Spørsmål fra leserne
• I 5 Mosebok 14: 21 står det: «I skal ikke ete noe selvdødt dyr.» Hvordan kan man få dette til å stemme med 3 Mosebok 11: 40, som sier: «Og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen»? — D. H., Eire.
Det er i virkeligheten ingen uoverensstemmelse mellom disse to skriftstedene. Det ene viser at det var forbudt å spise et dyr som hadde dødd av seg selv eller ble funnet dødt, og det andre forteller hvilken straff det var for å spise til tross for forbudet. Det at det var forbudt å spise selvdøde dyr, vil ikke si det samme som at slikt aldri forekom. Loven inneholdt forbud mot mange ting, men den inneholdt også bestemmelser om hvilken straff det førte til å overtre disse forbudene. Det at en ting var forbudt, ville ikke si det samme som at den aldri ville forekomme, og derfor ble det fastsatt forskjellige former for straff for å gi kraft til forbudene. Det var forbud mot tyveri, sladder, ekteskapsbrudd, mord og mange andre mer eller mindre grove synder, og Loven fastsatte straffer av forskjellig hardhet for å veilede israelittene når de hadde med forbrytere å gjøre. Slik var det også hva det å spise selvdøde dyr angår.