’Døm ikke andre’

Ufullkomne mennesker er tilbøyelige til å sammenligne seg selv med andre og til å trekke slutninger med hensyn til sine medmenneskers verd. Disse slutningene er ofte basert på det de personlig foretrekker, på smak og behag, eller de kan skyldes ulikheter med hensyn til bakgrunn eller opplæring.

Sanne kristne må imidlertid være på vakt mot å betrakte andre i et galt lys. Da den kristne apostelen Paulus drøftet det å spise, framsatte han et prinsipp som kan hjelpe oss til å bevare likevekten på dette viktige området. Han skrev: «Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham.» — Rom. 14: 3.

Jehova Gud tar imot alle som bestreber seg på å gjøre hans vilje. Hvorfor skulle så noen se ned på eller dømme andre på grunn av det de personlig foretrekker? I forbindelse med det spørsmålet Paulus drøftet, kunne den som spiste kjøtt med god samvittighet, ha hatt en tendens til å se ned på den som ikke spiste kjøtt, å betrakte ham som overdrevent samvittighetsfull, som en person med ytterliggående meninger. På den annen side kan den som ikke spiste kjøtt, med urette ha dømt den som gjorde det, som en lovbryter, en synder. En kristen som har et avbalansert syn på slike spørsmål — enten det dreier seg om mat og drikke, underholdning eller klesdrakt eller lignende — er klar over at han bare er en tjener eller slave for Gud, og at han ikke har noen rett til å vurdere andre på grunnlag av sine private oppfatninger. Når det dreier seg om ting som har med personlig smak eller det den enkelte selv foretrekker, å gjøre, vil han derfor ikke se ned på sine medtroende eller dømme dem som mennesker som handler galt.