Vegen til framgang

Dette er en tale som ble holdt av presidenten for Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap ved eksamenshøytidelighetene for Vakttårnets bibelskole Gilead kl. 15 søndag 30. jull 1950 i Yankee Stadion, New York. Den var den første hovedtalen ved Jehovas vitners 8-dagers internasjonale sammenkomst.

«Da skal du ha lykke på din veg, og da skal du ha stor framgang.» — Jos. 1: 8, KJ.

1. Hva har Jehova ledet? Hvordan skal framgang måles?

JEHOVA leder en regjeringsskole for framgang. Det finnes ikke noe på jorden som er maken til den. Den har vært i virksomhet siden den uteksaminerte en mester-lærer for nitten hundre år siden. Det vidunderlige kursus den tilbyr gjennom ham, er en utdannelse og opplæring for liv i all evighet. Du blir ikke uteksaminert fra denne skolen før du har vist deg verdig til å få retten til evig liv. Det en skal måle en persons virkelige framgang etter, er om vedkommende vinner denne retten. Gjør han det, blir det til ære for skolens lærere og til varig glede og velsignelse for den framgangsrike studenten. Det vi bruker som grunnlag for å måle og vurdere framgang, må være det som har med livet å gjøre, og ikke denne verdens flyktige, overfladiske ting. Han som vant den høyeste form for liv, udødelighet i himlene, sa: «Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Matt. 16: 26) Hvilken større framgang kan en mann eller kvinne oppnå enn den å vinne evig liv i lykke, forat de derved kan tjene den Gud som gir denne prisen? Og kan vi nest etter det ha noen herligere forrett enn å hjelpe andre til å vinne et slikt liv sammen med oss? Nei, ingen. Da blir spørsmålet hvordan vi kan gjøre en slik framgang, og Jehovas teokratiske skole for framgang forsyner oss med svaret.

2. Hvordan kommer vi inn på denne skolen? Hvordan har denne verdens skoler slått feil?

² For å komme inn på denne skolen, må vi overgi oss helt til skolens store leder, Jehova Gud. Vi må fullt ut rette oss etter hans instruksjonskursus og være villig til å lære på den måten han vil. Det betyr at vi må velge å tjene Gud og inngå en overenskomst med ham om å gjøre hans vilje, med et ønske om at hans vilje må skje i alle ting. Vi ønsker at han skal gjøre oss til det han vil, og ikke til det verden synes vi burde være. Etter å ha eksistert i over fire tusen år, har denne verden vist seg å være en uhyggelig fiasko. Den har intet liv med frihet, ro og glede å tilby. Ingen av de skoler den har grunnlagt inntil nå, har greidd å lære sine studenter hvordan de skal oppnå å vinne et slikt liv. De strålende planer verden gjerne vil legge fram for oss i samsvar med sin egen oppfatning av hva som er framgang og suksess, er derfor dømt til å ende i bitter skuffelse. Vår moderne atomalder utgjør i så henseende intet unntak fra alle tidligere tider. Denne verdens dager er talte, og alle de som studerer og arbeider for å gjøre framgang i denne verden, vil sammen med den forsvinne i ødeleggelsen.

3. Hva er Jehovas ønske for dem som kommer inn på hans skole?

³ Men Jehova Gud ønsker at hans studenter skal finne en evig bolig i den frie nye verden som han skaper, og som aldri skal forsvinne. Dette er hans ønske for oss som begynner på hans skole. Hans elskede Sønn Jesus sa: «På samme måte ønsker ikke min Far, som er i himmelen, at en eneste av disse små omkommer.» (Matt. 18: 14, NW) Han vil gjerne vi skal få del i evig liv i den kommende verden, og han vet akkurat hvilket studium, hvilken opplæring og hvilken virksomhet som må til forat vi skal greie det. Det er derfor absolutt nødvendig at vi adlyder hans vilje som Lærer.

4. Hvordan ble denne regelen for framgang understreket når det gjaldt Josva?

⁴ Denne regel for framgang ble understreket for lang tid siden. Profeten Moses skulle snart gå opp på Nebo-fjellet for å få se Løftets land med melk og honning, og så dø. Men før han skiltes fra israelittene, førte han dem inn i en troskapspakt med Jehova Gud og sa: «Hold derfor denne pakts ord og gjør etter dem, så I kan ha lykke i alt hva I gjør.» (5 Mos. 29: 1—9, KJ) Gjennom Moses ga Jehova Gud lovens bok til israelittene. Han utnevnte Moses’ trofaste tjener Josva til å etterfølge ham og lede Israels folk inn i Løftets land. Josvas framgang og suksess som Moses’ etterfølger kan vurderes når vi ser hvordan han ledet Guds paktsfolk over Jordan-elva i triumf, og hvordan han slo ned og rensket vekk de fiender som da var i besittelse av landet. Når Josva kommer tilbake i oppstandelsen fra de døde, og du spør ham hva som var grunnen til hans framgang, da vil han fortelle deg at det var lydighet mot disse ord som Jehova Gud sa til ham: «Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre etter hele den lov som Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke av fra den, hverken til høyre eller til venstre, så du kan gå viselig fram i alt det du tar deg fore! Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på din veg, og da skal du ha stor framgang.» — Jos. 1: 7, 8, siste vers fra KJ.

5. Hva består vegen til framgang i, lfølge disse ordene til Josva?

⁵ Dette avgjør saken for oss: Vegen til stor framgang består i at vi viser lojal lydighet mot vår guddommelige Lærer, Jehova. Men for å kunne være lydige, må vi gjøre oss kjent med hans vilje. Han har gitt oss sitt skrevne ord, men vi må grunne på det dag og natt forat vi kan skjønne hva hans vilje er med oss, hvilket arbeid han vil ha oss til å gjøre. Dette ord må ikke vike fra vår munn, men vi må holde det på tungen og snakke om det med andre og forkynne det for andre, så de kan bli ledet til framgang. Vår kjærlige Lærer er alltid rede til å hjelpe oss til å få vite hva hans vilje er og lære sannheten å kjenne. Han holder øye med våre handlinger når vi prøver å gjøre hans vilje, og er alltid klar til å lede oss. Han forsikrer oss: «Jeg vil lære deg og vise deg den veg du skal vandre; jeg vil gi deg råd med mitt øye [over deg, AS]. Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til deg.» (Salme 32: 8, 9) Hvis vi har bedre vett enn en hest eller et muldyr, vil vi komme villig til vår store lærer Jehova Gud og se hen til ham for å få veiledning og undervisning. Da vil vi alltid prøve å gjøre det han lærer oss, for vi vet at hans øye er over oss for å legge merke til hvordan vi gjør det, og rette på oss når vi gjør feil. Derved holder han oss vekk fra den urette veg, som fører oss i ulykke. Vi kan ikke ha en mer hengiven lærer enn ham, en som så oppriktig og kjærlig interesserer seg for sine elevers varige velferd og har omsorg for deres endelige framgang og suksess.

6. Hvilken elev bør vi etterligne for å være sikker på å ha framgang? Hvorfor det?

⁶ Jehovas elskede Sønn Jesus Kristus er den største elev han har hatt, og hvis vi etterligner hans eksempel, kan vi være sikker på å greie oppgavene akkurat som han gjorde. Jesus hadde helt og fullt gått inn på å gjøre det hans Far og Lærer viste var Hans vilje og tale det Han lærte ham å si i denne verden. Fordi han gjorde sin Fars vilje til det ytterste, ble han løftet opp med hender og føtter naglet til en torturpel. Dette var naturligvis ingen framgang i verdens øyne. Men det beviste at Djevelen var en løgner da han sa at ikke noe menneske kunne være helt trofast mot Gud i denne verden, og det viste Jesu fullkomne ustraffelighet og lydighet mot Gud som den høyeste Hersker over alle ting. Derfor sa Jesus til jødene: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere vite at jeg er han, og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ, men taler dette akkurat slik som Faderen har lært meg.» (Joh. 8: 28, NW) Jesus innrømte at han ble undervist av sin Gud og Far, og skal vi følge i hans fotspor, betyr det at vi må ha den samme Lærer som han hadde. Denne verdens mennesker føler seg stolt over å ha gått på en bestemt skole eller høyskole, og over å ha hatt visse berømtheter som lærere. Men vi kan ikke få en større og mer kompetent lærer enn Jehova Gud, og heller ikke en høyere skolegang enn den han gir, for den leder til sikker framgang og suksess.

7. Gjennom hvem må vi komme inn på denne skolen, og hvorfor? Hva må vi gjøre etterat vi er blitt undervist?

⁷ Fordi Jesus var trofast, sendte Jehova ham ut i denne verden for å undervise oss. Derfor må vi bli Jesu disipler eller lærlinger. Vi kan ikke komme inn på Jehovas skole for framgang uten gjennom Jesus, for han sa: «Jeg er vegen og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Derfor er hele Jehovas skolevesen blitt organisert med Jesus Kristus som den viktigste lærer under Jehova Gud selv. Og liksom Jehova lærte Jesus, forat han kunne undervise andre, sånn må også vi undervise andre etterat vi selv er blitt undervist. Gud tar oss inn på sin skole i en uselvisk hensikt. Det er ikke en skole der det bare undervises teoretisk, nei, den er høyst praktisk anlagt. Grunnen til at vi går der, er at vi skal lære å gjøre det som er i harmoni med vår Skaper og kunne undervise andre, forat de også kan vinne liv fra Gud gjennom Jesus Kristus.

Å HOLDE VED MED DETTE

8. Hvorfor må vi alle sammen, også de som er uteksaminert fra Gllead, bli stående i denne skolen nå og fortsette våre studier?

⁸ Denne verden og dens usynlige hersker, Djevelen, motstår Guds vilje. Det er midt i denne verden vi må leve akkurat nå, men, Gud være takk, det er nå bare en «kort tidsperiode» igjen før Djevelen og hans verdens herrer i dette mørke blir bundet og ryddet av vegen. Men i den gjenværende ’korte tidsperiode’ da verden ennå står, må vi leve i den, og av den grunn må vi fortsette våre studier og vår utdannelse ved den guddommelige skole. Vi kan ikke tillate oss å slutte der eller skulke. Vi kan ikke tillate oss å bli utvist derfra på grunn av dårlig oppførsel, opprørskhet mot våre Lærere og upålitelighet. For å bli lønnet med framgang må vi fortsette vårt studium av Guds ord, og også fortsatt arbeide med å undervise andre. Noen av oss kan som heltidstjenere for Gud få den forrett å gå på Vakttårnets bibelskole Gilead, bli uteksaminert derfra og få et diplom for å ha fullført studiet med utmerkelse. Dette har vært til stor velsignelse for alle slike studenter, og det har gitt dem et stort fortrin når det gjelder å forstå Guds vilje og å kunne studere hans ord og undervise andre. Men selv for slike studenter betyr ikke dette slutten på studiet og skolegangen. Nei, det er begynnelsen til et liv med større ansvar overfor Gud. Gileadstudentene og alle vi andre må fortsette i den store skole Jehova Gud leder ved Kristus Jesus, og som står åpen for oss alle. I denne guddommelige institusjon må vi alle fortsette våre studier så lenge vi befinner oss i denne onde, fiendtlige verden, forat vi ikke skal bli ødelagt sammen med den.

9. Når blir det avgjort om vi har hatt en framgang som leder til evig liv, som Paulus viste?

⁹ Det er ikke endelig avgjort om vi har hatt en framgang som leder til evig liv i den nye verden, før vi har fullendt vår løpebane i denne gamle verden og har bevart Guds godkjennelse helt til siste slutt. Det var først ved slutten at apostelen Paulus for sin egen del kunne si: «Den rette tid for min fritagelse er meget nær. Jeg har kjempet den rette kamp, jeg har løpt løpet til slutten, jeg har bevart troen. For øvrig har jeg rettferdighetens krone i vente, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på hin dag.» — 2 Tim. 4: 6—8, NW.

10. Hvorfor må også de som er uteksaminert fra Gilead og har fått sitt diplom, fortsette å studere etterpå? Hvordan må vi studere, foruten ved personlig studium?

¹⁰ Gileadstudenter må følgelig drive på med sine studier og derved gjøre praktisk bruk av den opplæring de så gavmildt har fått gjennom Jehovas organisasjon. De må nå studere for seg selv. De er ikke lenger under presset av Gilead-skolens timeplan, de står ikke lenger overfor skriftlige prøver, det gjelder ikke lenger å få en karakter så de kan fortsette kurset, nei, nå gjelder det å fylle de krav som blir stilt dem i det store undervisningsarbeid de må utføre etterat de er ferdig med skolen. Det endelige mål er ikke å bli uteksaminert fra en slik skole og kunne vise fram et diplom. Det store mål for all den skolegang Jehova gir gjennom Jesus Kristus, er at du greier å frelse din egen sjel og hjelper til å frelse andres. Alt dette har sin del i å opphøye Jehova som en Far som gir liv til lydige barn som er knyttet til ham i hengivenhet, og som er en ære for ham. Til dem sier han: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» (Ordspr. 27: 11) Det er ikke bare ved at vi hjemme hos oss selv personlig studerer Bibelen og Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps litteratur, at vi gjør framskritt i vårt studium i den himmelske Fars ord. Vi gjør det også ved at vi «ikke unnlater å komme sammen», men «oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg». (Hebr. 10: 25, NW) Det er lærerikt og fordelaktig å gå på en offentlig eller privat skole sammen med andre elever. At vi kommer sammen med våre medkristne til studium, bønn og instrukser for tjeneste på feltet, har også sine uvurderlige fordeler. Hvis vi får del i våre Læreres storhjertede ånd, vil vi elske å være sammen med mennesker som studerer og får opplæring sammen med oss i den samme guddommelige skole.

11. Hva må vi gjøre etter de timene vi studerer?

¹¹ Men i likhet med Gileadstudentene kan heller ikke vi gi opp våre studier så snart vi er ute av skolen eller ute av klasseværelset. Når vi lukker igjen biblene og de bibelske hjelpebøkene våre etter et personlig studium, eller når vi forlater et møtested og skilles fra våre medkristne, da må vi ikke glemme det vi har lært. Det ville være et sløseri med tid, penger og tankearbeid. Vi må grunne på disse tingene, gjøre bruk av dem når vi står overfor dagliglivets problemer og også forkynne om dem til andre. Vi må la den kunnskap vi har fått, komme til anvendelse, som det er skrevet: «Vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.» (Jak. 1: 22) Ha alltid for øye det opphøyde formål med din skolegang under Jehova Guds og Jesu Kristi formynderskap. Dette formål er at vi etter studietimene skal gjøre Guds gjerning til ære for ham og til frelse for oss selv og andre. Og dette er vi nødt til å gjøre midt i en uvennlig verden. Husk, en stor del av vår egen opplæring får vi ved at vi prøver å undervise andre.

FORLAT IKKE DIN MORS LÆRE

12, 13. Hvorfor må vi være modige, i likhet med Josva? Hvis støtte er lovt oss, og på hvilke betingelser?

¹² Da Josva marsjerte over Jordan-elva og inn på fiendtlig område, hadde han behov for stort mot og en urokkelig hengivenhet overfor Jehovas hensikt. Det er på samme måte med oss nå. Vi marsjerer i dag fram til det arbeid vår store Lærer har utdannet oss til gjennom Jesus Kristus, og vi gjør det i en verden som er full av fiender. Vi vet hva vi er blitt opplært til å gjøre, men det vil ikke lykkes oss å gjøre det i vår egen styrke og etter vår naturlige vurdering av forholdene. Vi trenger ledelse, hjelp og støtte fra Ham som sender oss ut fra sin teokratiske skole. Han glemmer oss ikke etterat han har sendt oss ut. Han er sterkt interessert i hvordan hans elever bruker den dyrebare kunnskap han har gitt dem gjennom sin teokratiske organisasjon under Kristus. Han har lovt å være med dem, men bare dersom de utfører hans befalinger og handler på den måten de er blitt lært opp til. Han vil naturligvis ikke være med dem som blir ulydige og ikke er hans ords gjørere. Den fiendtlige verden prøver å få oss til å handle og leve i strid med den guddommelige lære, sånn at hele vår skolegang skal ha vært til ingen nytte, bare et sløseri med Guds godhet. Av den grunn har vi i enda større grad behov for å være fryktløse og holde oss nøye til det Gud har befalt oss og lært oss. Han garanterer oss ikke lykke og stor framgang i sin tjeneste hvis vi gjør noe annet.

¹³ Men én ting kan vi være sikker på: Han har ikke sendt oss ut på en fruktesløs misjon. Han kommer til å gi oss lykke og stor framgang hvis vi utfører hans ord; for hans ord vender aldri tomt og uoppfylt tilbake til ham. — Es. 55: 11.

14. Hva gir Gud oss undervisning gjennom? Hvordan vil den, i likhet med ham, være med oss på vår veg framover, og på hvilke betingelser?

¹⁴ Forat det skal lykkes oss å vinne evig liv, må vi høre på Guds undervisning gjennom hans teokratiske organisasjon og holde oss til den, selv under sterkt prøvende forhold. Gud taler til sine elever som barn, og sier: «Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære [lov, AS]!» Den himmelske Far ligner her den organisasjon han bruker til å undervise sine barn, med en kvinne, en mor som er sin mann og deres barn meget hengiven. (Ordspr. 1: 8) Den himmelske Far vil vi skal ha respekt for hans undervisnings-organisasjon, og derfor sier han: «Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en veg til livet.» (Ordspr. 6: 20, 23) Hvis vi bevarer vår fars tilrettevisning og bud, vil ikke bare han være med oss, men også hans «kvinne», vår «mor». Enhver normal kvinne er sterkt knyttet til barna sine. Jehova, som skapte kvinnen, spør: «Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.» (Es. 49: 15) Guds kvinne, hans teokratiske organisasjon, er lik ham. Hun glemmer aldri sine barn, dem som hun lærer opp og gjør til vitner og representanter for sin ektemann, den høyeste Gud. Vi bør vise vår kjærlighet til henne ved ikke å forlate vår mors lære. Det ville være uforstandig å oppgi hennes lære og behandle den med forakt. «En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.» — Ordspr. 15: 20.

15. Hvorfor er det uforstandig å tro at en kan greie seg uten organisasjonen? Hvilken synd og mangel på respekt gjør en seg da skyldig i?

¹⁵ En som tror han kan greie seg uten Guds organisasjon og kan studere Bibelen på egen hånd og kan gjøre Guds arbeid slik han selv finner for godt, helt uavhengig av all organisasjon, er meget uforstandig. Han mangler fullstendig forståelse av hvordan Gud har gått fram overfor sine tjenere i fortiden. Vi må ikke glemme at Gud underviser oss gjennom sin organisasjon, sin kvinne, vår mor. Han respekterer sin kvinne og setter pris på det arbeid hun gjør for Hans sønner og døtre. Derfor liker han ikke at en som bekjenner å være kristen, viser mangel på respekt for «moder»-organisasjonen. Å la være å vise henne respekt, er det samme som å la være å vise Jesus Kristus respekt, for Gud har gjort denne elskede Sønn til hode for den teokratiske organisasjon. Den som plyndrer organisasjonen for den respekt som tilkommer denne symbolske mor, arbeider på å ødelegge organisasjonen, ikke på å bygge den opp. Han gjør seg skyldig i synd mot hennes guddommelige ektemann, vår himmelske Far Jehova. Det du gjør mot henne, gjør du mot ham. «Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.» Og den store ødelegger er Satan Djevelen. (Ordspr. 28: 24) La oss derfor ikke plyndre og ødelegge, men heller vise vår mor kjærlighet og respekt ved aldri å forlate hennes lov og lære som Djevelen gjorde. La oss alltid være lydige mot henne, og være det som overfor Jehova, hennes ektemann og hode.

16. Hvordan er hun en kvinne som er verdig til å være vår mor?

¹⁶ Hun er en aktverdig kvinne. Hun driver ikke utukt eller hor med Djevelen, og vi er ikke uekte barn når vi bekjenner at hun er vår mor. Hun er teokratisk underordnet sin ektemann, den høyeste Gud. Vi kan derfor stole på at hun vil lede oss på veger som er velbehagelige for Jehova, det evige livs Giver. Hun har kjærlig omsorg for Hans barn, og hun sørger for dem ved å bruke alle sine organisasjonsmessige midler og krefter til beste for dem. Det en og tredevte kapitel i ordspråksboken ligner henne med en god kvinne. Den skildring som her gis av en slik kvinne, inngir tillit til organisasjonen og hjelper oss til å elske og verdsette den.

17. Hvem ble denne skildringen av henne gitt til? Hva viser den i hovedsaken?

¹⁷ Denne skildringen ble gitt til kong Lemuel. Hans navn betyr «den som tilhører Gud» eller «hellig for Gud». Det var hans egen mor som skildret den gode kvinne for ham. Som mor til en konge har hun stillingen som dronning for sin store ektemann, evighetens konge Jehova, Faderen til «kongene på jorden». Hun kan derfor oppdra og undervise konger, så de blir hellige for Gud. Ved den skildring hun gir, viser hun hva vi bør se etter hos Hans teokratiske kvinne eller organisasjon. «En forstandig kvinne er en gave fra [Jehova]», og den teokratiske kvinne eller organisasjon er Hans skaperverk, og ble skapt for å være mor for oss. — Ordspr. 19: 14.

18. Hva advarer hun dem imot? Hvordan gir hun dem mat?

¹⁸ Hun viser lojalitet mot sin mann og advarer sine barn mot overdreven nytelse av rusdrikker, drikker som sløver og bedøver våre åndsevner og sanser. Hvorfor? Jo, forat ikke hennes barn skal bukke under, miste sitt sunne sinn og glemme Guds lov. (3 Mos. 10: 8—11) Hun bygger opp sine sønners og døtres vekst og styrke ved å gi dem mat. Det gjør ikke noe at hun til sine tider må hente maten langveisfra, i likhet med handelsskip som kommer fra fjerne havner. For å gi mat til hennes barn i avsidesliggende områder eller fjerne land, etterligner derfor Selskapet Vakttårnet henne ved å bringe arbeidere fra fjerntliggende steder til bibelskolen Gilead. Deretter sender det disse misjonærene tilbake, eller til andre fjerntliggende steder, så hun ved å bruke dem kan gi alle sine barn åndelig føde og næring. Hun gir alle dem som tjener henne, mat og styrke til arbeidet, enten de direkte er hennes barn eller ikke, for det står skrevet at hun gir «en porsjon til sine tjenestepiker». (Ordspr. 31: 15, KJ) Hun står opp tidlig mens det ennå er mørkt, for å ha maten ferdig tidsnok til alle sine husfolk.

19. Hvordan kler hun dem?

¹⁹ Ved siden av å gi barna sine mat, sørger hun også for at de har klær. Hun tilvirker stoffer som hun kan kle dem med, forat de kan vise seg med et gudfryktig, kristent kjennemerke som de aldri behøver å skamme seg over. Hun kler dem med identiteten som vitner for hennes ektemann, Jehova. Derfor «frykter [hun] ikke sneen for sitt hus», for hun vet at Guds folk er godt kledd til å bære denne verdens kalde hat. Hun sørger alltid for deres framtidige ve og vel, og tenker på hva de vil trenge i den kommende tid, og derfor «ler [hun] av den kommende tid», fordi hun har skaffet det de trenger.

20. Hvordan holder hun øye med hvorledes det går til i hennes hus?

²⁰ Hun «holder øye med hvorledes det går til i hennes hus». Derfor er det et ordentlig, velstelt, arbeidsomt og gudfryktig hus, som det er en velsignelse å tilhøre. I den stilling hun står, kan det av og til bli påkrevet at hun bruker riset og tukter et av barna sine eller alle sammen. Men om hun lot oss gå vår egen veg, ville det aldri gi oss varig framgang eller være til ære for hennes organisasjons-metoder. Hun vet at «ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam». (Ordspr. 29: 15) Hun ønsker ikke å få skam av måten hun har oppdratt Guds barn på, og hun ønsker ikke at vi skal være ham til sorg eller vanære. Samtidig «opplater [hun] sin munn med visdom, og kjærlig formaning [lov, KJ] er på hennes tunge». (Ordspr. 31: 26) Ved tukt og kjærlige råd gir hun derfor en forstandig undervisning og opprettholder Guds lov.

21. Hva er det som gjør henne vis og god? Hvordan underviser hun i kjærlighet?

²¹ Verden synes kanskje ikke hun har noen ynde eller noen vakre trekk i sin organisasjons oppbygning og virkemåte, og den gjør narr av hennes primitive enkelhet, som er et karakteristisk trekk fra apostlenes dager. Men hun frykter Jehova, og det er det som gjør henne vis og god og vinner henne varig pris fra Ham. Hun har stor kjærlighet. Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige, og på den måten oppdrar hun sine barn til å vise gavmildhet og nestekjærlighet. Hun vil ha dem til å dele med andre de åndelige velsignelser de får fra sin himmelske Far, ved at de gir de fattige og trengende den føde som Rikets sannhet utgjør, og kler dem med klær som identifiserer dem med hans konge. — Ordspr. 31: 30, 20.

DE SYNLIGE REPRESENTANTER ER LIK HENNE

22. Er Gilead eller Selskapet Vakttårnet vår åndelige mor? Hvem er det da, og hvorfor? Hvilke barn er hun interessert i?

²² I denne verden er det alminnelig å bruke det hedenske uttrykket «alma mater» (fostermor) om et gymnasium, en høyskole eller et universitet som en person tar eksamen ved. Men Vakttårnets bibelskole Gilead er ikke den store moderorganisasjon for Gileadstudentene. Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap er ikke den store moderorganisasjon for Jehovas vitner, som har fått sannheten gjennom det og nå samarbeider med det verden over, ved at de bruker det som en juridisk og forretningsmessig tjener og som et rådgivende, styrende organ. Nei, som Jehovas vitner representerer vi noe større enn disse små, synlige organisasjonene. Den store «mor» er Jehovas universelle organisasjon, som han skapte og som han er en trofast ektemann for. (Es. 54: 5; Gal. 4: 26) Gjennom henne frambringer han sine elskede barn som skal tjene hans hensikt. Gjennom henne gir han lover og undervisning, drar omsorg for oss, leder oss og sørger for vårt ve og vel med vårt evige liv for øye. I henne finner vi alle den gode kvinnes egenskaper, som kong Lemuel fikk en så vakker skildring av. Og nettopp nå, mens Guds rike er det spørsmål som overskygger alt annet, er hans «kvinne» særlig opptatt med å frambringe levningen av Jesu Kristi kongelige ’lille hjord’ som konger sammen med ham i himmelen. Men hun er også interessert i de mange, mange «andre får», som til slutt skal bli hennes jordiske barn i Guds bilde og likhet. Hennes hjerte er så stort at det nå rommer kjærlighet til dem alle, og hun samler alle disse «andre får» i sitt varme, kjærlige skjød. — Luk. 12: 32; Joh. 10: 16.

23. Hvilke organisasjoner på jorden legger for dagen hennes egenskaper? Hvorfor?

²³ Men det vi ser illustrert i Guds kvinne, hans himmelske universelle organisasjon, bør vi også se i hans synlige organisasjon. Hvorfor? Fordi hans høyere, større universelle organisasjon bruker den som sitt jordiske redskap. Det er derfor vi kan iaktta disse moderlige egenskapene, disse egenskaper og handlinger som kjennetegner en god kvinne, i Vakttårnets bibelskole Gilead og i Vakttårnets Bibel- og Traktat-selskap. De bekjenner jo at de representerer og tjener Guds kvinne. Vi takker Gud for at han har tilveiebrakt dem og bruker dem. Vi står derfor opp i ærbødighet og priser hans trofaste organisasjon, hans majestetiske «kvinne» i himmelen som kjærlig gir oss alt dette fordi vi er Guds barn. — Ordspr. 31: 28.

24. Hva er da vegen til framgang? Hva bør vi derfor holde oss i kontakt med?

²⁴ Hvis vi har forståelse av alle disse sannheter, hva skal vi da si er vegen til framgang? Alle de eksempler og all den undervisning som finnes i Guds ord, samstemmer i at det er den veg som kjennetegnes av trofast, kjærlig lydighet mot Gud og mot de bud han gir gjennom sin teokratiske organisasjon. Hold dere derfor i kontakt med den sentrale organisasjon, Guds teokratiske «kvinne». Hold dere i harmoni med den ved å godta de regler og instrukser for teokratisk organisering som Gud gir oss gjennom den. Forlat dem aldri, men vær lærvillige, som tillitsfulle barn. Hold fast på Bibelen.

25. Hvor bør vi tjene Gud? Hvor lenge, og hvordan?

²⁵ Tjen Gud der han setter deg. Husk at den store leder for organisasjonen kjenner sitt verktøy eller sine redskaper. Han vet hva for et han skal bruke, og hvor og hvordan han skal bruke det. Så la ham bruke deg når han utvelger deg. Hvis han utvelger deg, er det aldri tilfeldig eller uoverlagt. Gå til det distrikt eller den stilling han tildeler deg. Vis at du passer til den plassen du er satt i. Arbeid i enhet med organisasjonen som et hele. Skulle du bli tuktet, så dra full nytte av det, så du kan opptre på en riktig måte. Utfør instruksene med all respekt for den store «moder»-organisasjon, og gå aldri fra ditt tildelte arbeid av egen vilje. Bygg opp dine evner og muligheter til å utføre arbeidet ved å holde på med det og gjøre deg bedre og bedre kjent med det. Ta til deg den organisasjons-instruks apostelen ga til den unge tilsynsmann Timoteus: «Tenk på dette, lev i dette, forat din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 15, 16.

26. Hva viser du deg da verdig til å være, og hva får du del i?

²⁶ På denne måten viser du deg verdig til å være et Guds barn ved hans «kvinne». Du viser hva han kan gjøre deg til ved sin undervisning gjennom sin «kvinne». Derved vil du sammen med Jesus Kristus få ha en del i å hevde Jehovas rettmessige herredømme over alle fornuftbegavede skapninger som lever i universet. Det er dette som betyr den største framgang for deg i hele din framtidige levetid.