Brev om forkynnelse blant studenter og professorer
The Watch Tower Bible and Tract Society
124 Columbia Hts. Brooklyn 2, N. Y.
6. mai 1951
Kjære brødre!
I den senere tid har vi merket at interessen for vårt budskap om den nye verden avgjort har tatt seg godt opp, særlig blant universitets lærere og studenter. Vårt distrikt i Ithaca, som blir betjent av de over to hundre forkynnerne som er knyttet til Gilead, innbefatter som dere vet de to verdslige skolene Ithaca college, med 1433 studenter, og det internasjonalt berømte Cornell universitet, med en lærerstab på 1069 og hele 10 565 studenter.
Siden konventet på Yankee stadion i august 1950 har vi i stor utstrekning spredt den nye brosjyren Evolution versus The New World [Utviklingslæren kontra den nye verden] blant mennesker med høyere utdannelse, med det resultat at det er blitt opprettet flere bibelstudier både blant studenter og deres lærere. Av alle de samtalene våre folk på Gilead har hatt på gatene og i arbeidet fra hus til hus, er det tydelig å merke at en hel rekke av dem som har sitt virke ved universitetet, ikke tror så fast på utviklingslæren som enkelte lærere med en uriktig oppfatning gjerne vil ha det til.
I fjor høst kom en ung mann til Cornell for å ta doktorgraden, etterat han alt hadde tatt magistergraden ved Georgias teknologiske institutt. Da han fikk høre om Gilead, ba han om å få en samtale med en av lærerne der. Jeg oppsøkte hans losji, og vi hadde en samtale som varte i tre timer. Cornell-studenten kjempet på vikende front for den filosofi han hadde lært, og mot Bibelens klare, logiske og kraftige lære.
Dagen etter kom det en telefonoppringning til Gilead med et nødrop fra den samme studenten. Han ba om en ny samtale, for han hadde ikke fått sove hele natten. Han hadde kommet fram til at mange av hans tidligere håp og idealer og det grunnlag han før hadde stått på, nå hadde sviktet. Han ble oppmuntret til å begynne å studere Bibelen, og det gikk han straks i gang med, selv om det til en viss grad gikk ut over hans studier ved universitetet. Brosjyren om utviklingslæren befridde ham snart for denne intellektuelle overtro, og han diskuterte begeistret dens innhold med mange av sine professorer og studiekamerater. Hver tirsdag kveld ble det holdt et studium med ham i boken «This Means Everlasting Life» [«Dette betyr evig liv»]. På under to måneder gjorde han så store framskritt at han var til stede på de ukentlige møtene på Gilead og tok del i tjenesten på feltet. Hans studier ved universitetet fortonte seg nå som verdiløse og utrustet ham ikke for hans framtidige liv i den nye verden. Han forlot universitetet og reiste hjem for å bli forkynner.
Et annet interessant tilfelle hadde vi med en tidligere soldat som gikk ut som dyrlege nå i februar. Han var med i general Clarks armé som gjorde invasjon i Italia, og hadde besøkt Roma og andre deler av Italia, men ikke nok med det - han hadde også hatt en samtale med paven sammen med ti andre amerikanske soldater. Da han var ferdig med sin tjenestetid som soldat i Italia, besluttet han seg til å bli protestantisk prest når han kom tilbake til Amerika, for han var blitt fullstendig desillusjonert og hadde fått sterk avsky for den katolske sivilisasjon. Men da han kom tilbake til Sambandsstatene, kunne han ikke finne noen tilfredsstillende protestantisk kirke som han kunne tenke seg å bli prest i. Det endte derfor med at han bestemte seg til å studere ved Cornell universitet i fem år og bli dyrlege, og det gjorde han også.
Det varte imidlertid helt til i fjor høst før en av våre Gilead-forkynnere fant ham og øyeblikkelig begynte et hjemmebibelstudium med ham. Han er kommet godt med i sannheten, og er nå en virkelig Guds tjener, et av Jehovas vitner. Han har tatt en stilling som dyrlege i Texas og flyttet dit med sin lille familie, og vil samtidig ta del i vitnearbeidet der. Også hans kone har tatt standpunkt og kan glede seg over håpet om liv i den nye verden.
I januar fikk en av lærerne ved Cornell tak i et eksemplar av «This Means Everlasting Life» gjennom en av Gilead-studentene som var opptatt i gatearbeidet. Gileadstudenten (en søster) fikk meg til å følge seg på gjenbesøket, og etter en meget behagelig samtale gikk læreren med på å delta ved mitt ukentlige bibelstudium der andre fra Cornell er til stede. Det blir holdt i nærheten av hans hjem og like ved universitetsområdet. Han har alt vært til stede ved ni møter, og tar meget aktivt del i samtalene. Enkelte ganger kan vi bruke en eller to timer etter selve bibelstudiet, som varer en time, til å drøfte bibelske problemer og spørsmål. Han ga uttrykk for sin tilfredshet med brosjyren om utviklingslæren, som på en utmerket måte bestyrket den mistro han i mange år har næret til denne teorien.
I arbeidet fra hus til hus den siste søndagen i mars, besøkte en av Gilead-studentene en Cornell-professor som straks hilste ham hjertelig velkommen og ba ham komme innenfor og slå av en prat. Han fortalte at han hadde hørt at noen av Jehovas vitner hadde holdt foredrag for en gruppe studenter i Den unitariske kirke noen få søndager før, og at han lurte på om en av våre lærere kunne tale til en av hans klasser en gang. Gilead-studenten innbød professoren til å overvære vårt offentlige møte samme kveld, og lovte å presentere ham for meg etter møtet. Han kom, og var svært fornøyd med det offentlige foredraget. Vi snakket sammen om bibelske spørsmål i omkring en time, og til slutt spurte han om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag for hans studenter i sosiologi lørdagen etter. Det gikk jeg straks med på.
Klokken 11 følgende lørdag satt tjue-fire sosiologistudenter (noen som alt hadde tatt sin universitetsgrad og andre som snart var ferdig til å gjøre det) sammen med sin lærer i Morrill Hall og ventet på foredraget. Jeg talte over emnet «Det kommende nye verdens samfunn». Det ble gitt en kort redegjørelse for opprinnelsen til det nåværende gamle verdens samfunn og hvordan det hadde vært uten Guds gunst, eller med andre ord hadde vært skilt fra ham, helt siden opprøret i Eden. Det kom fram hvordan Jehova, livets opphav, i tidens fylde sendte livets store formidler, Kristus Jesus, til jorden forat han skulle bli den grunnstamme som en ny verdens samfunn skulle bygges opp om, og at dette skulle bestå og være i harmoni med Gud i all tid. De fikk vite at vår generasjon lever i en overgangstid da vi får oppleve og være vitne til en oppløsning av den nåværende, utilfredsstillende tingenes ordning som hører den gamle verden til. Den verdensomfattende forening av Jehovas vitner i 115 forskjellige land utgjør i dag kjernen til det kommende nye verdens samfunn. Det ble vist at vårt vitnearbeid appellerer til forstanden, og ikke til godtroende menneskers følelser, slik tilfelle er med de fleste religiøse organisasjoner i dag. Det som nå i virkeligheten foregår over hele verden, er en masseutvandring fra golde religioner og til den sterke, gjennomprøvde ene hjord av Jehovas vitner, som står under usynlig ledelse av den ene hyrde Kristus Jesus.
Den likegyldighet noen få av studentene viste til å begynne med, vek snart plassen for en intens oppmerksomhet, og disse våkne tilhørerne tok mange notater av det som ble sagt. Etter foredraget, som varte i omkring 35 minutter, stilte de spørsmål i stor begeistring. Klassen tok ivrig imot tjue-to av brosjyrene om utviklingslæren, og det ble også plasert to bøker.
En spesiell foredragsserie som heter «Trosoppfatninger» har vært i gang ved universitetet. Foredragene er blitt holdt i Barnes Hall der prester av katolikkenes, jødenes, lutheranernes, mormonenes og kvekernes tro etter tur har gjestet studentene og talt til dem. En av Cornell-studentene som regelmessig er til stede på det bibelstudiet jeg holder hver tirsdag kveld, tok initiativet til å forhøre seg hos rette vedkommende om hvorvidt Jehovas vitner kunne bli bedt om å skaffe en foredragsholder til serien «Trosoppfatninger». De som sto for det, gikk med på å be meg tale til deres forsamling som den åttende i rekken, og tiden ble fastsatt til tirsdag 1. mai klokken 16.30. Foredraget ble tilbørlig bekjentgjort i universitetets avis, The Cornell Sun.
Foredraget ble avviklet etter planen. Det var femti personer til stede, noen av dem var lærere, men de fleste var studenter. Temaet i foredraget var «Der det ikke er noe syn, går folket til grunne». (Ordspr. 29: 18, KJ) Vårt bibelske syn av den herlige nye verden ble levende utmalt for dem i mange detaljer, som var underbygd av bibelske beviser. Henimot slutten av min tretti-minutters tale kom tre presbyterianske prester inn i forsamlingen. Da det etterpå ble spørsmål og svar, prøvde prestene å få ledelsen over møtet. De røpet imidlertid snart sin uvitenhet og mangel på tro på Bibelen, og ble ledd ut av forsamlingen.
I diskusjonen om hvorvidt menneskets sjel er udødelig eller ikke, sa for eksempel en av prestene at dette ordet «sjel» kunne forstås på forskjellige måter. [Nå heter sjel «soul» på engelsk, og det engelske ordet sole som betyr såle, fotsåle, uttales tilfeldigvis på samme måte. Dette anvendte presten som et eksempel på at ordet «soul» eller sjel har forskjellige betydninger.] Selv om prestene er profesjonister når det gjelder å snu og vende på ord og uttrykk, kunne de likevel ikke få forsamlingen til å fordøye den! Tenke seg til å benytte seg av to helt forskjellige ord som attpå til blir stavet forskjellig! Som innvending mot talerens henvisning til Predikeren 9: 5, 10, AS, der det står «de døde vet ingen ting, .... det er ingen .... kunnskap eller visdom i Sheol, dit du går», sa en av prestene at forfatteren Salomo på den tiden var nedbrutt og derfor i virkeligheten ikke mente hva han skrev, på samme måte som en mann i dag sier ting han i virkeligheten ikke mener når han er ute av humør. Med dette ordkløveriet viste presten avgjort at han hørte med blant dem som fornekter Bibelens inspirasjon.
Da prestene ikke kom noen veg med sine vrangheter, fortsatte tilhørerne å stille spørsmål i omkring førti minutter og vise sin oppriktige interesse for profetiene om den kommende, nye verden. Til slutt ble det plasert en innbundet bok og 21 av brosjyrene om utviklingslæren. En av prestene snakket til meg etter møtet og sa at han skulle ønske hans folk hadde den samme iver som Jehovas vitner. Jeg mente at den var lett å forstå, etter som Jehovas vitner har et klart syn av en framtid med mening i. Vi har noe konkret å tilby menneskene, nemlig håp om endeløst liv på en vakker, paradisisk jord. Hvis man tilbyr folk et framtidig liv i et hett helvete eller i en himmel med et uforklarlig, ørkesløst liv, virker det ikke inspirerende på noen.
Dagen etter kom The Cornell Sun med et redelig oppsett om foredraget. Selv denne artikkelen tjente som et vitnesbyrd, for da en av forkynnerne holdt på med gatearbeidet lørdagen etter, kom en Cornell-student bort til ham og spurte etter litteratur, for han ønsket å få vite mer om den nye verden som var nevnt i avis-anmeldelsen. Vi har også fått andre innberetninger som tyder på at det vitnesbyrd som er blitt avlagt, er blitt godt mottatt. En av de tilstedeværende professorer var særlig vennlig da han hilste, og han tok mange notater under foredraget. Ved Herrens ufortjente godhet vil vi derfor fortsette å benytte oss av enhver anledning til å forsterke vårt vitnesbyrd om den nye verden i vårt distrikt blant «de intellektuelle» ved at vi tilbyr den uvurderlige utdannelse til liv til dem som mener seg å være utdannet i det som har med denne gamle verden å gjøre.
Deres medforkynner av Jehovas overhøyhet,
A.D. SCHROEDER [sign.] Registrator ved Vakttårnets bibelskole Gilead