Resolusjon
1. Hvor skulle de foregående artikler holdes som en tale, og under hvilke forhold?
DE TO foregående artikler utgjorde tilsammen den nøkkeltale som skulle holdes kl. 15.00 tirsdag den 1. august 1950 av N. H. Knorr, presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Den skulle holdes for de mange tusener en ventet skulle fylle Yankee Stadion, New York, ved sammenkomsten «Teokratiets økning», Jehovas vitners internasjonale konvent. Stoffet til talen ble på forhånd levert til Vakttårnets moderorgan, The Watchtower, forat det kunne offentliggjøres i bladets nummer for 15. august. Den trykte tale i The Watchtower kunne derved frigis til konventdeltagerne like etterat Mr. Knorr hadde holdt talen og hadde framlagt følgende resolusjon, med forslag om at den skulle vedtas:
RESOLUSJONEN
2. Hva gjorde det passende med en slik resolusjon?
2 VED DENNE betydningsfulle anledning, da vi er samlet her i Yankee Stadion, New York, i en representativ skare på titusener fra over 50 land, til Jehovas vitners internasjonale sammenkomst «Teokratiets økning», finner vi det passende på denne første dag i august 1950 å komme med følgende erklæring:
3. Hvem er kilden til all rettmessig myndighet? Hva er hans hensikt?
3 ETTER SOM himmelens og jordens Gud, hvis navn er Jehova, er kilden til all rettmessig makt og myndighet og i sin hellige bibel har nedtegnet at han har til hensikt å gjenopprette sitt rettferdige teokratiske herredømme over jorden (Salme 62: 12; Matteus 6: 9, 10); og
4. Hvilke hendelser i forbindelse med verdensherredømmet kjennetegnet 1914 e.Kr.?
4 ETTER SOM de «syv tider» for hedningenasjonenes uforstyrrede herredømme over jorden utløp i 1914 e. Kr. og Bibelens profetier sammen med deres oppfyllelse nå beviser at Jehova Gud da gjenopptok sin makt for å herske over jorden og i denne hensikt satte sin Sønn Jesus Kristus på tronen i himlene, denne Sønn som hadde bevist sin ustraffelighet overfor Gud inntil døden på en torturpel på Golgata og derved hadde grunnfestet sin rett til å herske som konge i sin Faders navn (Daniel 4: 25, 32; Lukas 21: 24; Åpenbaringen 11: 15 til 12: 10); og
5. Hvilken periode befinner den gamle verden seg i nå, og hva nærmer seg?
5 ETTER SOM Gud den allmektige har erklært at denne verden skal ende og har lovt oss «nye himler og en ny jord» som skal utgjøre en rettferdig ny verden som hans Sønn skal være konge over, og da denne gamle verden følgelig har vært i sin «endens tid» siden 1914 e. Kr. og «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» nærmer seg for å fjerne den gamle verden og innføre den nye verden (2 Peter 3: 10—13; Åpenbaringen 16: 14—16; 21: 1—5); og
6. Hvordan motstår nasjonene Guds hensikt? Hva utsetter de seg for?
6 ETTER SOM denne verdens nasjoner nekter å ta imot den advarsel som Guds ord gir, og som blir bekreftet av alle de vanskelige forhold på jorden, og i stedet motstår Guds hensikt ved å utvide sitt eget verdensherredømme og derved prøver å få alle folk til å slutte opp om seg, mens de ignorerer, hindrer og forfølger den trofaste minoritetsgruppe som forkynner det gode budskap om Guds opprettede rike; og etter som de derved slår inn på den veg som fører til ødeleggelse ved den katastrofe Gud vil sende og som vil avmerke slutten på denne «endens tid»;
7, 8. Hva erklærer og bekjenner vi derfor?
7 DERFOR vil vi her, overfor Gud og mennesker, erklære at vi uforbeholdent støtter Jehovas universelle herredømme og vil være trofaste mot hans rike som nå er opprettet under hans Sønn Jesu Kristi ledelse.
8 VI BEKJENNER at Gud opprinnelig ved sin Sønn skapte denne jord og satte mennesket på den, og at Gud, etterat menneskene hadde gjort opprør mot det guddommelige herredømme, utsendte sin Sønn så han kunne bevise sin rett til å regjere en ny verden og også dø offerdøden, forat alle som skulle bli hans undersåtter, kunne få leve evig i den nye verden; og vi bekjenner derfor med glede at Gud har kjøpt oss ved sin Sønns offer og at vi skylder Gud og hans konge vårt liv og all vår hengivenhet og at vår lydighet mot Gud og hans regjerende Sønn derfor går foran alt annet. — 1 Korintierne 6: 20; 7: 23.
9. Hva erkjenner vi, hva avviser vi på det bestemteste og hva protesterer vi mot?
9 VI ERKJENNER at Jehova Gud i samsvar med sitt ord har gjort oss til sine vitner, og vi er forpliktet til å utføre dette oppdrag som Jehovas vitner til denne verdens ende (Esaias 43: 10—12, Am. stand. overs.); og når vi er for Gud og hans rike ved Kristus, kan vi aldri være kommunistiske. Vi avviser på det bestemteste den falske anklage våre fiender har kommet med om at vi er kommunister. Vi frasier oss all forbindelse med eller støtte av kommunismen eller noe annet politisk element som hører denne gamle verden til. Vi protesterer dessuten i forening mot den forfølgelse kommunistmaktene og andre statsmakter driver mot Jehovas vitner, og vi erklærer at forfølgelsen av en hvilken som helst religiøs minoritet av politiske regjeringer eller mektige religiøse hierarkier er uriktig, ukristelig, og noe som vi ikke vil ha noen del i.
10. Hva vil vi gi, så vi derved holder oss uplettet av verden?
10 Vi vil først gi Gud det som Guds er, men så lenge denne verden varer, vil vi også gi keiseren det som keiserens er, og leve fredelig og ordentlig som kristne mennesker, uten å ta del i konflikten mellom stridende politiske og sosiale ideologier, ikke blande oss inn i verdslig politikk og ikke engang under forfølgelse ta del i samfunnsfiendtlig virksomhet, forat vi kan ’holde oss uplettet av denne verden’ helt til dens ende. — Romerne 12: 18; 1 Peter 2: 19—21; Jakob 1: 27.
11. Hva vil vi i forening fortsette å gjøre?
11 I LYDIGHET mot den guddommelige befaling vil vi i forening fortsette å forkynne «dette evangelium om riket .... over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag», og advare både herskerne og folket om følgene av deres motstand mot Guds voksende rike, og utdanne og oppmuntre alle som elsker sannhet, rett og liv til å ta sin tilflukt til Guds rike ved Kristus og tillitsfullt vente på at det snart skal fri jorden for Satans styre og all ondskap, og innføre den evige nye verden med teokratisk styre, rettferd, fred og velstand.
12. Hva ble gjort med resolusjonen til gagn for de konventdeltagere som ikke kunne engelsk?
12 Vi har allerede i et tidligere nummer av Vakttårnet berettet om hvordan sammenkomsten mottok ovennevnte Resolusjon. Vi kan tilføye at resolusjonen ble oversatt til fransk, spansk, tysk, russisk, hollandsk, gresk, ungarsk, dansk, ukrainsk, slovakisk, italiensk, norsk, finsk, svensk, litauisk, portugisisk, armensk og polsk, forat den kunne bli lest opp ved sammenkomstens møter på fremmede språk onsdag, torsdag og lørdag morgen. Disse møtene ble holdt til gagn for dem av de tilstedeværende som talte disse språkene, men ikke kunne engelsk. Selskapet håper at disse sannheter vil nå til jordens ytterste ender.