’Som en mektig hær’
HVERT nummer av det amerikanske tidsskrift The Christian Century [Det kristne århundre] inneholder et humoristisk brev fra «Simon på søylen», som ofte legger betraktelig innsikt for dagen. I nummeret for 6. februar berettet han om sitt møte med pastoren i «St. Johannes-kirken like ved bensinstasjonen», som var helt opprømt over sin «gjesteopptredende» på den såkalte legmannssøndagen — en dag som vanligvis er «like gledelig som et besøk hos tannlegen». Men denne gangen var gjesten «Jimmy Mitchell, som nettopp var kommet tilbake fra to års tjenestetid i Korea-hæren». Jimmy insisterte på at gudstjenesten skulle begynne med salmen «Fram, kristne soldater», og deretter gikk han like på saken med disse ord: «Dere har nettopp sunget ’Som en mektig hær går Herrens kirke fram’. Det kan ha vært riktig nok en gang i tiden,» sa han, men hæren «går ikke fram på samme måte som en hel del av dere her i St. Johannes’ menighet. Tenk om hæren skulle godta alle de tamme unnskyldningene som mange av dere mener er gode nok til at de kan tjene som et alibi når dere ikke møter opp i kirken.
Prøv å forestille dere følgende hvis dere kan: Reveljen går klokka sju. Det er mønstring på ekserserplassen. Sersjanten roper ut: ’Inndeling til fire.’ Ett! To! Tre! Fjerdemann er borte. Hvor er menig Smith? ’Å,’ grynter en fyr ved siden av den ledige plassen, ’Herr Smith var for trett til å stå opp i morges. Han kom sent hjem i går kveld, og trengte å sove. Han ba oss hilse og si at han skulle være med deg i ånden.’
’Det er godt,’ sier sersjanten. ’Hils ham fra meg.’
’Hvor er Brun’?’ spør sersjanten. ’Å,’ kommer det fra en annen kar, ’han er ute og spiller golf. Han har bare en fridag i uken, og du vet hvor viktig det er med atspredelse.’
’Ja naturligvis,’ svarer sersjanten blidt. ’Jeg håper han spiller godt. Hvor er Robinson?’ En av gutta forklarer at ’Robinson beklager at han ikke kan hilse på deg personlig, men han har gjester i dag,’ og da kunne han selvfølgelig ikke komme. Dessuten var han på eksersis i forrige uke’. ’Takk for opplysningen,’ sier sersjanten smilende. ’Fortell ham at han er velkommen når som helst han har anledning til å stikke innom.’»
Jimmy kom med følgende kommentar: «Hvis en soldat prøvde å komme med slikt snakk, ville han få 20 dagers kakebu. Likevel kan man hver uke høre slike uttalelser i kirken, og de blir attpå til sagt med en helt dagligdags mine. Som en mektig hær! Nei, hvis St. Johannes’ menighet virkelig gikk fram som en mektig hær, ville en hel del av dere bli stilt for krigsrett!» «Det var da riktig sørgelig at ikke hjemmesitterne fikk høre dette,» sa Simon på søylen til sognepresten. Svaret var: «Ta det ganske rolig. Jeg har det på lydbånd, og skal la det komme som en overraskelse på dem neste påske når de venter å få høre en vanlig påskepreken.»
Som en mektig hær, ja — som den som tapte!