Filippinere beskjemmer religiøse fanatikere
I Mangaldan på Filippinene hadde Jehovas vitner truffet avtale med borgermesteren om å få bruke den offentlige plass og musikkpaviljong til en serie på fire offentlige foredrag. Det siste av disse skulle holdes 1. mars 1953 kl. 17, som høydepunktet på en tre dagers sammenkomst av Jehovas vitner.
Da den katolske presten Francisco Posadas hørte at Jehovas vitner skulle ha sammenkomst, holdt han en preken hvor han advarte katolikker mot å ta imot Jehovas vitner i sine hjem; hvis de gjorde det, ville deres hjem bli brent ned. Han gikk også personlig fra hjem til hjem og oppfordret inntrengende folk som hadde gått med på å gi Jehovas vitner husly under sammenkomsten, til ikke å ta imot dem. En herr Lambino, som tok imot to av vitnene, fortalte dem hvordan han hadde svart presten. Lambino sa:
«Står det ikke skrevet i Bibelen: Du skal elske din neste som deg selv? Er vitnene dyr, etter som jeg ikke skal ta imot dem? Er de dårlige mennesker? Jeg kan ikke finne noe skriftsted som sier: Elsk bare dem som er katolikker. Sett at jeg kom til Jehovas vitner og ba dem huse meg i sine hjem. Jeg tror ikke de ville si til meg: ’Du kan ikke være i våre hjem, for du er katolikk.’ Derfor vil jeg la vitnene bli i mitt hjem så lenge de ønsker det.»
Tre dager før det offentlige foredraget skulle holdes, underrettet fungerende borgermester vitnene om at det var blitt bestemt at Mangaldans fiesta-komité skulle få benytte plassen 1. mars. Vitnene henvendte seg til provinsens guvernør og til kapteinen i forbundspolitiet, som begge ga instrukser som støttet vitnene i deres stilling.
Da vitnene kom til plassen, fant de ikke desto mindre en pøbelflokk bevæpnet med klubber og tomflasker, foruten det lokale politi og fungerende borgermester, og alle var fast besluttet på å forhindre det offentlige foredraget. Dr. Garcia, som var formann i fiesta-komitéen, truet med å drepe taleren hvis han gikk opp i musikkpaviljongen, som skulle tjene som talerstol, og en annen embetsmann minnet ham om at et av Jehovas vitner nylig var blitt drept under lignende omstendigheter.
Vitnene gikk imidlertid i gang med foredraget ved hjelp av et transportabelt høyttaleranlegg, og dermed begynte musikkorpset å spille for å overdøve taleren. Forbundspolitiet kom og stoppet musikkorpset. Like etter foredraget kom guvernør Rodriguez. Han var kommet for å åpne fiestaen, men da han fikk vite hva som hadde foregått, kom han før sin tale med følgende bemerkninger:
«Hva har foregått her i ettermiddag? Hva har dere gjort mot Jehovas vitner? Hvorfor har dere forstyrret deres møte? Vet dere ikke at vår Gud, Skaperen, er en kjærlighetens og rettferdighetens Gud? Vet dere ikke at Gud sa: Elsk deres medskapninger som dere elsker dere selv? Er Jehovas vitner urostiftere? Hvorfor ga dere dem ikke de rettigheter de har ifølge grunnloven? Vet dere ikke at vitnene har kommet fra praktisk talt alle byer i Pangasinan? Hva kommer de til å fortelle sine venner og slektninger når de kommer hjem? De kommer til å si at embetsmennene i Mangaldan er religiøse fanatikere. Hvor har dere hatt tankene deres i ettermiddag? Dere har gjort et dårlig inntrykk. Dere har vist en skammelig holdning overfor Jehovas vitner. Tror dere at Gud vil ta imot dere når dere dør, fordi dere er leger, borgermestre, sakførere eller guvernører? Nei, Gud ønsker mennesker som viser kjærlighet, rettferdighet, tålmodighet og godhet. Det dere har vist overfor Jehovas vitner, er en vederstyggelighet i Guds øyne. Skam dere, Mangaldans embetsmenn!» Etter hans åpningstale var det dr. Garcias tur til å tale, han som hadde stått i spissen for motstanden mot Jehovas vitner. Men han var så betuttet over det guvernøren hadde sagt, at han ba seg fritatt på grunn av svakhet. Det er vel unødvendig å si at denne hendelsen er blitt kjent vidt og bredt i provinsen Pangasinan, akkurat som guvernøren sa.
Filippinere med en god vilje hjelper således til å avsløre og beskjemme religiøse fanatikere.