Verdensfred — ved hvem?

FRED, verdensfred, er noe de fleste av oss snakker om, og som nesten alle ønsker. Men det er forholdsvis meget få som virkelig vet hvordan, når og ved hvem den skal komme.

Ned igjennom tidene har menneskene forsøkt å skape fred på forskjellige måter, ved forbund, overenskomster, konferanser og kriger, men til ingen nytte. Og i dag, til tross for våre iherdigste anstrengelser og vår viten, er ikke problemet om hvordan en skal skape verdensfred, nærmere løsningen enn det har vært før. Hva kommer det av?

Bibelen, Guds sannhetsord, forteller oss på en bemerkelsesverdig måte hva det kommer av. I virkeligheten forutsier den med forbausende nøyaktighet den sinnsstemning politiske sendemenn er i, og den tenkemåten de følger mens de er opptatt med å søke etter fred. Vi kan for eksempel lese i Esaias 33: 7, hvor det står: «Fredsbudene gråter sårt.» Grunnen til at de gråter, er selvfølgelig at deres anstrengelser for å skape fred slår feil. Videre forteller Bibelen oss at all propaganda for fred ved internasjonale organisasjoner og politiske stater er falsk. Gud gjør oss oppmerksom på dette gjennom sin profet Jeremias, og sier: «Både profet og prest gjør alle sammen svik, og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.» — Jer. 6: 13, 14.

Er ikke dette sant? Har ikke både de religiøse og politiske profeter vakt håp om fred hos menneskene, og det i så stor grad at mange har begynt å tvile og mistet troen fordi freden ikke har kommet? Menneskene sier i dag nøyaktig de ord profeten Jeremias forutsa at de ville komme til å si: «Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se, det kommer forferdelse.» Er det ikke nettopp dette som har funnet sted i særlig grad siden 1914? Både første og annen verdenskrig skulle være kriger som skulle gjøre ende på alle kriger, sikre demokratiet for verden og innføre de «fire friheter». Folkeforbundet og De Forente Nasjoner skulle opprettholde freden og bevare enheten i verden. Men hva hendte? Mussolini og Hitler forårsaket store forandringer i verdenssituasjonen like etter den første verdenskrig, og nå får de russiske og kinesiske herskerne menneskenes håp til å bli svakere og svakere. — Jer. 8: 15.

Dette kjenner du til, og derfor har du sikkert undret deg over hvorfor menneskenes strev for å oppnå verdensfred har vært så fruktesløst. Bibelen gir oss svaret. I Åpenbaringen 12: 12 avslører den den ansvarlige for verdens vanskeligheter, og når vi vet hvem det er, forstår vi hvorfor menneskene ikke har vært i stand til å løse verdensproblemene. Legg merke til det Bibelen sier: «Ve jorden og havet [de urolige menneskemassene]! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Der har vi svaret. Satan Djevelen, som er usynlig for og mektigere enn menneskene, er ansvarlig for forvirringen i verden, og ikke Gud.

Disse vanskelighetene som menneskeheten er oppe i, kommer til å øke helt til Gud gjør ende på Satan Djevelen og alle hans onde håndlangere i Harmageddon-slaget. Gud har lovt at han vil gjøre dette snart. Det forteller Paulus oss: «Den Gud som gir fred, skal for sin del snart knuse Satan under deres føtter.» — Rom. 16: 20, NW.

Når dette har funnet sted, vil det være fred i hele verden — fred blant alle slekter på jorden, fred mellom mennesker og dyr og fred mellom Gud og mennesker. Og for hvor lang tid vil denne freden bestå? Det svarer salmisten på når han sier: «I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mer.» (Sl. 72: 7) På ny stiller vi spørsmålet: Verdensfred — ved hvem? Jo, ved Gud, på den måten han har bestemt, og om kort tid.

Og han [Jehova] skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte, sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem, for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt. — Mika 4: 3, 4.