Gruppevitning i det berglendte Italia
De fleste innrømmer at de arbeidende klasser i Italia stiller seg likegyldig til religion, når man ser bort fra høytidsdagene. Dette er nok sant med hensyn til dem som holder seg til statsreligionen, men det gjelder på ingen måte dem som innvier seg til Jehova og blir med i den nye verdens samfunn. Dette framgår av nedenstående beretning, som er et typisk eksempel på hvordan Jehovas vitners arbeid blir drevet i Italia i dag.
«Menigheten i G. . . . i Teramo har et vidstrakt, berglendt område å avlegge vitnesbyrdet i. Noen av de stedene de er blitt tildelt, ligger 80 kilometer vekk. Det har vært et stort problem for dem å sørge for at alle mennesker som bor i dette distriktet, får høre vitnesbyrdet, for de har manglet biler. En tid var det slik at de sterkere brødrene syklet hjemmefra så tidlig som klokken fire søndag morgen og kjørte i fire til seks timer. Etter å ha forkynt i to timer, måtte de så ta den samme turen tilbake. Gang på gang kom de helt gjennomvåte tilbake, akkurat såpass tidlig at de rakk menighetens bibelstudier, og da måtte de sitte der og la klærne tørke på kroppen, for de hadde ikke tid til å skifte før møtet.
«Problemet ble til slutt løst ved at de leide en buss for hele dagen for 300 lire eller omkring kr. 3,50 hver. De 40—45 brødrene ble delt opp i grupper på fire, slik at det i hver gruppe var en som kunne holde offentlige foredrag. Avreisen skjedde klokken seks om morgenen, og den første gruppen på fire ble sloppet av i den første landsbyen ved sju-tiden. Klokken ni var alle i gang med å forkynne fra hus til hus, men det bør tilføyes at noen måtte gå enda en time etterat de gikk av bussen. Det ble satt av tid til å spise, og klokken 15 tok de forskjellige gruppene oppstilling langs landeveien igjen, og ble tatt med av bussen. Det ble holdt opp til sju offentlige foredrag av de forskjellige brødrene på én søndag. På denne måten kan endog søstre på over sytti år forkynne i fjerntliggende distrikter og benytte minst ti timer i måneden til å vitne om Riket.
«Det er en sann glede å se brødrene være så lykkelige på grunn av sine privilegier og høre dem synge Rikets sanger underveis til distriktet. På tilbakereisen har alle gruppene interessante opplevelser å fortelle, og slik oppmuntrer de og oppbygger de både dem som blir opplært i tjenesten og dem som forestår opplæringen.»
Kunne man forestille seg de vanlige romersk-katolske menigheter i Italia utrustet slik at en av fire er i stand til å holde bibelske foredrag eller prekener, og at alle sammen begir seg ut klokken seks om morgenen for å bruke dagen til å traske fra hus til hus og drøfte religiøse spørsmål? Nei, men det er sikkert at «Guds ord er levende og kraftig» når det blir forstått og fulgt! — Heb. 4: 12.