Seier for fryktløse vitner
I APRIL 1957 ble det tatt i bruk et nytt middel i kampen mot Jehovas vitner i Colombia. Det var pøbelangrep. Men det var også noe nytt at myndighetene ga vitnene sin støtte.
Det hendte i en landsby på om lag 6000 innbyggere, som ligger oppe i fjellene i staten Bolivar, omtrent førtifem kilometer utenfor byen Cartagena. Hele dagen var det blitt slynget uhyggelige trusler etter de to spesielle representanter for Selskapet Vakttårnet som hadde sitt felt i den byen, mens de var opptatt med å forkynne fra hus til hus. De lot seg imidlertid ikke skremme, men fortsatte å forkynne til dagen var omme, og så gikk de hjem, barrikaderte dørene, og fordypet seg i sine personlige studier etterat de først hadde spist aftens.
Da det ble mørkt, kom pøbelen som hadde truet med å «besøke protestantene i kveld». Det var hundrevis av dem, kraftige menn, religiøse kvinner, lærere, lærerinner og skolebarn. Opphisset skrek de: «Vi vil ikke vite av protestantene,» «Ut med protestantene,» «Vi er katolikker!» De begynte å bombardere huset med stein. Naboene spurte pøbelen hva som var årsaken til alt dette oppstyret, og fikk til slutt overtalt folkemassen til å gå sin vei. Imidlertid sverget mobben på at den skulle komme tilbake kvelden etter.
Neste morgen ringte vitnene til Selskapet Vakttårnets hovedkontor for å gjøre oppmerksom på det inntrufne, og der gikk man straks i gang å undersøke saken. De oppsøkte deretter stedets borgermester. Han ble overrasket over å se dem, men ville ikke love dem noen beskyttelse. Så henvendte de seg til myndighetene i Cartagena. Guvernøren var ikke til stede, men de traff hans stedfortreder, og han ga øyeblikkelig ordre til at en av politiets radiobiler og fem bevæpnede politimenn skulle ledsage vitnene tilbake til den byen hvor pøbelangrepet hadde funnet sted.
Alle mennesker i det strøket hvor vitnene bodde, ble forskrekket, for det var første gang det kom bevæpnet statspoliti dit. Det lot også til at dette gjorde det rette inntrykk på pøbelen, for den gjorde ikke alvor av sin trusel om å komme igjen den kvelden. Da politiet undersøkte saken, uttalte naboene at en lærer, en katolsk prest og til og med borgermesteren hadde vært med på pøbelangrepet. Statspolitiet advarte borgermesteren om at han ikke måtte la noe slikt skje en gang til, og forlot så sted.
Da nå vitnene på ny henvendte seg til borgermesteren, hadde han forandret seg fullstendig, og var villig til å høre på dem og samarbeide med dem. De besøkte også skolens kvinnelige overlærer og påpekte at det kom an på henne hvordan det videre skulle gå. Også hun respekterte nå Jehovas vitners rettigheter, og lovte å holde et foredrag for de andre lærerne og eleven samme ettermiddag om tilbørlig oppførsel og respekt for andre.