Frihet fra frykt i 1955

1. Hvordan går menneskene i sin alminnelighet inn i året 1955, og hvorfor?

KJENNER du nøkkelen til frihet fra den frykt som har et fast grep på hele menneskeheten i vår tid? Ønsker du denne frihet? Du husker kanskje det ordtaket som ble populært for ikke så lenge siden: «Det eneste vi behøver å frykte, er frykten selv.» Dette ordtaket ble brukt av en forhenværende president i USA,a men godt og vel to hundre år før hans tid sto det i en bok som ble utgitt tidlig i det syttende århundre.b Men ligger løsningen i dette ordtaket? Hvem er blitt absolutt fryktløs ved å frykte for frykten? Hvem kan la være å bli redd nå? Menneskene står ansikt til ansikt med forferdelige muligheter, og de har ikke utviklet noen frykt for selve frykten. De går derfor inn i året 1955 med frykt og bange anelser, uten noe løsen som vil hjelpe dem til den av Roosevelts «fire friheter» som blir kalt «frihet fra frykt». Nei, de vil avgjort komme i større trelldom under den hjerteløse slavedriver Frykten. — Luk. 21: 25, 26.

2. Hvilken klasse vil få nyte frihet fra frykt i 1955, og hvorfor får de det til tross for de onde tidender angående denne verden?

² Nøkkelen til frihet fra frykt lærer vi å kjenne ved å frykte Jehova — ikke ved å frykte frykten. Derfor kommer det til å være en klasse mennesker på jorden som vil nyte frihet fra frykt i 1955 og alle etterfølgende år. Denne klassen er den «mann» som er beskrevet i Salme 112, den mann som frykter Jehova og har sin lyst i Hans bud, og dessuten denne rettferdige, oppriktige manns avkom eller slekt. Om denne kollektive «mann» eller klasse mennesker sier det sjuende vers i denne salmen noe som kommer til å gjelde i 1955, ja, helt til Harmageddon-slaget er vunnet: «Han skal ikke være redd for onde tidender; hans hjerte er fast, det stoler på Jehova.» (AS) Han går fryktløst det nye år i møte. Alle tidender eller nyheter om denne verden er onde nå for tiden, det er ikke noe trøstende ved dem. Og hva mer er: Guds Ord inneholder ingen god tidende for denne verden, men bare et domsbudskap som går ut på at Gud skal ta hevn over de onde. Den «mann» som frykter Jehova, vet allerede dette, og er derfor ikke bekymret over den retning verdensbegivenhetene tar, og den uhyggelige framtid man kan se denne verden går imøte. På grunn av sin kjennskap til Guds profetier vet han at Satans verden snart må ende, nemlig når denne «endens tid» når sitt klimaks, og at den skal bli etterfulgt av en strålende ny verden med alle goder.

3. Hvordan har det seg at han ikke ’frykter brølet fra det onde’, og hva gjør han for å motarbeide frykten?

³ Selv om det kommer «onde tidender» i form av trusler fra fienden, vil ikke den som frykter Jehova, bli redd. «Han vil ikke frykte brølet fra det onde,» som en oversetter gjengir verset. (Fenton) Han vet at den allmektige Gud, hans Beskytter, er mektigere enn fiendens forente styrker, både de synlige og de usynlige. Denne kunnskap styrker ham slik at han ikke kan bli redd, men fryktløst fortsetter å gjøre sitt kristne arbeid i lydighet mot Guds bud, forkynner hans navn og vitner om hans rike ved Jesus Kristus. Han nekter å bli redd for det som verdslige herskere og folk blir redd for. Han følger Guds instrukser: «Selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere lykkelige. Men bli ikke redde for det som de er redde for, og bli heller ikke oppskaket. Men helliggjør Kristus som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1 Pet. 3: 14, 15, NW) «Hva det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for [Jehova], hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.» (Es. 8: 12, 13) Den mann som frykter Jehova, blir derfor ikke skremt til å følge den vei som verden anbefaler og anser for å være praktisk. Denne manns overlegne visdom viser seg ved at han frykter den Høyeste, Jehova. Verdslig frykt kan ikke lamme ham med redsel, og han gjør alt han kan for å drive vekk slik frykt fra de velvillige ved å gi dem fredens og trøstens budskap fra Bibelen.

4. Hvordan er hans hjerte fast, og hvordan blir det ledet til å stole på Jehova?

⁴ «Hans hjerte er fast, det stoler på Jehova.» (Sl. 112: 7, AS) Gjennom Bibelens profetier har Jehova advart den som frykter ham, om denne verdens skjebne og de angrep fienden kommer til å gjøre på ham. Denne mann har derfor forberedt sitt hjerte til de ting som skal komme, forat han ikke skal gi etter for frykten eller snuble og bli forvirret. (Joh. 16: 1—4) Han har tatt seg tid til å studere Guds Ord og praktisere dets lære og derved til å bygge opp tillit og fortrøstning til Jehova. Hans hjerte vakler derfor ikke mellom Jehova og denne verden — det forblir standhaftig og fast hos Jehova. Han bevarer sitt hjerte helt overfor Gud. Hans hjerte venner seg aldri til denne verdens avguder. Han har skaffet seg god kjennskap til Jehovas løfter og har lagt merke til at de store løfters opphavsmann alltid har oppfylt sine løfter overfor dem som trofast frykter ham. Han vet hvilken skjebne som venter denne verden, og forstår derfor at det ikke er noen sikkerhet i den og at den ikke kan vinne sin kamp mot den allmektige Gud. Han stoler på den sikre Vinner. Han er lykkelig, for han plages ikke av verdslig frykt.

5. På hvilken måte er hans hjerte trygt, og hva blir dermed kastet ut?

⁵ «Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på [stirrer på, RoPss] sine fiender.» (Sl. 112: 8) Han står nå overfor mange fiender, men han trekker seg ikke tilbake fra sin kompromissløse stilling for Guds rike. Han har sitt hjerte forankret til den ubeseirede og uovervinnelige Gud. Hverken den frykt som menneskene nærer for den skjebne som venter deres tingenes ordning, og hva dette vil bety for menneskeheten eller de trusler fiendene kommer med mot den nye verdens samfunn, får hans hjerte til å skjelve eller vakle. Det blir styrket av Jehova på grunn av hans kjærlighet til Ham. Han nærer en helhjertet og sterk kjærlighet og tilknytning til den rettferdige nye verden som Gud har lovt. Han har ingen åndelig hjertesykdom i disse vanskelige tider da menneskene elsker sine lyster høyere enn de elsker Gud, og bare har en form for gudhengivenhet, men ikke har sitt hjerte med. Følg derfor hans eksempel. Styrk ditt hjertes kjærlighet og hengivenhet for Jehova, og unngå på den måten bekymring og fryktens tyranni. Resten kommer av seg selv: Kjærligheten driver frykten ut. — 1 Joh. 4: 18.

6. Hva kan du vente fra dine fiender, men hvordan kan du unngå å bli redd ved synet av dem?

⁶ Hvis du elsker og frykter Jehova, blir det selvfølgelig slik at de fiender som hater ham, også kommer til å hate deg. Det er imidlertid ikke noe å engste seg for, særlig ikke hvis du vet hvem du elsker. Hvis det er en du elsker, vil du gjøre hva som helst, ja, lide og tåle hva som helst for vedkommende. Hvis du elsker Jehova og kjenner ham, så bør du betrakte fiendene slik han gjør det. Vurder dem på samme måte som han. Tro på hans profeti om dem. Da vil frykten for fiendene forsvinne. Nå for tiden kan fiendene virke ganske skremmende i betraktning av deres antall og deres økte makt til å skade Jehovas vitner og den nye verdens samfunn. Men tenk heller på den skade Gud kan gjøre dem, og deg også, enn på den skade de kan gjøre deg. Vær da ikke redd for dem. La dem ikke få deg til å slutte med å forkynne, men hold det gående idet du lar ditt hjerte bli styrket og støttet av Jehovas ånd og Ord.

7. Hvorfor og med hvem kan vi nå le av våre fiender, og hvilket arbeid fortsetter vi med?

⁷ Hvis du gjør dette, vil du til sist kunne stirre på dine fiender når de ikke lenger er så gruvekkende. Det de gruet for, har da kommet over dem. «Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud oppfylle. Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mer; men den rettferdige har en evig grunnvoll.» (Ordspr. 10: 24, 25) Le derfor av dem sammen med Jehova: «Den ugudelige opptenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham. [Jehova] ler av ham; for han ser at hans dag kommer. For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men [Jehova] støtter de rettferdige.» (Sl. 37: 12, 13, 17) Det tyder på visdom å le fryktløst med denne innstilling, for den guddommelige visdom sier følgende til denne verdens uforstandige dårer: «Så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer fram som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.» (Ordspr. 1: 26, 27) Vi lar oss derfor ikke skremme av det brøl fiendene nå kommer med mot oss, men fortsetter uredd og med kjærlige, sterke og sunne hjerter som er knyttet til Jehova, å vitne om hans rike i hele verden. Når vi om kort tid stirrer på våre fiender, vil det bli et liflig syn for våre øyne.

Fryktløs utdeling til de fattige

8. Hvorfor er Salme 112: 9 en forsikring om at vitnegjerningen kommer til å ha framgang i 1955?

⁸ Det verdensomfattende arbeid som blir drevet av de vitner som frykter Jehova, vil takket være hans gunst og ånd ha ytterligere framgang i 1955. Salme 112: 9 gir oss en sterk forsikring om dette: «Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal opphøyes med ære.» Det er ingen tvil om hvem disse ordene gjelder. Apostelen Paulus siterte dem og anvendte dem på sine medkristne dengang de ga hjelp til sine trengende brødre i Kristus. Han sa: «Som skrevet står: ’Han strødde ut, han gav til de fattige, hans rettferdighet blir ved til evig tid.’ Og han som ’gir såmannen korn til utsæd og brød til næring’, skal også gi dere utsæd og mangfoldig øke den og la deres rettferdighet bære nye frukter. Rike på alt kan dere da vise all helhjertet gavmildhet.» (2 Kor. 9: 9—11, LB) Den gavmildhet man finner hos den kristne som frykter Jehova, innskrenker seg ikke til det å gi materielle ting til trengende brødre, men gir seg for en stor del utslag i at han utbrer Rikets budskap til alle «velvillige mennesker» eller med andre ord at han strør ut den sæd som består i sannheten om Riket, over mennesker hvis hjerte er som god, fruktbar jord.

9. Til hvilke «fattige» gir de som frykter Jehova, og hvorfor?

⁹ I vår tid kryr det på jorden av mennesker som er materielt fattige, men de fattige som mottar gaver fra de vise som frykter Jehova, er de «fattige i ånden», det vil si, de som er «klar over sitt åndelige behov» og dermed er mottagelige for det tilfredsstillende Rikets budskap. Det var for å oppspore og fø den slags fattige Jesus sendte ut sine etterfølgere. Han sa: «Dere har fått det gratis, gi det gratis.» (Matt. 10: 8; 5: 3, NW) Det de var i stand til å «gi gratis», måtte være de åndelige rikdommer Gud hadde skjenket dem gratis, for med hensyn til materielle rikdommer, så har Gud utvalgt «dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen». (Jak. 2: 5) Ved å gi Rikets budskap i stedet for bare å gi penger eller materielle ting kommer de i forbindelse med dem som virkelig er «fattige i ånden», «klar over sitt åndelige behov», og ikke bare med egenkjærlige fattige av denne gamle verden som ikke bryr seg om å tilhøre Jehova. Slik får en sjaltet ut de utakknemlige verdslige fattige som foretrekker å tilhøre Satan, «guden for denne tingenes ordning».

10. Hvem er det de i virkeligheten låner ut til når de gir til disse fattige, og hvorfor?

¹⁰ De fattige og trengende er ikke i stand til å betale oss fullt ut med materielle goder for de åndelige gaver vi gir dem gratis, men det bringer oss ikke til tiggerstaven. Vi får alltid et rikelig vederlag. Hvordan det? Når vi skal svare på dette, kan vi godt gjenta Salme 112: 5: «God er mannen — han forbarmer seg og låner ut.» (Yg; side 23, § 21) Det er til de fattige og trengende «mannen» låner ut, og han nøyer seg ikke med å unnlate å håpe på renter av lånet fra den fattige låntageren, men han gjør seg ikke forhåpninger om noen materiell tilbakebetaling i det hele tatt. Hvor får han da sitt vederlag fra? Hør her: «Den som forbarmer seg over den fattige, låner til [Jehova], og [Jehova] skal gjengjelde ham hans velgjerning.» (Ordspr. 19: 17) Låner en virkelig til Jehova når en forbarmer seg og gir til de åndelig fattige uten å motta materiell betaling? Ja, og det kommer av at de fattige, og da særlig de fattige i ånden, de som er klar over sitt åndelige behov og hungrer etter åndelig hjelp, virkelig tilhører Jehova. Derfor har han sagt: «Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.» (Ordspr. 14: 31) Jehova erklærer at det er synd å undertrykke dem eller forsømme dem. (5 Mos. 24: 14, 15) De er avhengige av Ham: «De saktmodige skal glede seg enn mer i [Jehova], og de fattige blant menneskene skal fryde seg i Israels Hellige.» (Es. 29: 19) De fattige og trengende som hører Jehova til, kan ikke gi materiell betaling, og Jehova påtar seg derfor gjelden for dem som tilhører ham.

11. Hvordan betrakter Jehova seg selv i forholdet til den som gir til de fattige, og hvordan oppfyller han sine forpliktelser?

¹¹ Det forholder seg altså slik at de kristne som frykter Jehova, virkelig låner ut til Jehova Gud når de gratis gir de fattige det gode budskap om Riket, og de låner ut helt til Jehova betaler dem tilbake for deres gode gjerninger. Det er forunderlig å tenke på at Kongen over det evige univers, alle tings Eier, regner seg som forpliktet overfor den Rikets forkynner som gir gratis til de fattige som er klar over sitt åndelige behov. Jehova gjør opp all den gjeld eller oppfyller alle de forpliktelser han har påtatt seg på denne måten, ved at han oppfyller alle sine løfter om å ta seg av og sørge for dem som frykter ham og holder hans bud.

12. Hvilket løfte gir Jehova til den rettferdige giver, og hvordan oppfyller han dette løfte nå?

¹² Jehova gir derfor dette løfte med hensyn til ham som gratis gir Hans budskap til de fattige og trengende: «Hans rettferdighet står fast evindelig.» (Sl. 112: 9) Dette er en gjentagelse av Hans løfte i Salme 112: 3. Etter Jesu egne ord i Matteus 6: 1—4 å dømme, består den rettferdighet vi finner hos den mann som frykter Jehova, for en stor del i at han kunngjør Rikets budskap og gir det gode budskap gratis til de fattige. De som motstår Riket og det gode budskap om det, vil ikke kunne gjøre det av med denne form for rettferdighet. Jehova vil alltid støtte og bevare Rikets forkynnere og skaffe dem midler til å fortsette sin forkynnelse av det gode budskap, forat de kan bli gjort «rike på alt» og bli i stand til å vise «all helhjertet gavmildhet». Han vil «gi dere utsæd og mangfoldig øke den og la deres rettferdighet bære nye frukter». (2 Kor. 9: 10, 11, LB) Fordi Gud stadig forsyner den rettferdige og gavmilde forkynner av det gode budskap, behøver aldri den kristne som frykter Jehova, å begynne å tigge på grunn av at han gir så villig. Han blir alltid bevart i en slik stand at han kan fortsette sine gode gjerninger, nemlig å spre åndelige goder til de trengende. Selv om han er fattig materielt sett, kan han derved gjøre mange rike åndelig sett. (2 Kor. 6: 10) Fruktene av hans rettferdighet, nemlig de velvillige mennesker som blir beriket og samlet inn i den nye verdens samfunn, blir stadig flere. Giveren blir ikke utarmet, nei, denne gratis foræring og utbredelse av det gode budskap fører til at han får mer igjen: «Den ene strør ut og får enda mer; den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir dog bare fattigdom. Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.» — Ordspr. 11: 24, 25.

13. Hvilken grunn har denne rettferdige mann til å være i live og bli bevart på jorden?

¹³ Jehova ønsker at det skal være en rettferdig mann av dette slag på jorden. Det behager ham å bruke denne mannen som et redskap til å spre sine åndelige goder vidt og bredt omkring. Den gavmilde giver tjener derfor en hensikt i forbindelse med Guds gjerninger, og har en passende og nyttig plass blant jordens innbyggere. Han har en god grunn til å være i live og til å bli bevart ved Guds makt. Han oppnår at både Gud og takknemlige mennesker setter pris på ham, og han blir elsket for sin gjernings skyld. (1 Tess. 5: 12) Det at Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap eksisterer fram til denne dag, er i seg selv et bevis for denne sannhet.

14, 15. a) Hvordan blir denne sannhet bevist ved Selskapets tilværelse fram til denne dag? b) Hva ønsker Jehovas vitner å oppnå i 1955, og hvordan kan de oppnå det?

¹⁴ Helt siden dette selskap [Watch Tower Bible and Tract Society] ble inkorporert i USA i 1884, har Selskapet fulgt den regel at det skal drives ved frivillige bidrag. Det har sørget for at det er blitt trykt litteratur som så er blitt distribuert, enten gratis eller mot et bagatellmessig bidrag som bare har dekket omkostningene ved framstillingen og distribueringen. Jehovas vitners møter og sammenkomster har alltid vært åpne for alle som har ønsket å overvære dem, og de har fulgt mottoet: «Fri adgang — ingen kollekt!» Prester som tar inngangspenger eller betaling for plassene og sender kollektbøssen rundt en eller flere ganger under gudstjenesten, har gitt uttrykk for bedrøvelse over at Jehovas vitner kunngjør og følger regelen «Fri adgang — ingen kollekt!» for religiøse møter. (Se Vagt-Taarnet for mars 1914, side 36.) Jehova har velsignet dette prinsippet at en skal gi gratis eller til selvkostende og holde møter uten å ta opp kollekter, i den hensikt å spre mer bibelsk opplysning. Tar man organisasjonens størrelse i betraktning, er det en kolossal mengde bibler og bibelsk litteratur Selskapet hvert år sender ut, og det antall timer Jehovas vitner årlig anvender gratis i arbeidet med å spre denne litteraturen, og det antall bibelstudier de holder gratis hjemme hos interesserte mennesker, er bemerkelsesverdig.

¹⁵ I 1955 ønsker Jehovas vitner å oppnå den største distribuering av litteratur de hittil har hatt noe år, for den tid som kan brukes til å få ut det livreddende budskap, blir stadig kortere nå når verdens ødeleggelse i Harmageddon-slaget kommer nærmere og nærmere. Vi arbeider økonomisk, og kan utrette mer enn andre fordi vi prøver å holde utgiftene så lave som mulig. Vi kan oppnå de største resultater ved at de som elsker Jehova, gir gavmildt, og da særlig på den måten at de gratis anvender tid og krefter til å utbre Rikets budskap og forkynne det vidt og bredt. I overensstemmelse med Guds regel kan vi være forvisset om at vi kommer til å være lykkeligere fordi vi gir mer og gjør det uten å ta oss betalt for det.

16. Hvordan vil hornet til den «mann» som frykter Jehova, bli opphøyd med ære, og hvordan blir det alt nå opphøyd med ære?

¹⁶ Aldri kommer vi til å bukke under i et forsmedelig nederlag. Det guddommelige løfte til den rettferdige giver som deler ut til de fattige, er dette: «Hans horn skal opphøyes med ære.» (Sl. 112: 9) Hornet er et symbol på styrke og makt, en advarsel til alle som ønsker å gå til angrep. Det at hornet blir opphøyd med ære, betegner seier for oss, til herliggjørelse for Jehovas makt som støtter oss. Når vi stoler på ham og overfor ham bevarer en rettskaffenhet som berettiger oss til å stole på ham, kan vi si: «Du opphøyer mitt horn som villoksens; . . . Og mitt øye ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står opp imot meg. Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.» (Sl. 92: 11—13) Den ære hornet blir opphøyd med, kommer fra Gud, ikke fra mennesker. Menneskene blir imidlertid nødt til å erkjenne denne æres guddommelige opprinnelse. Til slutt vil vi få den ære å vinne varig seier, men allerede nå har vi den store ære å være i Jehovas tjeneste som hans vitner. Den store skare velvillige mennesker som alt nå fyller Jehovas hus for å tjene og tilbe ham der, er også til herlighet og ære for den åndelige klasse som frykter Jehova, og som har strevd for å avle dette jordiske avkom eller denne jordiske slekt. Som apostelen Paulus sa om brødrene i Tessalonika, brødre han hadde avlet ved hjelp av det gode budskap som han hadde forkynt for dem: «For hva er vårt håp eller vår glede eller vår triumfkrans — er det ikke dere? — foran vår Herre Jesus ved hans nærvær? Det er sannelig dere som er vår herlighet og glede.» (1 Tess. 2: 19, 20, NW) Når vi fortsetter å gi Rikets budskap fritt og gavmildt til de fattige og trengende, må det nødvendigvis føre til at den ære som følger med et øket medlemstall i den nye verdens samfunn ved Guds tempel, må tilta helt til Jehova opphøyer vårt horn som seiervinnere i Harmageddon.

17. Hvorfor ergrer de ugudelige seg når de ser dette?

¹⁷ De ugudelige som hater Jehova, har frydet seg over å se oss utsatt for undertrykkelse, urettferdighet, forbud og fordømmelse, men deres skadefro glede slår om til ergrelse og forferdelse når de ser den tiltagende ære Jehova skjenker sitt folk som frykter og tjener ham og opphøyer hans navn. Alt dette er faktisk forutsagt i Salme 112: 10: «Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og opptæres; de ugudeliges attrå blir til intet.» Det er bestemt at den onde skal få se Jehovas vitners strålende seier og ære før han blir ødelagt. Hans vilje er ond, og han har ingen kjærlighet til rettferdigheten og gleder seg derfor ikke over det opphøyde horn til de rettferdige som frykter Jehova. Dette er grunnen til at han søker å ødelegge den åndelige velstand til de gjenopprettede åndelige israelitter og deres velvillige medarbeidere. Han føler seg støtt over den godhet Jehova viser sitt folk. Han ønsker seg verdslig velstand og gunst fra denne verdens side samtidig med at han vil ha Guds gunst og åndelig velstand, men han kan ikke få begge deler på en gang. (Jak. 4: 4) Han er ikke med på å strø ut og gi Rikets budskap til de fattige. Derfor er han misfornøyd. Bevisstheten om at han er rik på jordisk gods og på gunst fra denne verdens side, tilfredsstiller ham ikke fullt ut, for han har bare gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft til å forvandle hjertet og gjøre en virkelig lykkelig. Han gremmer seg og er syk av misunnelse over vitnenes åndelige velstand.

18. Hvorfor skjærer de ugudelige tenner, og når og hvordan blir de opptært?

¹⁸ Den ugudelige kan ikke ødelegge den åndelige velstand til dem som frykter Jehova. Han skjærer tenner på grunn av det syn han er nødt til å skue, men det er også alt han kan gjøre i sitt raseri. Han kan ikke virkelig skade de rettferdige eller ødelegge den nye verdens samfunn. Han lider nå pine, ikke bare på grunn av forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike, men også på grunn av Jehovas vitners velstand. I 1955 vil han fortsette å skjære tenner i sitt raseri og gjøre seg i stand til å slutte seg til den store Gog av Magog i hans verdensomfattende angrep på den nye verdens samfunn før Harmageddon. Når Jehova stanser dette rasende, ondsindige angrep med «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», kommer den onde hop fremdeles ikke til å få se det deres øyne attrår å se, men får i stedet kaste et siste blikk på noe som for deres øyne er et sørgelig skue, nemlig Jehovas vitners vedvarende velstand og den nye verdens samfunns triumf på jorden. Da kommer de ugudelige til å «opptæres», ja opptæres liksom en snegl som det bare blir et vått spor igjen etter. De kommer til å opptæres som en snegl, som «oppløses mens den går». (Sl. 58: 9) Akkurat som en snegl blir stanset når man strør salt omkring dens tilholdssted, blir også de sleipe ugudelige ute av stand til å gjøre noe mot dem som frykter Jehova, og som er lik «jordens salt». De kan ikke annet enn opptæres på en vanærende måte når Jehovas store slagkraft blir tilkjennegitt på en storslagen måte i Harmageddon.

19. Hvordan skal det gå med de ugudeliges begjær eller attrå, og hvem vil oppnå lykke endog i 1955?

¹⁹ «De ugudeliges attrå blir til intet.» Deres onde planer mot de rettferdige vil ikke lykkes for dem, men kommer til å føre til ødeleggelse for dem, og alt det de har betraktet som attråverdig i denne verden, skal bli til intet sammen med dem og skuffe dem for evig. Som en strålende motsetning til dette, skal de rettferdige Rikets forkynnere få se oppfyllelsen av sitt ønske der de stirrer på sine fiender, for de kommer til å være på Jehovas side, den seirende side, og får overleve og komme inn i den strålende nye verden hvor Jehovas opphøyelse alltid kommer til å bli feiret. Hvor ulykkelig er ikke den mann som ikke frykter Jehova og ikke har sin store lyst i Hans bud! Men hvor stor vil ikke din egen lykke bli hvis du frykter Jehova i 1955 og holder hans bud med gudsgiven frihet fra frykt!

[Fotnoter]