36. del — ’Skje din vilje på jorden’

Den kamp som i tusener av år var blitt utkjempet mellom Nordens konge og Sydens konge, slik det ble forutsagt i det 11. kapitel i Daniels profeti, skulle ta slutt etter at den himmelske fyrste Mikael, som vernet om Daniels folk, sto fram i Rikets makt. Fyrsten Mikael er den samme som den nå herliggjorte Herre Jesus Kristus, og han sto fram i sitt himmelske rike ved utløpet av de «fastsatte tider for folkeslagene» i 1914. Den første verdenskrig på jorden avmerket begynnelsen til hans himmelske rike, og etter at denne krigen endte, vekket han opp sine trofaste etterfølgere fra deres dødlignende, uvirksomhetens søvn og satte dem til å opplyse alle folkeslag ved å la dem forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike. Under Guds hellige ånds opplysende innflytelse gransket disse oppvekte kristne Guds Ord, og han velsignet dem ved at de fikk en stadig større åndelig kunnskap. På Guds befaling gjennom Mikael sto de opp og lot lyset fra Guds åpenbarte sannhet skinne, og de skinte som solen i sin herlige glans for å føre en stor skare av «andre får» til rettferdighet.

Profetiske «tider» og «dager»

9. Hvor befant Daniel seg da han hadde dette synet, og hvilket spørsmål fikk han høre ble stilt?

⁹ Da Daniel hadde det siste synet i perserkongen Kyros’ tredje år, sto han ved bredden av den mesopotamiske elven Tigris, som tidligere ble kalt Hiddekel. (Dan. 10: 4) Etter at han hadde dette synet, ble det oppgitt for ham noen tidsperioder som er av stor interesse for oss som søker lykke i denne verdens «endens tid». Han sier: «Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som sto der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd. Og en av dem sa til den mann som var kledd i linklær, og som sto ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?» (Dan. 12: 5, 6) Engelen som så ut til å være kledd i linklær, og som på en mirakuløs måte befant seg ovenover elven Tigris, var Mikaels ledsager, den engelen som hadde overbrakt synet til Daniel som svar på hans bønn. Det var også to andre engler som viste seg, og den ene av dem sto på den samme elvebredd hvor Daniel sto. Til beste for Daniel, og særlig til beste for oss i vår tid, spurte en av dem engelen som hadde overbrakt Daniel synet, om hvor lenge det ville vare før ’disse underfulle ting var til ende’, det vil si hvor lenge det ville vare før de vidunderlige detaljer i synet ville bli fullstendig oppfylt. La oss høre på det Daniel fikk høre:

10. Hvilket svar fikk Daniel høre det ble gitt på spørsmålet, og hvordan ble svaret bekreftet med hensyn til oppfyllelsen?

¹⁰ «Og jeg hørte hva den mann sa som var kledd i linklær, og som sto ovenover elvens vann; han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd opp mot himmelen og svor ved ham som lever evinnelig: Én tid og tider og en halv tid, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes [Og når enden på knusingen av det hellige folks makt kommer, skal alle disse ting ende, Le].» (Dan. 12: 7) Denne forutsigelsen angående tiden blir bekreftet med en ed i Jehovas navn, han som er den udødelige Gud, evighetens Konge. Det at eden ble avlagt med begge hender løftet mot himmelen, tyder på at den ble bekreftet med dobbel styrke. Ved at begge hender ble løftet til edsavleggelse kunne man dessuten se en løftet hånd fra begge elvebredder. Denne bekreftelse med en ed viser at like sikkert som at Jehova er udødelig, vil denne profetien som har med tiden å gjøre, få sin oppfyllelse.

11. Hva må man her ta i betraktning med hensyn til tiden, og må den oppfattes bokstavelig eller symbolsk, og før hvilken tid kunne den ikke begynne?

¹¹ Her må man ta i betraktning hva «tid og tider og en halv tid» står for. Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «tid», er tidligere, i Daniel 8: 19, gjengitt med ’fastsatt tid’, og det betyr et tidsrom. Hvor langt er så dette tidsrom? An American Translation gjengir hele det hebraiske uttrykket med «et år, år og et halvt år». James Moffatts oversettelse gjengir det med «tre og et halvt år». Ettersom hele tidsperioden faller innenfor «den for enden fastsatte tid» som begynte i 1914, må perioden være på bokstavelige tre og et halvt år. De kunne tidligst begynne ved begynnelsen av «den for enden fastsatte tid», høsten 1914.

12. Hvilken tidsperiode i Daniel 7: 25 svarer den her oppgitte tidsperioden til, og hvordan ble det organisasjonsmessige arbeid, da denne periode nådde sitt høydepunkt, lammet på en måte som aldri har gjentatt seg?

¹² Når de tre og et halvt år ender, skulle det bli en ende på knusingen av makten til Jehova Guds hellige folk, hans helligdomsklasse.a Denne tidsperiode tilsvarer utvilsomt den tidsperiode av samme lengde som blir omtalt i Daniel 7: 25, hvor det i forbindelse med det symbolske hornet, den anglo-amerikanske verdensmakt, og denne makts mishandling av helligdomsklassen sies: «Han skal . . . undertrykke den Høyestes hellige; . . . og de skal gis i hans hånd én tid og tider og en halv tid.» Vi fant ut at disse tre år og seks måneder begynte i første halvdel av november 1914 og endte den 7. mai 1918.b Sydens konge som besto av Storbritannia og De forente stater, som var allierte i krigen, gikk den dagen så langt at han tilføyde Jehovas helligdomsklasse et knusende slag som var rettet mot selve ledelsen i Jehovas innvigde, synlige organisasjon, det sentrale hovedkontor i Brooklyn. Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps president og sekretær ble fengslet, og forbindelsen mellom Selskapets hovedkontor i Brooklyn og avdelingskontorene og representantene i fremmede land ble brutt. Den 20. juni 1918 ble de nevnte styremedlemmer sammen med seks andre menn som hadde fremtredende stillinger i det bibelske undervisningsarbeid, dømt til åtti års fengsel. Alle deres brødre i helligdomsklassen rundt omkring på jorden var rystet, bedrøvet og som lammet. Jehovas helligdoms organisasjonsmessige arbeid ble derved lammet på en måte som senere aldri har gjentatt seg, selv ikke under den annen verdenskrig.

13. Hvem sto bak knusingen av Jehovas hellige, og hva er det som nå viser at hans makt til å knuse har nådd sin ende?

¹³ Den drivende kraft bak denne knusingen av Jehovas hellige var Satan Djevelen, som gjør krav på å eie alle denne verdens riker og deres herlighet. (Matt. 4: 8, 9; Luk. 4: 5, 6) Da Mikael sto fram i 1914, begynte han krigen i himmelen for å kaste ut Djevelen og hans demoner. Mikael tilføyde Djevelen et nederlag, og det er bibelsk grunnlag for å tro at da den årlige feiring av Herrens aftensmåltid fant sted den 26. mars 1918, var Satan Djevelen kastet ned til jorden. Ettersom han nå vet at han bare har en «liten tid» før hans hode blir knust i Harmageddon-slaget, er han meget vred, særlig på levningen av helligdomsklassens medlemmer. Han førte krig mot dem med alle de midler han hadde til sin rådighet. (Åpb. 12: 7—17) Han har imidlertid fram til denne dag ikke klart å vise at han har makt til å knuse, slik som han fikk lov til i 1918. Det vil heller ikke lykkes for ham å knuse Jehovas helligdom i det «fagre land» når han spiller rollen som Gog av Magog og kommer ned fra Norden med alle sine synlige og usynlige hærskarer for å ødelegge den hellige levning og de «andre får». Han skal selv bli knust. Hans makt til å knuse har nådd sin ende. — Esek. 38: 1 til 39: 16.

14. Hvilke andre ting måtte ende til fastsatt tid da de tre tider og en halv tid endte, og hvorfor ble det ikke gitt Daniel å forstå de ting han hørte?

¹⁴ Da perioden på tre og et halvt år endte i 1918, måtte de andre viktige tingene i forbindelse med synet «ende» eller bli utført til fastsatt tid. Profeten Daniel kunne ikke dengang forstå betydningen av de ting han hadde sett i synet. Han innrømmer: «Og jeg hørte det, men forsto det ikke, og jeg sa: Herre! Hva er det siste av disse ting? Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid. Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.» (Dan. 12: 8—10) En tid etter at Daniel hadde nedskrevet synet omkring 537 f. Kr., gikk han bort, det vil si, han døde, og ordene ble gjemt og boken forseglet.

15. Hvem er blitt brukt til å åpne for ordene og bryte bokens segl for oss, og hva må vi gjøre for å være blant de forstandige som skal forstå?

¹⁵ Da Jesus var på jorden, viste han at han hadde god forståelse av Daniels bok. I denne «endens tid» bruker Gud ham til å åpne for ordene med deres vell av kunnskap og opplysning og bryte bokens segl og la den fulle betydning bli kjent. (Åpb. 5: 1—5) Ønsker vi å forstå boken med dens storslagne profetier om vår tid? Da må vi med Jehovas hjelp gjennom Kristus rense oss fra denne verden. Vi må ved hjelp av Lammets blod bli gjort hvite i rettferdighet, og vi må bli tvettet når det gjelder vår oppriktige hengivenhet for Jehova Gud og hans rike. Det er bare de forstandige i bibelsk forstand som det vil bli gitt å forstå Daniels bok og hele Bibelen ellers. Ingen av de ugudelige kan og vil forstå den og bli frelst. I disse kritiske tider som er svære å ha å gjøre med, vil de fortsette i sin ugudelighet, særlig mot Jehovas vitner, inntil de blir ødelagt som ulykkelige motstandere av Gud. — 2 Tim. 3: 1—5, NW.

1290 dager

16, 17. a) Hvem er dette «endens tid» for? b) Fra hvilket tidspunkt må man begynne å regne de 1290 dager?

¹⁶ Knusingen av Jehovas hellige folks makt i 1918 gjorde ikke ende på dette folket. Dette er ikke «endens tid» for den hellige helligdomsklassen, men for Nordens konge og Sydens konge og alle de nøytrale nasjoner. Det er en tid med befrielse for helligdomsklassen og de «andre får» som har sluttet seg til den i tilbedelsen. Etter at Jehovas engel hadde sagt at disse åndelig forstandige skulle forstå, tilføyde han: «Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt opp, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager.» — Dan. 12: 11.

¹⁷ Denne avskaffelsen av det stadige lovprisningsoffer til Gud var allerede blitt forutsagt i Daniel 8: 11. Den fant sted i 1918, da profetien om tid, tider og en halv tid fikk sin oppfyllelse.c Det daglige eller det stadige offer ble således fjernet. Denne tilstand varte til året etter, til 26. mars 1919. Den dagen ble Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps president, dets sekretær og deres seks medfanger løslatt mot kausjon. Den «ødeleggende vederstyggelighet» ble stilt opp da kristenhetens religiøse organisasjoner innførte tilbedelsen av «villdyrets bilde», Folkeforbundet, som var en avskyelig erstatning for Guds rike. Dette skjedde i slutten av januar 1919d, og det var på tilskyndelse av Kristi Kirkers Fellesråd i Amerika. Innen den tid hadde begge de to nevnte tingene funnet sted. Det er følgelig fra dette tidspunkt man må begynne å regne.

18. Når befridde Mikael sitt folk i betraktning av de 1290 dager, og hvor lang periode tilsvarer disse 1290 dager?

¹⁸ Etter at de 1290 dager var begynt å løpe, befridde den store fyrste Mikael sitt folk, nemlig i mars 1919. Den 13. april 1919 var det over 17 961 personer som verden over feiret Herrens aftensmåltid.e I løpet av resten av de 1290 dager ble arbeidet innenfor Guds hellige organisasjon reorganisert, forbedret og styrket med tanke på det verdensomfattende vitnesbyrd som måtte avlegges før denne gamle tingenes ordnings fullstendige ende kom. Hva var det som hendte til fastsatt tid, som på en spesiell måte avmerket slutten på disse dager som Gud hadde fastsatt tallet på? Utregningen av de 1290 dager må skje på grunnlag av en månekalender. I guddommelige profetier har således en måned gjennomsnittlig 30 dager. De 1290 dager er bare 30 dager eller én lunarmåned lenger enn de 1260 dager som er omtalt profetisk. Åpenbaringen 11: 2, 3 viser klart at 1260 dager tilsvarer 42 måneder, og 42 måneder er tre år og seks måneder. Disse tre år og seks måneder blir i profetien ikke berørt av noe skuddår eller noe jødisk veadar-år som hadde en ekstra trettende måned for å få en rekke måneår til å stemme overens med lengden av en rekke solår. Ettersom 1260 dager i profetien tilsvarer tre år og seks måneder, må de 1290 dager tilsvare tre år og sju måneder. Når ender disse tre år og sju måneder når vi begynner å regne dem fra slutten av januar 1919?

19. Hvilket fengende budskap ble kunngjort i slutten av disse 1290 dager, og hvilket domsarbeid er vår oppmerksomhet blitt rettet mot?

¹⁹ De ender i slutten av august og begynnelsen av september 1922. Det var i første halvdel av september 1922 følgende fengende ord ble uttalt: «Vær trofaste og sanne vitner for Herren. Gå på i kampen til ethvert spor av Babylon er utslettet! Forkynn budskapet overalt! Verden må få vite at Jehova er Gud og at Jesus Kristus er kongers konge og herrers herre! Dette er alle dagers dag. Se, Kongen regjerer! Dere er hans offentlige forkynnere. Så forkynn, forkynn, forkynn Kongen og Riket!» Dette fant sted på den dagen (8. september) som ble kalt «Dagen», under Jehovas vitners ni dagers internasjonale kongress i Cedar Point i Ohio, og det ble sagt i slutten av det foredraget som Vakttårnets Bibel- og Traktatselskaps president holdt over emnet «Riket». I denne talen viste J. F. Rutherford ut fra Bibelen og kjensgjerningene at Jehovas «paktens engel» våren 1918 hadde kommet til templet, den åndelige helligdom, for å holde dom. Dommen som skulle «begynne med Guds hus», var nå i gang! (1 Pet. 4: 17; Mal. 3: 1—5) Som et uttrykk for at de var klar over at denne dommen over de kristne hadde begynt, ble det vedtatt en resolusjon.

20. Hvilket domsbudskap gikk da ut til dem som påberopte seg å være kristne, og hva var det som dermed fikk sin begynnelse?

²⁰ Søndag aften den 10. september holdt president Rutherford sitt offentlige foredrag over det utfordrende temaet «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Han avsluttet sitt foredrag med å lese opp en resolusjon som het «En utfordring til jordens herskere», og den ble vedtatt med akklamasjon av de 18 000 til 20 000 personer som var til stede. Den gjorde nasjonene kjent med at de «fastsatte tider for folkeslagene» var utløpt i 1914, at Guds rike med Kristus som Konge var blitt opprettet i himmelen, at Folkeforbundet var et bedrag og at det «må slå feil, fordi Gud har bestemt det», at Jehovas messianske rike var det effektive botemiddel mot alle menneskenes lidelser og mangler, og at menneskene ved å adlyde dette rettferdige rikes lover ville fortsette å leve og aldri dø bort fra jorden.f Denne fryktløse resolusjon var den første i en serie på sju resolusjoner som ble vedtatt på Jehovas vitners hovedkongresser fra 1922 til 1928. Disse resolusjoner ble på samme måte som plager tømt ut over den frafalne kristenheten. Den første resolusjonen, som het «Utfordringen», ble til slutt distribuert i 45 millioner eksemplarer verden over på mange språk.

(Fortsettes)

[Fotnoter]