Rapport fra sammenkomsten «Teokratiets økning»

JEHOVAS vitners internasjonale sammenkomst for 1950, som ble holdt i New York fra 30. juli til 6. august, var uten tvil den største og viktigste samling av kristne som hittil har vært. Det kolossale Yankee Stadion ble fullpakket og overfylt av så store menneskemasser at det slo alle rekorder. Hotellene var fylt til siste plass, men kunne bare romme omtrent tredjeparten, en hel masse sov i privathjem, og over 13 000 fikk plass i en husvogn- og telt-by på 364 mål som lå 64 km fra stadion. Gode grunner til at avisene, kringkastingen, fjernsynet og filmavisenes kameraer ga dette epokegjørende konventet en hel del gratis reklame.

Titusener av delegerte fra 67 land reiste med store personlige utgifter tusenvis av kilometer, for å være til stede ved møtene som ble holdt på 20 forskjellige språk. Antallet på tilstedeværende var 79 247 den første dagen, og det vokste inntil det nådde det imponerende tall av 123 707 på den store avslutningsdagen. Fra første til siste stund kunne denne veldige menneskemengden glede seg over en flom av åndelige velsignelser. De kom i form av 40 nye publikasjoner som ble utgitt, på 17 forskjellige språk. Det hele hører nå historien til, men det vil huskes lenge og omtales som en uforglemmelig milepel som avmerket «økningen av hans regjering og freden» som skal være uten ende. (Es. 9: 6, 7, Aut. eng. overs.) Og hvor betydningsfullt var det ikke at dette store teokratiske konvent av den nye verdens tilhengere ble holdt nær selve hovedkvarteret for den dødsdømte gamle verdens Forente Nasjoner!

Konventets motto, som blir antydet ved dets navn, «Jehovas vitners sammenkomst Teokratiets økning», understreket gang på gang økningen og utvidelsen av Jehovas nye verdens samfunn. Den første boken som ble utgitt, het Songs to Jehovah’s Praise [Sanger til Jehovas pris], og fra første stund slo den an en vakker tone i harmoni med dette tema.

Hver og én som har del i Teokratiets utvidelse, må ha tro på Jehova og hans ord og hensikter, og tro på hans organisasjon, for «uten tro er det umulig å tekkes Gud». Det var over dette livsviktige emne A. H. Macmillan ga sine brødre råd og veiledning ved morgenens møte den første dagen.

GILEADS UTEKSAMINERINGSDAG

Den som kom etter Macmillan på programmet, var Selskapet Vakttårnets sekretær og kasserer, Grant Suiter. Han tjente som konventets ordstyrer, og åpnet sammenkomsten offisielt med en velkomsttale. Når vi taler om den veldige utvidelse i Jehovas vitners rekker, roser vi oss i Herren, ikke av oss selv, erklærte Suiter, for «den nye styrke i tallmessig henseende blir vigd til Jehovas ære». Det samme er tilfelle med det materielle utstyr som Herren har velsignet sin organisasjon med. Så da ordstyreren friga 500 000 postkort med fargefotografier av Selskapets institusjoner, var ikke konventdeltagerne sene om å sende dem av sted i posten, for å vise andre hvordan Herren Gud har velsignet og forbedret sitt folks hjelpemidler i forkynnelsen.

Siden Vakttårnets bibelskole Gilead ble åpnet i 1943, har den spilt en stor rolle i den 300-prosents økning i tallet på Rikets forkynnere verden over. Det var derfor en stor begivenhet da 120 nye misjonærstudenter derfra ble uteksaminert på Yankee Stadion søndag ettermiddag. Gileads president, N. H. Knorr, så mot framtiden og mot større framgang da han talte til disse studentene og deres venner og slektninger over emnet «Vegen til framgang». (Josva 1: 8) Den kvelden fikk studentene selv anledning til å uttrykke sin takknemlighet over den særlige forrett som var blitt dem til del.

Dette var konventets første dag, og det hele var vidunderlig. Alle takket Jehova for denne 15de Gilead-klasse som nå har sluttet seg til den stadig voksende familie av misjonærer. Det er nå over 800 av dem, og hundrevis av andre er tildelt andre felter. De arbeider alle sammen for utvidelsen av den rene tilbedelse på jordens avsidesliggende steder.

JEHOVAS UFORTJENTE GODHETS DAG

Mandag ettermiddag kunne rapporter fra feltet i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, Afrika og Filippinene fortelle hvordan menneskene i disse landene lik forsultne får kommer i store flokker til Jehovas Teokratis grønne enger. Deretter talte T. J. Sullivan over Salme 107: 23—31. Hovedinnholdet av hans tale var at hvis man virkelig setter pris på Guds godhet, vil man bryte seg ut av Satans gamle verdensorganisasjon, og ikke sette sitt håp og sin tiltro til Djevelens skip eller redskaper som pløyer de kommersielle og politiske «hav». Og etter som ropet fortsetter å lyde: «Gå ut fra henne, mitt folk,» er det enda tusener som vil gi akt, komme ut av Satans verden, vise at de setter pris på Guds ufortjente godhet og derved få del i den nye verdens økte velsignelser.

Mandag kveld var det et program som var fullt av formaning og veiledning for konventdeltagerne. I den første talen, «Salige er de barmhjertige», kom L. A. Swingle med eksempler fra fortiden og nåtiden som viser at det bare er de som viser miskunnhet mot andre, som til gjengjeld vil få del i den lykke som kommer gjennom Guds barmhjertighet. Deretter talte L. E. Reusch med glød og begeistring over emnet «Legg vekk alt som tynger». Alle religiøse, politiske og kommersielle byrder må unngås, forat vi kan følge med framover i Teokratiets framrykning. «Nøy deg med det aller nødvendigste, og løp løpet,» sa Reusch inntrengende, «løp som om det er livet det gjelder. Det er nemlig det!»

Lovligheten av evangelieforkynnelsen, forsvares og stadfestes var titelen på den brosjyren som overraskende ble utgitt som høydepunktet på mandagens program, og i den forbindelse kom H. C. Covington med en meget livfull skildring av den verdensomfattende kamp de kristne har ført i de siste ti årene. Ved at de har gått fram under sin leder og høvding Kristus Jesus, er fienden blitt slått tilbake, og Teokratiet har rykket fram. Men vær på vakt! sa Covington advarende: «Prisen for friheten er en stadig årvåkenhet. Én ting må dere være klar over — våre kamper for domstolene er ikke over.»

DAGEN FOR TROSKAP MOT TEOKRATIET

I denne kritiske stund da det eråpen krig mellom øst og vest, var 1. august en meget begivenhetsrik og minneverdig dag, en dag da Jehovas vitner inntok et positivt, kompromissløst standpunkt. Ettermiddagens møte begynte med førstehånds rapporter fra Teokratiets vidunderlige økning i etterkrigstidens Tyskland og i landene bak det østeuropéiske jernteppet. De ble etterfulgt av en meget viktig og ildfull tale av N. H. Knorr. Den het «Økningen av hans regjeringi».

Gang på gang viste de nesten 85 000 tilhørerne at de bifalt det som ble sagt, og ved avslutningen vedtok de enstemmig en resolusjon og erklæring mot kommunismen. I den frasa de seg «all forbindelse med eller støtte av kommunismen eller noe annet politisk element som hører denne gamle verden til». Fryktløst og modig erklærte her Jehovas vitner at de gir sin troskap og hengivenhet til Guds teokratiske rike under Kongen Kristi administrasjon og styre. Aldri i kristendommens historie har en slik veldig menneskemengde gitt så klart uttrykk for sin holdning overfor Gud den allmektige og denne verdens «keisere».

Tordnende applaus rystet Yankee Stadion da Knorr friga det første nummeret av det nye, utvidede 32-siders Watchtower, som inneholdt denne talen og resolusjonen. Fra nå av skal The Watchtower være iført sitt nye omslagsbilde, og bladets nye størrelse og form vil tillate større variasjon i innholdet, og det vil bli frisket opp med fargerike illustrasjoner. Dette forbedrede redskapet, som nå blir utgitt på 32 språk og har en utbredelse på over 1 200 000 eksemplarer av hvert nummer, kommer til å spille en viktig rolle i Teokratiets frammarsj til Guds ære.

En skulle synes alt dette var spenning nok for én dag, men det var mer i vente. Det to timers kveldsprogrammet var fylt med annen opplysning som også vil øke tallet på dem som lovpriser Jehova. Tjenestemøtet var bygd opp om konventets motto, økning. Deretter fulgte fire praktiske demonstrasjoner på hvordan man kan gjendrive innvendinger ved dørene. Som aftenens høydepunkt angrep C. D. Quackenbush den «lærde» evolusjonsmyte med rammende argumenter i et foredrag som besto av vitenskapelige fakta, godt underbygd logikk, fornuftbegrunnet latterliggjørelse og guddommelig sannhet.

«Utviklingslæren kontra den nye verden» var titelen på Quackenbush’s mesterlige foredrag, og ved avslutningen friga han en ny 64-siders brosjyre med fargeomslag og med samme titel. Skjønt bibelkritikere som tilhører evolusjonssekten, kanskje vil spotte dette vitenskapelige stykke arbeid, vil brosjyren uten tvil være det middel som vil hjelpe mange ærlige, men bedratte mennesker til å få kunnskap om Jehova Gud og hans foranstaltninger for liv.

DAGEN «FORKYNN ORDET»

Ikke siden de inspirerte apostler og disipler opprinnelig skrev de kristne greske skrifter, har det hendt noe på det bibelske område som kan måle seg med Den nye verdens oversettelse av de kristne greske skrifter, som ble utgitt den 2. august i Yankee Stadion. Ikke siden den tidlige menighets dager har det almene folk kunnet lese Jesu ord på et språk som så nøyaktig uttrykker den opprinnelige tanke og betydning. Denne nye oversettelsen kommer utvilsomt til å øve en veldig påvirkning på samfunnet, etter hvert som den autoritet den tiltvinger seg, vender store menneskeskarer vekk fra mørkets og dødens veg og inn på lysets og livets veg.

Etterat det onsdag ettermiddag var gitt rapporter fra De britiske øyer og Cuba, forberedte N. H. Knorr vegen for denne nye bibeloversettelsen med en tale som het «Folkene får et rent språk». Hvis folk skal forstå det Kristus og disiplene sa, må de ha en nøyaktig og ren oversettelse av de kristne greske skrifter. Det var derfor stor jubel og begeistring som hilste Knorrs kunngjøring om at Selskapet Vakttårnet hadde sikret seg og utgitt en bokstavelig oversettelse i moderne tale, som er så ren og nøyaktig at den setter Jehovas navn inn i teksten 237 ganger (og «Jah» 4 ganger), der det med rette bør stå.

Resten av onsdagen var det denne historie-skapende oversettelsen som var konventets alminnelige samtaleemne. Den kvelden holdt Selskapet Vakttårnets visepresident, F. W. Franz, et vitenskapelig foredrag om det gamle greske språk, og viste ved mange praktiske eksempler denne nye oversettelses fortrin når det gjelder nøyaktigheten og språket.

MISJONÆRENES DAG

Den første forpliktelse som blir lagt på en når man skal tjene Gud, er at man gjør en innvielse og symboliserer den ved å la seg døpe i vann. Tallet på dem som blir døpt, er derfor et godt mål på Teokratiets økning. Torsdag ved denne sammenkomsten var det 3381 som ble døpt i et utendørs basseng, til tross for at regnet øste ned på den tiden.

Selv om ettermiddagen og kvelden fysisk sett var våt og klam, ble konventdeltagernes hjerter og sinn gjort lyse og lykkelige av de 95 misjonærene fra alle verdens kanter som fortalte mange gripende opplevelser de hadde hatt i arbeidet med å finne og fø Herrens tapte og isolerte «får». Disse misjonærene har gått gjennom Gilead, reist til sine utenlandske felter, holdt fast på sine tildelte tjenesteoppgaver og var vendt tilbake, ikke for å trekke seg tilbake og slutte å forkynne, men for å være med på denne store internasjonale sammenkomsten. De var ivrige etter å komme tilbake til sine tildelte felter og hjelpe mange andre i disse landene til å lære vegen til livet å kjenne.

AVDELINGSKONTORENES DAG

Fredagens program — morgen, ettermiddag og kveld — var stappende fullt av rapporter fra avdelingstjenerne, 67 i alt, som var kommet fra alle jordens kanter. Da de fortalte om den store økning i tallet på mennesker som har mulighet for å overleve Harmageddon i deres respektive distrikter, var det lett å se at dette virkelig er en sann teokratisk organisasjon som får sitt verdensomfattende arbeid ledet av Kristus Jesus. Dagens gleder ble enda større ved at programmet gang på gang ble markert med utgivelsen av ny litteratur. 25 nye ting ble utgitt, på 16 andre språk enn engelsk. De vil bli brukt i femti forskjellige land til å spre kunnskap om det rene språket.

Utenom programmet kom N. H. Knorr i ettermiddagens møte med en flammende anklage i en tale som het «Overgrep mot besøkende Jehovas vitner på grunn av deres religion. Det amerikanske konvent-vertskap beklager og protesterer». Denne kraftige, glødende protesten var rettet mot visse fanatiske klodrianer blant sjefene i det amerikanske Justisdepartements innvandrings- og fremmed-kontor. Protesten avviste blankt den falske anklage at Jehovas vitner er «ytterliggående pasifister». Som en av Jehovas kristne stridsmenn var Knorr i ypperlig kamphumør, og han pyntet ikke på ordene da han fordømte dette skitne eksempel på dårlig behandling og overlast som 10 000 fromme kristne var blitt utsatt for på grunn av sin religion da de kom til U.S.A.’s grenser. Med jubel og rop vedtok over 70 000 amerikanske vitner for Jehova enstemmig denne klagen og protesten, tok en million eksemplarer av den som nettopp var kommet ut av trykkpressen, og spredte dem snart overalt omkring i New York.

DAGEN FOR KUNNSKAP OM GUD

Selskapet Vakttårnets institusjoner, deres utstyr og deres hjelpemidler, blir vedlikeholdt og brukt som tjenere for Herrens folk i arbeidet med å spre kunnskap om Jehovas ord og hensikt. Lørdag ettermiddag og kveld fikk konventdeltagerne anledning til å høre hvordan radiostasjonen WBBR, trykkeriet og kontoret, Brooklyn Betel og bibelskolen Gilead blir brukt til gagn for det forkynnerarbeid som sprer kunnskapen om Teokratiet til jordens ender.

«Ta til deg livgivende kunnskap» var også oppført på lørdagens program. Det ble holdt av N. H. Knorr, og viste seg å være enda en anledning da Herrens folk ble servert et rikelig måltid med god åndelig føde. Og til dessert var det gjemt en dobbelt overraskelse — den nye innbundne boken «This Means Everlasting Life» [«Dette betyr evig liv»] — både på engelsk og spansk!

Etter å ha mottatt så store gaver fra Herrens hånd om ettermiddagen, var det ingen som ante hva som var i vente for dem som var til stede ved aftenens møte, da F. W. Franz talte om «Nye tingenes ordninger». Det Franz sa i sin innledning, viste seg sannelig å være sant før møtet var over. Han sa at Jehova har ordnet det sånn at en ordning av gode ting leder til bedre og større ting, som til slutt blir gode i en slik grad at det ikke er mer tilbake å ønske.

Før timen var over, rystet Yankee Stadion under den kraftigste og lengste klappsalve i alle de åtte dagene. Herrens rette tid var kommet til å åpenbare at noen av de «sønner» som han skal sette «til fyrster på den hele jord» etter Harmageddon, er av de «andre får». ’Her, i aften, midt iblant oss, har vi en hel del av dem som skal bli den nye jords fyrster!’ kunngjorde Franz, og dermed brøt det løs et vedvarende, stormende bifall, etterfulgt av dyp stillhet da Franz kom fram med bevisene fra Bibelen.

DAGEN FOR LIV I DEN NYE VERDEN

I likhet med den første kristne pioner, Jesus, og i likhet med hans disipler som fulgte den samme pionervegen, er det i dag tusenvis av trofaste pionerer verden over som er opptatt med det samme heltidsarbeidet. Ti brødre fra likså mange av jordens kanter fortalte under morgenmøtet den siste dagen hvordan disse pionerene lever og arbeider for den nye verden og har del i dens økning. Men denne store økningen, påpekte R. L. Anderson, kaller på flere pionerer. Høsten er stor. De som arbeider hele sin tid i høstarbeidet, er forholdsvis få. Det var derfor meget gledelig å se at 1730 besvarte oppropet ved å be om søknadsskjemaer for pionerer, og at 281 av disse fylte dem ut og kom på listen som pionerer under sammenkomsten.

Høydepunktet på hele sammenkomsten nærmet seg. Snart skulle det gis svar på det sterkt bekjentgjorte spørsmålet «Kan du få leve evig i lykke her på jorden?» Ville folk i New York komme og høre denne livsviktige talen? Truende regnskyer formørket himmelen. Klokka ble tre, og ikke en plass sto tom. Utenfor dette New Yorks største stadion, i teltene for bespisningen, på fortauene og i gatene rundt omkring stadion, ventet ytterligere 25 000 mennesker på å få høre svaret gjennom høyttalerne. I husvogn-leiren var det 11 000 til. Alt i alt viste opptellingen at det var 123 707 til stede, i tillegg til WBBR’s store lyttertall! Alle hørte spent på N. H. Knorr da han beviste sitt svar: «Du kan få leve evig i lykke her på jorden!» Det er opp til deg. Slutt å følge den vegen som ledor deg til døden. Velg livet, så du kan få leve! For å gjøre deres glede enda større, fikk alle som var til stede, en liten bok gratis da møtet var slutt. Den inneholdt denne betydningsfulle talen, og det ble delt ut en kvart million eksemplarer av den!

En kort pause, og så kom_ konventtjeneren J. O. Groh og hans assistent, Clarence Newcomb, og ga en rapport om arbeidet bak kulissene med årrangementet og organiseringen av dette det største konvent av kristne som noen gang er holdt på jorden. Så kom avslutningen, en fortrolig tale av Knorr. Gjennom den rettet han denne inntrengende oppfordring til sine brødre: «La ikke dine hender synke!» Nå går det ikke an å slappe av, bli lat eller gi opp. Vend tilbake til deres hjemlige distrikter, dere trofaste Herrens tjenere, for det er ennå mange tusen flere som dere må hjelpe til å bli med i Jehovas voksende nye verdens samfunn. Det var mange som forlot Yankee Stadion søndag kveld den 6. august, som ennå ikke var ferdig med sitt herlige besøk i New York. I flere dager etterpå strømmet tusenvis av konventdeltagere gjennom Brooklyn Betel og trykkeriet. Mandag, tirsdag og onsdag var det 29 460 som besøkte Betel, og 35 081 som gikk gjennom fabrikken, og det de så om seg på alle kanter, var synlige tegn på Teokratiets økning.