Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w53 15.11. s. 351–450
  • Peterskirken — finnes Peters grav der?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Peterskirken — finnes Peters grav der?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1953
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • De bibelske beviser
  • Finnes Peters grav i Vatikanet?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1994
  • Er paven «Sankt Peters etterfølger»?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2011
  • Han lærte om tilgivelse av sin Herre
    Etterlign deres tro
  • En interessant tur gjennom Vatikanet
    Våkn opp! – 1975
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1953
w53 15.11. s. 351–450

Peterskirken — finnes Peters grav der?

VAR Peter i det hele tatt i Roma? Tradisjonen, som i enkelte tilfelle går helt tilbake til det annet århundre e. Kr., sier at han var der, men bevisene for det mangler. Ifølge tradisjonen led Peter martyrdøden i Neros sirkus, og det påstås også at han ble begravd der. Det sies at hans gravsted ble holdt i ære fra det annet århundre av, og at det var på det Konstantin bygde den første St. Peters basilika, som ble påbegynt i 323, men ikke fullført før etter hans død.

Omkring år 1503 ble St. Peters nåværende basilika påbegynt. Den ble fullført etter 127 år, omkring år 1630, og kostet bortimot 340 millioner kroner. Innsamlingen av penger til dette byggearbeidet ble for øvrig i Tyskland foretatt av munken Tetzel i form av avlatshandel, og det var en av de viktigste grunnene til den tyske reformasjon som utgikk fra Luther. Ifølge det amerikanske blad Life er den 217 meter lang, 138 meter høy og 137 meter bred på det bredeste, og er således verdens største basilika.

For å skaffe tilstrekkelig plass til å etterkomme Pius XI’s ønske om å bli begravd ved siden av Pius X i gravhvelvene under Peterskirken, begynte man med utgravninger i 1939, og da man fant at området hadde stor arkeologisk interesse, ble utgravningen drevet i langt større målestokk. Bladet Illustrated London News for 7. september 1946 hadde en artikkel med overskriften: «Den mest betydningsfulle arkeologiske oppdagelse som er gjort under krigen: romerske graver under Peterskirken i Roma,» og den fortalte om en komplett romersk kirkegård under Peterskirken som inneholdt hedenske og kristne graver fra midten av det annet til slutten av det tredje århundre. Man fant en hel del vakkert utskårne sarkofager som var påført navnene på dem som var begravd der, skjeletter, smykker og lignende.

Bladet sier: «De nye oppdagelsene gjør det av med tradisjonen om at Konstantins basilika ble bygd der hvor Neros og Caligulas sirkus lå, der hvor St. Peters martyrium ifølge tradisjonen fant sted. Det er kommet som en overraskelse at det under Peterskirken ikke er funnet noe spor av sirkuset eller av Via Cornelia, som ifølge oldtidens topografer skulle ligge under Vatikanets basilika.» Det ser imidlertid ut til at sirkuset ikke lå langt borte, for en inskripsjon anmodet om begravelse «i Vatikanet nær sirkus».

I nummeret for 27. mars 1950 av Life var atskillige sider vigd til omtalen av disse oppdagelsene under Peterskirken, og de inneholdt en redegjørelse fra en monsignore Kaas (senere avgått ved døden) som hadde tilsyn med arbeidet. Kaas gjør først rede for de omstendigheter som førte til at arbeidet ble satt i gang, og forteller om hvordan vanskelighetene med vannforsyningen var så store at man tydde til ønskekvisten, men uten hell. Han fortsetter med å si at «en troende som har gått gjennom den utgravde kirkegården», og som befinner seg «i umiddelbar nærhet av det stedet hvor den kristne tradisjon sier at St. Peters grav er, bøyer seg for det tause, men talende vitnesbyrd hans omgivelser utgjør».

Men hva så med dem som ikke er katolikker? Hvor gyldige er disse funnene for dem? «Ikke-troende kan kanskje ikke se på denne bekreftelsen i det samme lys,» sier Kaas; men han framholder at bevismaterialet utfordrer «ikke-troende til å levere bevis for det motsatte av det arkeologien bekrefter». I samme retning går den redegjørelsen som ble offentliggjort i New York Times for 20. desember 1951, og som siterte Vatikanets påstand om at det forelå «ubestridelige vitenskapelige» beviser. Men Cleveland Plain Dealer hadde 21. desember 1951 en artikkel med overskriften «Vatikanets vitenskapsmenn melder at St. Peter ble begravd uten gravsted,» og der sto det: «Pilegrimer som besøker Vatikanets grotter, vil kunne komme i en avstand av tre meter fra det stedet hvor vatikanske myndigheter sier at St. Peter ble begravd, men de vil ikke få se hans gravsted. For der er ikke noe gravsted.» Det ser altså ut som om det som ble oppdaget, ikke var et gravsted, men snarere «en grav laget av simpelt murverk, lik dem som var for de fattigste» og som det bare var den ene sideveggen igjen av. — Times, 21. desember 1951,

I det samme nummeret av Times sto det at «rundt omkring fantes det påtagelige beviser for at de kristne holdt dette stedet i ære fra annen halvpart av det første århundre». Andre meldinger sa at det ble holdt i ære så langt tilbake som i annen halvpart av det annet århundre. Legg merke til at alle disse meldingene var fra desember 1951. Men så kommer det en melding om lag et år senere i Times for 24. november 1952, under overskriften: «St. Peters grav kan gi anledning til nye funn. Det er mulig at det snart framkommer beviser som vil henlegge tradisjonen om St. Peters begravelse til en generasjon nærmere hans egen levetid enn de siste utgravninger under St. Peters basilika har gjort, sa Vatikanets talsmenn i dag.

«Arkeologene oppdaget nylig under basilikaen det første skriftlige bevis for at stedet ble betraktet som det stedet hvor St. Peter ble begravd, i det minste så tidlig som i de første årene av det fjerde århundre. Bevisene som legges fram denne uken i Det pavelige romerske akademi for arkeologi av professor Margherita Guarducci, spesialist i gamle romerske gravskrifter, daterer seg muligens til de siste år av det tredje århundre, eller til og med til tiden like etter år 250.

«Bevisene — tegninger på veggen i det hedenske mausoleum under basilikaen — omfattet en inskripsjon» som «var en bønn til St. Peter om å be for de kristne som var begravd i nærheten av ham». Det var også et bilde, som øyensynlig skulle forestille Peter, med ordet «Petrus» på.

Angående andre inskripsjoner på stedet sa New York Tribune for 21. desember 1951: «Noen av disse skriblerier — som ligner de hundrer man kan finne også i dag rundt om på veggene i den nåværende basilika etter amerikanske soldater som besøkte den under den annen verdenskrig — er bevis for at de besøkende i denne første tiden trodde at de kunne vise St. Peter ære på dette stedet.»

Hvorfor skulle meldingene fortelle at dette stedet var blitt holdt i ære i den annen halvpart av det annet århundre og til og med i det første århundre, og så omkring et år senere si at tidligere opplysninger tydet på at det bare var i den første delen av det fjerde århundre, men nå er det beviser for at det ble æret i annen halvpart av det tredje århundre? Røper ikke alt dette en trang til å få bevisene til å passe til tradisjonen, i stedet for å la bevisene tale for seg selv? Ingen av inskripsjonene viser at Peter ble begravd der. Om vi går ut fra at de beviser at Peter ble æret på det stedet, så beviser de bare at tradisjonen fantes i den annen halvpart av det tredje århundre, ikke at selve tradisjonen er sann.

De bibelske beviser

Når altså tradisjonene om at Peter skulle ha vært i Roma, ikke går tilbake til hans egen tid, la oss da merke oss hva Guds Ord har å si om dette, da det jo ble skrevet på Peters tid. Om vi leter aldri så meget, så finner vi ikke noe som tyder på at Peter noensinne var i Roma, og enda mindre at han var biskop der. Og det er ikke bare det at Bibelen er taus hva det angår at han skulle ha vært der, idet den hverken gir direkte beviser eller indisiebeviser i den retning, men den gir det sterkeste indisiebevis for at Peter aldri var i Roma.

Paulus skrev et brev til romerne og sender der hilsener til tjue seks forskjellige mennesker, men han nevner ikke Peter. Kan vi så meget som et øyeblikk tenke oss at Paulus fullstendig ville ignorere Peter, hvis Peter var i Roma og Paulus skrev til Peters menighet? De kristne i Roma ville jo ha vært Peters menighet hvis Peter var der og var deres biskop. Og han var jo ikke bare biskop heller, men også Jesu stedfortreder! Er det fornuftig å tro at Paulus ville ha våget med forsett å ignorere Kristi etterfølger? — Rom. 16: 1—24.

Paulus’ brev er også fullt av rettledende instrukser. Hvorfor skulle det være nødvendig for Paulus å belære de romerske kristne om så mange ting hvis Peter, Jesu stedfortreder, var hos dem? Kan vi tenke oss at Paulus ville prøve å rettlede Jesu disipler mens Jesus var hos dem, som om Jesus hadde forsømt å undervise dem ordentlig? Er det fornuftig å tro at Paulus ville ha funnet det nødvendig å skrive til de romerske kristne, hvis de var under formynderskap av en Kristi stedfortreder?

Legg også merke til at Paulus i sine brev fra Roma gang på gang nevner andre som er der sammen med ham, og noen av dem sender også sine hilsener med Paulus. Hvis Peter også var i Roma som Kristi stedfortreder og hodet for alle de kristne menigheter, er det ikke da besynderlig at Paulus ikke skulle ordne det slik at Peter også sendte sine hilsener, velsignelser og lignende til de forskjellige menighetene han skrev til?

Ifølge New York Times blir identifiseringen av St. Peters basilika som apostelen Peters begravelsessted «ansett for å tilintetgjøre de tvil som ble ytret i reformasjonstiden, og senere angående de historiske data som bevitner at Peter har vært i Roma. Man kan si at hele grunnsetningen om pavenes suksesjon [en sammenhengende rekke av paver helt tilbake til Peter] avhenger av dette punktet. Hvis det er sant, er det ikke da merkelig at det skulle komme for dagen så mange bestemte opplysninger om hedenske personer, om deres navn, gravsteder, autentiske jordiske levninger, inskripsjoner og lignende, og så skulle Gud tillate at bevisene for at Peter ble begravd der hvor Peterskirken nå ligger, var så tvilsomme og dobbelttydige at alle slutninger man kunne trekke av dem, bare ville være spekulasjoner?

Hvis «grunnsetningen om pavenes suksesjon avhenger av» om Peters jordiske levninger ligger begravd under Peterskirken eller ikke, da må man innrømme at den er uten grunnlag, for de nyeste utgravninger under basilikaen har ikke tilveiebrakt noe som kunne styrke den romersk-katolske kirkes standpunkt i denne henseende.

Hvilken slutning må vi så trekke? På den ene siden finner vi at arkeologien i beste fall bare understøtter den kjensgjerning at det var en tradisjon at man kunne vise Peter ære på vatikanhøyden, ikke at tradisjonen om at Peter hadde vært i Roma, var sann, eller at han var begravd der. På den annen side ser vi at Bibelen leverer det sterkeste indisiebevis for at Peter aldri var i Roma. Peters grav finnes altså ikke i Peterskirken.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del