’En tid, tider og en halv tid’
1. Hvilke skriftsteder hjelper oss til å avgjøre hva det menes med en «tid», og hvorfor kan det ikke bety en periode på 360 år?
DET er alminnelig godtatt at en «tid» hentyder til ett år. Det betyr derfor ’ett år, to år og et halvt år’, eller tilsammen tre og et halvt år. Bekreftelse på denne måten å regne en «tid» på finner en i den inspirerte bruk av uttrykket i Åpenbaringen 12: 6, NW: «ett tusen to hundre og seksti dager,» og etter Bibelens regnemåte er dette tre og et halvt år. I Åpenbaringen 11: 2 blir det også sagt om den «hellige by» at den blir nedtrampet i førti-to måneder. Tidligere tiders bibelforskere har regnet ut denne perioden ved å regne én dag for ett år, og får da at den er 1260 år. Det finnes imidlertid ikke noen fornuftig støtte for denne slutningen, og disse under kan ikke finne sted før etter 1914, men må inntreffe innenfor vårt slektledds levetid. Det er bibelsk og riktig å forstå ’tid, tider og en halv tid’ som en periode på 1260 bokstavelige dager, eller tre og et halvt år.
2. Hvorfor skulle nasjonene rase i de 1260 dager?
2 Den synlige del av organisasjonen gjenspeiler den usynlige dels ånd og virksomhet. Jesus sa: «Dere er av deres far Djevelen, og dere ønsker å gjøre deres fars lyster.» (Joh. 8: 44, NW; sammenlign med Jakob 3: 17) Demonene inspirerer herskerne til å utføre deres befalinger. (Åpb. 16: 13, 14, NW) Da krigen brøt ut i himmelen i 1914 og tidsfristen for hedningenes herredømme over Guds folk løp ut, begynte nasjonene å rase i en krig som direkte eller indirekte berørte alle folkeslag. Ved slutten av de 1260 dager ble krigen stoppet i den spesielle hensikt at Rikets arbeid skulle kunne komme i gang.
TRENGSLER I DE 1260 DAGER
3, 4. Hvordan oppfyller Herrens folks erfaringer under og ved slutten av «en tid og tider og en halv tid» de profetiske ord 1 Daniel 12: 7?
3 Før 1914 hadde de trofaste tjenere forkynt at «hedningenes tider» skulle ende det året. La oss nå se på hva som hendte i disse 1260 dagene. Disse Daniels dager må ikke forveksles med Åpenbaringen 12: 6, 14, der det står: «Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, forat de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager. Og den store ørns to vinger ble gitt kvinnen, forat hun skulle fly ut i ørkenen til sitt sted; der er det hun skal få sin mat i en periode og perioder og en halv tidsperiode, borte fra slangens ansikt.» (NW) Her tjener disse versene bare til å vise at ’en tid, tider og en halv tid’ svarer til 1260 bokstavelige dager. Disse dagene i Åpenbaringen 12: 6, 14 begynte etterat Satan var kastet ut av himmelen, mens derimot de 1260 dager i Daniel 12: 7 begynte ved enden av hedningenes tider, omkring 1. oktober 1914.
4 De faktiske forhold i samband med Jehovas folk passer så mirakuløst inn her at det ikke kan være noen tvil hva oppfyllelsen av denne profetien angår. Jehovas «hellige folk» skulle være atspredt og knust av fienden i tre og en halv «tid» eller 1260 dager, og etter denne tiden skulle fiendens makt over dem ende eller ta slutt. (Matt. 24: 9—12, NW) Akkurat til den bestemte tid ble profetien oppfylt. De 1260 dager begynte da hedningenes tider endte, omkring 1. oktober 1914, og skulle derfor utløpe omkring 1. april 1918, hvoretter fiendens makt skulle være brutt. Dette viser at Satan Djevelen på dette tidspunkt var blitt kastet ned fra himmelen, og at Kristus Jesus var kommet til Guds tempel for å holde dom. Den voldsomme forfølgelse som satte inn på den tiden, forandrer ikke noe på dette. I begynnelsen av februar 1918 ble mange av Jehovas folk i Canada grepet og kastet i fengsel. Den samme måneden fjernet sannhetens fiender bøker og private papirer fra Selskapets hovedkontor i Bropklyn. Den 7. mai ble det gitt ordre til å arrestere Selskapets styremedlemmer, og 15. mai ble de framstilt i retten. De ble anklaget, erklært skyldige og dømt til lange fengselsstraffer, og 20. juni 1918 ble de ført til fengslet. Samtidig ble mange andre av Herrens salvede arrestert og fengslet, Selskapets hovedkontor i Brooklyn ble fullstendig nedlagt, alle forbindelser mellom hovedkontoret og avdelingskontorene ble brutt, og Jehovas folks tjeneste med å forkynne evangeliet over hele jorden ble så godt som stoppet.
5. Hvordan var de trofastes tilstand i de 1260 dager? Hvilken annen holdning ble lagt for dagen av dem som samarbeidet med dem?
5 Det var en tid med motgang og bekymringer, for det var ikke bare de virksomme onde krefter som grep forstyrrende inn i vitnearbeidet, men det ble også hindret på grunn av den fryktsomhet noen av Guds folk la for dagen. Andre var skuffet over at 1914 ikke hadde brakt det de hadde ventet, for de befant seg fremdeles på jorden og ikke i himmelen. Mange var selviske og tenkte mer på seg selv enn på Guds arbeid, og noen av Herrens folk ga etter for fienden uten å kjempe for sin rett til å tilbe Jehova Gud. Men de få trofaste og lojale fortsatte så godt de kunne å trøste og fø fårene. Man undersøkte meget omhyggelig om Bibelens kronologi angående 1914 var korrekt, og også om «tidenes tegn» virkelig var dem man skulle speide etter. I denne tiden ble det gjort svært lite vitnearbeid, og det som ble gjort, var i en «kledd i sekk»-tilstand. Vitnene var ikke fylt med stor fryd og glede over at Riket var opprettet, men «kledd i sekk» beklaget de sin tilstand, da de ikke øynet noen befrielse. I de 1260 dagene var de sannelig i en uviss og engstelig tilstand, og ved slutten av disse dagene ble de så utsatt for hat og stor forfølgelse.
DE «TO VITNER»
6. Hvordan bekrefter Åpenbaringen 11: 3 tidsperioden på 1260 dager, og hva er oppfyllelsen av den gjerning som ble utført av de to vitner som var kledd i sekk?
6 Legg nå merke til andre stadfestende beviser i forbindelse med denne tidsperioden: «Jeg vil få mine to vitner til å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager kledd i sekk.» (Åpb. 11: 3, NW) De «to vitner» er det motbilledlige Elias-Johannes døperen-arbeid, og det at de blir ført inn i bildet på den tiden, er betydningsfullt, for det hjelper oss til å forstå Daniels profeti. For nesten sytti år siden forklarte Vakttårnets moderorgan The Watchtower for november 1883 for Guds folk at Elias og Johannes døperen var forbilder på et stort arbeid som skulle utføres ved enden på denne tingenes ordning, og som også skulle gjøres før 1918. De brødre som tjente Jehova i denne perioden, gjorde det med tro på at de tok del i dette forbilledlige arbeid. Denne edle, verdifulle og trofaste tjeneste ble avbrutt i 1918. Det er styrkende for vår tro å huske at selv Elias flyktet for truslene fra den onde dronning Jesabel av Israel og søkte tilflukt på Horebs berg, og derved ble det en midlertidig avbrytelse i hans arbeid. (1 Kong. 19: 1—14) Etter denne avbrytelsen vendte Elias tilbake til arbeidet, og hans tjeneste endte til slutt ved at han ble tatt bort i en ildvogn. Johannes døperens tjeneste derimot endte da han ble fengslet og halshogd. (Matt. 14: 1—12) Likedan var det med det motbilledlige arbeid som ble gjort fra 1878 til 1918. Det endte i en trengselstid, med fengsling og ved at arbeidet ble drept. Det var en oppfyllelse av skriftstedet: «Villdyret som stiger opp av avgrunnen, skal føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.» — Åpb. 11: 7, NW.
7. Hva kan vi derfor slutte oss til med hensyn til begynnelsen og slutten på denne tre og en halv tids periode, og hva er det fremtredende trekk ved dens avslutning?
7 Denne perioden på 1260 dager (’tid, tider og en halv tid’) fikk sin oppfyllelse fra oktober 1914 til april 1918. I løpet av den tiden ble den store fyrste Mikael (Herren Jesus) konge og satt på tronen i himmelen, og tok seg av Rikets arbeid og befrielsen av sine trofaste tjenere fra den babyloniske trelldom. Han gikk til avgjørende aksjon mot fyrsten over mørkets makter og over denne onde verden, og fjernet med makt denne onde fyrste fra hans opphøyde stilling, idet han ikke bare avsatte ham, men også kastet ham og alle hans onde engler ut av himmelen. Han brøt hans makt, slik at han ikke lenger kan atspre Guds barn. Tiden er virkelig kommet da disse ting skal skje: «Det skal ikke være noen utsettelse lenger; .... Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap som han kunngjorde for sine egne slaver, profetene, [er] i sannhet blitt fullbyrdet.» (Åpb. 10: 6, 7, NW) «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» — Matt. 24: 14, NW.
1290 DAGER
8. Hvordan og når ble det stadige brennoffer tatt bort og den ødeleggende vederstyggelighet stilt opp?
8 Vi leser videre i Daniel 12: 11 (AS): «Og fra den tid da det stadige brennoffer blir tatt bort og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt opp, skal det være ett tusen, to hundre og nitti dager.» To store under skjer innenfor denne perioden: 1) «Det stadige brennoffer blir tatt bort», og 2) «den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt opp». Vi har sett at ved slutten av den 1260-dagers perioden ble de motbilledlige vitnene, Elias og Johannes døperen, slått i hjel, og således ble det «stadige brennoffer», den offentlige lovprising av Gud, tatt bort, men dette betydde ikke enden på de enkeltes senere tjeneste. Satan og hans redskaper trodde uten tvil at det ville sette en stopper for vitnenes virksomhet og deres erklæringer imot hans onde organisasjon og avsløringen av hans falske religioners hyklerske tjenere. Men han regnet ikke med Guds makt. Det gjør Satan i virkeligheten aldri, for han er så selvisk og full av egoisme at han bare har tanke for sine egne djevelske planer, og derfor er han blind for åpenlyse kjensgjerninger. Hans stilling var nå den at hans virkeområde var begrenset til jorden, og han hadde ikke lenger adgang til himmelen. Ja, han hadde hatt en plass der oppe, men nå var det forbi. Av den grunn bestemte han seg til å prøve å befeste sitt tyranniske, opprørske diktatur blant nasjonene på jorden. Derfor lyder advarselen: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere i stor vrede, for han vet at han har en kort tidsperiode.» (Åpb. 12: 12, NW) Hans første skritt var derfor å samle alle nasjonene under ett, så han kan tvinge dem til å underlegge seg hans onde sammensvergelse. Han har bare kort tid til å forberede seg på det neste angrep fra jordens nye konge. Men legg merke til at alle hans onde planer er i direkte motstrid mot Guds rike, for han vil ikke anerkjenne det, og ville ødelegge det om det var mulig. Hvordan har han gått fram? Først fór han ille fram mot Guds folk, og da han endelig hadde fått de ledende, synlige tjenere for Guds folk kastet i fengsel, frambrakte han Folkeforbundet. Dette forbund ble først opprettet i slutten av januar 1919, og det så nå ut som vegen sto åpen for hans sataniske virksomhet.
9. Kunne de som da tilhørte den bekjennende «kristenheten», unnskylde seg med uvitenhet om Kongens nærvær?
9 En må ikke tro at mange ikke visste at tiden for Kristi rike var kommet, for det visste de. Husk at vitnene hadde forkynt i førti år før hedningenes tider utløp i 1914. Her følger en uttalelse fra en del religiøse geistlige. Den ble offentliggjort da den første verdenskrig var i ferd med å nå sitt høydepunkt:
«Følgende manifest er nylig blitt utstedt av en del av Englands mest kjente prester:
’For det første: At den nåværende krise peker hen imot avslutningen på hedningenes tider.
For det annet: At Herrens åpenbarelse kan ventes når som helst, og han vil da bli åpenbart likså tydelig som han ble det for sine disipler aftenen etter sin oppstandelse.
For det tredje: At den fullendte menighet vil bli forvandlet for «alltid å være med Herren».
For det fjerde: At Israel i vantro vil bli ført tilbake til sitt eget land, og senere vil bli omvendt ved at Kristus trer fram til hjelp for det.
For det femte: At alle menneskelige gjenreisningsplaner må bygge på og ta sikte på Herrens annet komme, for alle nasjoner vil da bli underlagt hans styre.
For det sjette: At det under Kristi regjering vil bli en ny stor utgytelse av den Hellige Ånd over alt kjød.
For det syvende: At de sannheter denne erklæring inneholder, er av den største praktiske betydning for å avgjøre hvordan en kristen karakter må være og hvordan en kristen bør forholde seg overfor tidens presserende problemer.’
Denne bemerkelsesverdige uttalelse er undertegnet av baptistene A. C. Dixon og F. B. Meyer, kongregasjonalistene George Campbell Morgan og Alfred Byrd, presbyterianeren William Fuller Gouch, episkopalerne H. Webb Peploe og J. Stuart Holden og metodisten Dinsdale T. Young.
Dette er velkjente navn på noen av verdens største predikanter. At disse fremragende menn fra forskjellige trossamfunn skulle føle seg kalt til å sende ut en slik erklæring, er i seg selv overmåte betydningsfullt.»
10. Hvilken bespottelig uttalelse kom visse fremstående prester med i 1919?
10 Den store undertrykker, Satan Djevelen, hadde imidlertid de verdslige religiøse ledere i sin makt og fikk dem til å godkjenne og velsigne hans planer. Enda de kjente en del til sannheten og kjensgjerningene om Guds rike, kom de med følgende blasfemiske uttalelse:
«Tiden er kommet da verden skal organiseres for sannhet, rett, rettferdighet og menneskelighet. Med dette for øye vil vi som kristne tilskynde til at et forbund av frie nasjoner blir opprettet på den kommende fredskonferansen. Et slikt forbund er ikke bare et middel til å få fred, det er snarere det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. Folkeforbundet er rotfestet i evangeliet. I likhet med evangeliet er dets formål ’Fred på jorden, god vilje blant menneskene.’ I likhet med evangeliet henvender det seg til alle.
De døde helter ville ha dødd forgjeves, om det ikke ut av seieren kommer en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. — 2 Peter 3: 13.
[Navn]-kirken kan gi en godviljens ånd, uten hvilken intet folkeforbund vil kunne bestå.» — Kristi kirkers fellesråd i Amerika, januar 1919.
11. Forklar hvorfor Folkeforbundet passende kan beskrives som «ødeleggelsens vederstyggelighet».
11 Dette folkeforbund inntok en falsk stilling overfor folkene. Det var en etterligning, en anstøtelig organisasjon, og derfor en vederstyggelighet i Guds øyne. Satan krevde at denne planen skulle anerkjennes, og det var hans hensikt å tvinge alle folkeslag til å lyde og tilbe dette tiltaket med en verdensorganisasjon. «Og de ti horn som du så, betyr ti konger som ennå ikke har fått kongedømme, men de får myndighet som konger én time sammen med villdyret. Disse har én hensikt, og derfor gir de sin kraft og sin myndighet til villdyret. De vil kjempe mot Lammet, men fordi han er herrers Herre og kongers Konge, vil han seire over dem. Det vil også de kalte og utvalgte og trofaste som er med ham, gjøre.» (Åpb. 17: 12—14, NW) «Og det setter alle mennesker under tvang, de små og de store, de rike og de fattige, de frie og slavene, forat de skulle gi dem et merke i deres høyre hånd eller på deres panne, og forat ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket.» — Åpb. 13: 16, 17, NW.
12. Hva består den sataniske hensikt bak «vederstyggeligheten» i, og hva leder den nå alle nasjoner til?
12 De som tilber denne vederstyggelighet, vil bli tydelig og uten tvil offentlig identifisert, og det vil føre til at de som ikke tilber dette politiske forbund, som er et bilde av dyret og ikke av Guds rike ved Kristus, vil bli meget lett kjennelige. Gud fordømmer denne tilbedelse. «Dersom noen tilber villdyret og dets bilde, og får et merke på sin panne eller i sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers øyne og for Lammets øyne.» (Åpb. 14: 9, 10, NW) Etter 1919 har det vært og er stadig Satans hensikt å få nasjonene forent i et selvisk fellesskap, og det vil de også bli etter som ulykker, hat og terror tiltar. Dessuten vil han bli desperat etter som tiden nærmer seg for det avgjørende slag. I hovmot og frykt vil nasjonene slutte seg tettere sammen, idet de misunner og hater hverandre, og likevel fortvilet klynger seg til det lille de har. Hedningenasjonenes herskere burde lære sannheten å kjenne og være vise, for da ville de vite at de ikke blir samlet sammen til fred, men for å fremme Djevelens hensikter. «De er i virkeligheten uttalelser som er inspirert av demoner og som gjør tegn, og de går ut til kongene på hele den bebodde jord, for å samle dem til krigen på Guds, den Allmektiges, store dag.» (Åpb. 16: 14, NW) Satan og hans demoner arbeider ikke til beste for menneskene, men for å beholde sitt herredømme over folkene, og de vil heller føre alle nasjoner ut i et fryktelig blodbad enn å gi opp. Alle tiders største krig er nå nær, og da vil alle jordens nasjoner under den usynlige Djevels diktatur kjempe mot Guds salvede folk og imot Kongen Kristus Jesus og Guds hellige engler. Advarselen går ut til nasjonene forat de skal få vite sannheten, men de som bringer advarselen, blir foraktet, latterliggjort, fengslet, satt i konsentrasjonsleirer, og noen av dem blir drept.
(Denne artikkelserien vil bli fortsatt i neste nummer.)