Lukas’ beretning som en bekreftelse på dette. På side 774, i spalte 1, heter det: «Evangelisten Lukas har med kritisk sans skilt den virkelige ættetavle fra den juridiske ved å komme med en bemerkning i parentes: Jesus var (ifølge den alminnelige mening) sønn av Josef, (men i virkeligheten) sønn av Eli’, eller hans dattersønn.» — Luk. 3: 23.
Men hva er formålet med å ha to slektsregistre når ett ville være nok, og når det dessuten kan oppstå forvirringer fordi de to er forskjellige? For det første var ganske sikkert Matteus’ og Lukas’ samtidige lesere kjent med de ovennevnte detaljer, slik at de av den grunn ikke ville bli forvirret, liksom lesere i vår tid heller ikke behøver å bli forvirret hvis de kjenner til disse detaljene. Og for det annet, selv om slektsregistre kan virke tørre og kjedelige for enkelte, tjener de ofte et viktig formål. Slektsregisteret til Messias eller Kristus var selvfølgelig av særlig stor betydning, for profetiene om ham angir bestemt at han skulle nedstamme fra de begunstigede patriarker Abraham, Isak og Jakob og fra den høyt elskede kong David. Jesus stilte de jødiske, fariseerne på prøve i denne forbindelse og spurte: «Hva tykkes eder om Messias? hvis sønn er han?» De svarte: «Davids.» Det var nødvendig å kunne bevise at Jesus var Messias ut fra slektsregistrene!
Det er således fornuftig å tro at de to skribentene, Matteus og Lukas, under ledelse av Jehovas ånd ville slå Messias’ avstamning grundig fast. Matteus var ivrig etter å peke på profetier som ble oppfylt på Jesus, noe vi kan se hvis vi leser de få versene fra Matteus 2: 1 til 18. Og da Lukas stilet sin beretning til den «gjeveste Teofilus», var det ikke hans hensikt å komme med unødvendige gjentagelser. Han gikk samvittighetsfullt til verks og «gransket alt sammen fra først av» for å «nedskrive det i sammenheng», slik at Teofilus skulle få en fullstendig bekreftelse på det han hadde lært muntlig. (Luk. 1: 1—4) Hvordan kunne han vel tjene dette formålet bedre enn ved å utfylle Matteus’ beretning, som påviste Jesu arverettslige avstamningsforhold gjennom fosterfaren Josef, med en beretning som påviste hans kjødelige avstamning gjennom jomfruen Maria, særlig i betraktning av at Jesu slektslinje i begge stamtavlene gikk gjennom Abraham, Isak, Jakob og det viktige leddet David? De to beretningene står som «to vitner» som gir oss en dobbelt forsikring om at Jesus er Messias. — 5 Mos. 19: 15.
Ytterligere opplysninger om dette spørsmålet er å finne i Vakttårnet for 1. desember 1950, side 366, og en jevnføring av de to slektsregistrene finnes i boken «Riket er kommet nær», sidene 39—42.
Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning. — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.