Velg den eneste rette religion

«Til loven, og til vitnesbyrdet. Og hvis de ikke taler i overensstemmelse med dette ord, skal de ikke få morgenens lys.» — Es. 8: 20, Dy.

1. Ved hvilken framgangsmåte kan man lettere finne den rette religion blant de mange hundre religioner i kristenheten?

«HVORDAN skal jeg kunne vite hvilken religion som er den rette? Det er jo hundrevis av forskjellige religioner, og hver enkelt av dem utgir seg for å være den rette. Jeg har ikke tid til å studere alle religioner for å kunne velge den rette. Det ville være som å lete etter en nål i en høystakk!» Omtrent slik svarer enkelte når Jehovas vitner oppsøker deres hjem. Deres resignasjon er nok forståelig, men problemet er ikke så uløselig som de tror. Det gjelder bare å gripe saken an på rette måte. Hvis man ønsker å finne en nål i en høystakk, behøver man ikke å plukke fram og granske hvert strå for seg. Man kan finne den fortere ved å søke med en kraftig magnet som trekker til seg nålen, men ikke virker på høyet. Det går også an å stikke ild på høystakken, som i så fall vil gå opp i flammer på kort tid, mens nålen blir liggende igjen. På lignende måte forholder det seg hvis man ønsker å finne den rette religion — det er ikke nødvendig å granske hver enkelt av de mange hundre religioner inngående. Bibelen tjener som en magnet som trekker til seg den sanne religion og ikke vil vite noe av den store ansamling av falske religioner. Og framgår det ikke av foregående artikkel at Jehovas Ord er som en ild som fortærer falskhetens halmstrå, men ikke berører den rensede sannhet? Den rette framgangsmåte består derfor ikke i å undersøke hvert enkelt strå eller hver enkelt religion, men i å studere Bibelen og la den peke ut sannheten og ødelegge løgnen. Det er en slik metode vi skal benytte oss av i denne artikkelen for å finne fram til den eneste rette religion.

2. Hvordan vet vi at dette er en bibelsk framgangsmåte?

² Denne metoden har de best tenkelige anbefalinger. Da Israel ble besmittet av falske religioner, kom Jehova med denne oppfordring til dem: «Kom nå og la oss snakke fornuftig sammen.» Og hva skulle så grunnlaget være for denne samtalen som skulle få Israel inn på den sanne tilbedelses smale vei? Skulle israelittene høre på alle de falske røster som prøvde å nå deres ører? Nei, «til loven, og til vitnesbyrdet. Og hvis de ikke taler i overensstemmelse med dette ord, skal de ikke få morgenens lys.» (Es. 1: 18, KJ; 8: 20, Dy) Jehovas lov og vitnesbyrd er nedskrevet i Bibelen, og hvis de forskjellige religioner ikke taler i overensstemmelse med dette Ord, har de ikke sannhetens lys, og da vil de heller ikke få se lysdemringen av Jehovas rettferdige nye verden som nå er nær. Ved hjelp av den metode Gud selv anbefaler, vil vi derfor undersøke noen få læresetninger for å se hvorvidt disse og de religionene som lærer dem, holder seg til Bibelen som en nål til en magnet, eller om de kommer til å bli fortært som halm i ilden.

3. Hvilken oversikt baserer vi vårt studium på, og er den fyldig nok?

³ Bladet Våkn opp!’s moderorgan, Awake!, inneholdt i nummeret for 8. november 1952 en oversikt over religionene i De forente stater og deres syn på forskjellige grunnlærdommer. Denne oversikten er kanskje ikke helt uttømmende, men den klarer seg meget godt til alle praktiske formål idet den omfatter alle de religioner man kunne finne fram til ved hjelp av flere bøker om forskjellige trossamfunn. Den regner med grupper på fra ni medlemmer til 23 millioner medlemmer. Og selv om det finnes små, uavhengige grupper som kommer sammen i hjem eller små lokaler, og som ikke er tatt med, er det praktisk talt sikkert at deres tro og lære faller i tråd med trosbekjennelsene til noen av de samfunn som er regnet med i oversikten, og at også disse ukjente, små religiøse grupper derved er representert i den eliminering vi nå skal foreta. Det er derfor høyst usannsynlig at vi overser noe trossamfunn hvis vi baserer vårt studium på de 251 religioner som det var mulig å gi tilstrekkelige opplysninger om i oversikten. La oss da gå «til loven, og til vitnesbyrdet», altså til Bibelen, for å se hvilke av de 251 trossamfunn som taler i overensstemmelse med dette Ord.

Treenighetslæren

4. Hva er det som motbeviser den lære at Jehova og Kristus og den hellige ånd tilsammen utgjør den eneste allmektige Gud, og i hvilken forstand er Gud og Kristus ett?

⁴ Av de 251 religiøse samfunnene er det minst 214 som tror på treenighetslæren, en lære som går ut på at Jehova Gud og Kristus Jesus og den hellige ånd er tre personer som i forening utgjør én Gud, og at disse tre er like evige og like store. Jehova alene er den eneste allmektige Gud, og ikke en tredjedel av en gud som trenger to andre til å utfylle seg: «Jehova vår Gud er én Jehova.» «Jeg er Gud, ingen annen, . . . jeg er Gud, og . . . det er ingen som jeg.» (5 Mos. 6: 4, NW; Es. 46: 9) En «gud» vil si en som er mektig, og menneskene blir kalt guder, Satan blir kalt en gud, og Kristus Jesus blir kalt en gud. Jehova er imidlertid Guden, den allmektige Gud. (Sl. 82: 6; 2 Kor. 4: 4; Es. 9: 6; Joh. 1: 1) Andre kan bare være ett med ham på den måten at de er forent med ham i tro, hensikt eller gjerning. I denne forstand er Jesus og Jehova ett, og på denne måten er også alle salvede tilhengere ett med dem. Og hvis Jesus og den hellige ånd er ett, hvorfor er da synd mot Jesus tilgivelig, men synd mot den hellige ånd utilgivelig? Ifølge Bibelen er ikke den hellige ånd en person, men Jehovas usynlige virksomme kraft. — Joh. 10: 30; 17: 20—23; 1 Kor. 3: 8; Matt. 12: 31, 32.

5. Hva er det som motbeviser påstanden om at Jehova og Kristus er like evige?

⁵ Er Jehova og Kristus like evige? Om Jehova står det skrevet: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» Han blir kalt «den Høye, den Opphøyde, han som troner evindelig» og «evighetens konge». (Sl. 90: 2; Es. 57: 15; Jer. 10: 10, Da) Han ble derfor ikke født, ikke skapt og hadde ingen begynnelse. Slik er det imidlertid ikke med Kristus Jesus, for han blir kalt «den førstefødte framfor enhver skapning», «begynnelsen til det Gud skapte». Som Logos eller Ordet var han den første Jehova Gud skapte, og den eneste som er skapt direkte av Gud, for etterpå ble han brukt av Jehova til å skape alle andre ting, og det var ham Jehova talte til i 1 Mosebok 1: 26 da han sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde.» — Kol. 1: 15, 16; Åpb. 3: 14, NW.

6. Hvilke skriftsteder beviser at Jehova og Kristus ikke er like store til noen tid?

⁶ Er de så like store? Ikke etter Jesu mening, for han sa: «Faderen er større enn jeg.» Treenighetslærens tilhengere vil nok innvende at dette bare var tilfelle mens Jesus var i kjødet, men faktum er at han før han ble kjød, mens han var til i Guds skikkelse eller i åndeskikkelse, «ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig ved at han ville være Guds like. Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker». Han gjorde ikke som Satan, som prøvde å foreta et maktran for å bli Guds like. Nei, Kristus gjorde det helt motsatte og fornedret seg selv til å bli lik mennesker. Og ved slutten av tusenårsriket, altså etterat han har oppstått som en åndeskapning og «når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle». Kristus er og har derfor hele tiden vært under Jehova, både før og i løpet av og etter sin jordiske tilværelse. — Joh. 14: 28; Fil. 2: 6, 7, NW; 1 Kor. 15: 28; Es. 14: 12—15.

7. Hvilke meningsløsheter fører troen på treenighetslæren til? Hvilke ytterligere skriftsteder viser at Kristus ikke er like stor som Jehova?

⁷ Da Jehova oppreiste Jesus fra døden som en herlig åndeskapning, belønnet han ham med en høyere stilling enn den Kristus forlot da han kom til jorden: «Gud opphøyde ham til en høyere stilling.» Hvis han hadde vært Guds like før han kom til jorden, og deretter fikk en enda høyere stilling da han vendte tilbake til himmelen, så ville han jo ha blitt høyere enn Jehova Gud! Treenighetslærens tilhengere kommer også med den meningsløse påstand at Jesus var Gud i kjødet da han var på jorden, og at han ved sin himmelfart for opp i et kjødelig legeme. Da Jesus kom i kjødet, ble han «gjort litt ringere enn engler», og hvis han dengang også var Gud i kjødet, må Gud nødvendigvis ha vært ringere enn englene, og hvis han dessuten for opp til himmelen i kjødet, må både Gud og Kristus være ringere enn englene fremdeles! Kjøtt og blod kan imidlertid ikke arve himlenes rike. (Fil. 2: 9; Heb. 2: 9, NW; 1 Kor. 15: 50) Menneskene er ikke like store som Kristus: «Kristus er enhver manns hode.» Kristus er ikke like stor som Gud: «Gud er Kristi hode.» Jehova velsignet Kristus: «Uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høyere.» Jehova utsendte ham: «En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.» — 1 Kor. 11: 3; Heb. 7: 7; Joh. 13: 16; Sl. 21: 2, 7; Joh. 17: 3.

8. Hvorfor er ikke den hellige ånd en tredje person i en treenighet, og hva er det som viser at den ikke er like stor som Jehova eller Kristus?

⁸ Hva den hellige ånd angår, så er ikke den en person, men Jehovas usynlige virksomme kraft. Bibelen framstiller av og til enkelte ting som personer uten at de er det, og bruker også personlige pronomen om slike ting, for eksempel om Sion og Jerusalem. Det forekommer også at den hellige ånd blir omtalt som en person på denne måten, men andre ganger blir den omtalt som «den», og slik ville det ikke være hvis den hadde vært en person. Hvordan kunne forresten en person bli utgytt over 120 mennesker, som ånden ble på pinseaften? Og hvordan kunne vedkommende deretter bli utgytt over ytterligere tusener, slik ånden ble det? (Joh. 16: 13—15; 14: 15—17; Ap. gj. 1: 15; 2: 1—4) Det går heller ikke an å påstå at den hellige ånd er likeverdig med Gud eller Kristus, for det står om både Gud og Kristus at de sender den ut, og vi har allerede lært at de som sender, er større enn det som blir sendt. — Joh. 14: 26; 15: 26.

9. a) Hvorfor er ikke King James-oversettelsens gjengivelse av 1 Johannes 5: 7 til noen hjelp for treenighetslærens tilhengere? b) Hvor mange religioner blir eliminert, og hvor mange blir tilbake i og med at treenighetslæren blir motbevist?

⁹ Det er bare ett skriftsted i King James-oversettelsen av Bibelen som kan oppfattes dit hen at Gud og Kristus og den hellige ånd er ett, og det er i 1 Johannes 5: 7: «For det er tre som bærer vitnesbyrd i himmelen, Faderen, Ordet og den Hellige Ånd, og disse tre er ett.» Ikke engang dette kunne fornuftigvis bety noe annet enn at de var ett i hensikt og bestrebelser. Disse ordene forekommer imidlertid ikke i de pålitelige og eldste håndskrifter til de greske skrifter, og moderne oversettelser av Bibelen utelater dem enten fullstendig eller opplyser i en fotnote at de mangler i de eldste håndskrifter. Når vi undersøker ’loven og vitnesbyrdet’ i Jehovas Ord, finner vi altså at treenighetslæren er falsk, at de religioner som doserer den, blander usannhet inn i Jehovas sannhet, og at de derved forfalsker og forurenser og forkaster Jehovas Ord. Ettersom de ikke renser denne usannhet vekk fra sin trosbekjennelse, utelukker de seg selv fra å komme i betraktning som den eneste rette religion. Ved å motbevise én doktrine kan vi derfor sjalte ut de 214 religionene som lærer den, fra de opprinnelige 251. Det gjenstår da 37 religioner.

Er menneskesjelen udødelig?

10. Hva er en sjel, og hva regnes som jordiske sjeler?

¹⁰ Av de 37 religioner som gjenstår, lærer 18 at menneskesjelen har iboende udødelighet. Støtter Bibelen dem i dette, eller vraker den dem på grunn av det? Det finnes ikke et eneste skriftsted i Bibelen som sier at menneskene har en udødelig sjel. En jordisk sjel er en levende, åndende, sansende menneskeskapning eller dyreskapning. En slik skapning har ikke noen sjel som er atskilt fra og forskjellig fra legemet, men det går bare an å si at den har sjel i den betydning at den har liv. Ifølge denne definisjonen er også dyrene sjeler. Dette er i strid med læren om den udødelige sjel, men i overensstemmelse med Bibelen. Det ble skapt sjeler før menneskenes tid: «La vannene yre av en vrimmel av levende sjeler.» «Og Gud begynte å skape de store sjødyr og hver levende sjel som glir omkring.» Mennesket ble gjort til en levende sjel, ikke til en udødelig sjel: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» Både mennesker og dyr blir regnet som sjeler da det ble krevd en avgift på «en sjel av hver fem hundre, både av mennesker og av storfeet og av asenene og av småfeet». «Og hvis et menneske slår en menneskesjel i hjel, skal han visselig drepes. Og den som slår en husdyrsjel i hjel, skal gi vederlag for den, sjel for sjel.» — 1 Mos. 1: 20, 21, NW; 2: 7; 4 Mos. 31: 28, NW; 3 Mos. 24: 17, 18, NW.

11. Hvordan motsier Bibelen religioner som lærer at menneskesjelen er udødelig?

¹¹ Legg merke til at det sist siterte skriftstedet antyder at både dyresjeler og menneskesjeler kan bli slått i hjel, og derved beviser at sjelen kan bli drept. Jehova advarte menneskene om at de ville dø hvis de var ulydige — det var Satan som sa at de ikke skulle dø. (1 Mos. 2: 17; 3: 4) De som lærer at sjelen er udødelig, sier at onde syndere lider evig pine, men Bibelen sier noe annet: «Den sjel som synder, den skal dø.» «Den lønn som synden gir, er døden.» Når menneskene dør, er det ikke slik at udødelige sjeler stevner mot himmelen eller styrter i en ildsjø, men det som finner sted, er at dødelige menneskesjeler havner i graven: «Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets [gravens, KJ] vold?» Bare ved en oppstandelse kan døde sjeler i graven få liv igjen: «Gud skal forløse min sjel av dødsrikets [gravens, KJ] vold.» Det var takket være Jehovas makt til å bevirke oppstandelse at Jesu sjel eller liv ble utfridd fra døden, for endog hans sjel døde, slik det var forutsagt: «Han uttømte sin sjel til døden.» — Esek. 18: 4, eldre norsk overs.; Rom. 6: 23; Sl. 89: 49; 49: 16; Es. 53: 12.

12. a) Hva er det å si om den tilstand døde menneskesjeler og dyresjeler befinner seg i? b) Hvor mange religioner blir det tilbake nå når læren om sjelens udødelighet er motbevist?

¹² De døde sjelene i graven er fullstendig uvirksomme og ubevisste, og derfor er det komplett umulig for dem å erfare salighet eller lide pine: «For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket [graven, KJ] dit du går.» «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» (Pred. 9: 5, 10; Sl. 146: 3, 4) Både mennesker og dyr er sjeler som dør på samme måte: «Det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og én livsånde har de alle; mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret; for alt er tomhet. De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.» (Pred. 3: 19, 20) Den eneste forskjellen består i at mennesket kan ha håp om å bli oppreist fra de døde. Størsteparten av dem som blir oppreist fra de døde, vil komme fram som menneskesjeler, dødelige skapninger av kjøtt og blod. Noen forholdsvis få blir oppreist som udødelige åndeskapninger, og om dem er det skrevet: «Dette dødelige [skal] bli ikledd udødelighet.» (1 Kor. 15: 53) Hvis de var udødelige fra før av, ville det ikke være nødvendig for dem å bli ikledd udødelighet, ville det vel? Bibelen viser tydelig at de religioner som lærer at sjelen er udødelig, er falske, og derved sjalter den ut 18 av de gjenstående 37 religioner. Det blir da 19 tilbake.

Ikke under loven

13. Hvilke skriftsteder viser at vi ikke er under Loven nå?

¹³ Av disse 19 religioner er det 6 som lærer at Jehovas tjenere fremdeles helt eller delvis er under moseloven. Hensikten med Loven ble imidlertid oppnådd i og med Kristi komme: «Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulle bli rettferdiggjort av tro; men etterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.» Andre skriftsteder framholder: «Intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger.» «I er jo ikke under loven, men under nåden.» «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse.» «Dersom I drives av ånden, da er I ikke under loven.» ’Han avskaffet ved sitt kjød den lov som kom med bud og forskrifter.’ «For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig — loven førte jo ikke noe fram til fullkommenhet — og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.» Jehova «utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset [torturpelen, NW]». — Gal. 3: 24, 25; Rom. 3: 20; 6: 14; Gal. 3: 13; 5: 18; Ef. 2: 15; Heb. 7: 18, 19; Kol. 2: 14.

14. a) Hva påstår enkelte i forbindelse med Loven, men hvilke skriftsteder avviser deres påstand? b) Hvor mange religioner gjenstår?

¹⁴ Noen hevder at den lov som ble avskaffet, er seremoniloven, og ikke de ti bud, men det er fåfengt. De har ingen bibelsk støtte for å dele opp Loven i to avdelinger på denne vilkårlige måten og for å påstå at skriftsteder som behandler Lovens avskaffelse, bare gjelder seremoniloven, men ikke de ti bud. To vers nedenfor der hvor det står, om at Jehova utslettet Loven ved å nagle den til torturpelen, leser vi: «La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høytid eller nymåne eller sabbat.» Den lov som ble avskaffet, omfattet også påbud om overholdelse av sabbaten, og sabbatsbudet var det fjerde av de ti bud. (Kol. 2: 16) Etter å ha sagt «nå er vi løst fra loven», siterer Paulus følgende bud som et eksempel fra den lov som var blitt ugyldiggjort: «Du skal ikke begjære.» Dette var det siste av de ti bud. Paulus forklarer også at de kristne er under en ny pakt og ikke lenger under den lov «som med bokstaver var innhogd i stener». De er under ånden, og dens veiledende prinsipper er innskrevet, «ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler». (Rom. 7: 6, 7; 2 Kor. 3: 7, 3) De kristne er altså ikke under den lov som var skrevet «på stentavler». Hva var det som ble skrevet på stentavler? Var det en såkalt seremonilov? Var det hele Loven? Nei, det var bare de ti bud! Selv om de kristne ikke er under noen del av moseloven, er de underlagt den hellige ånds ledelse, og dens normer og krav er høyere. De 6 religioner som bygger på den tro at vi helt eller delvis er under Loven, er med andre ord bygd på sand og må nødvendigvis falle. Da blir det bare 13 religioner tilbake av de 19 som gjensto.

Finnes det ingen personlig djevel?

15. Hvordan bortforklarer noen Djevelen, men hva er det som viser at deres oppfatning er uriktig?

¹⁵ Av de 13 religioner som nå er tilbake, er det 3 som ikke regner med en personlig djevel. Deres tilhengere tror ikke at det eksisterer noen slik ond åndeskapning. De sier at Djevelen ikke er en person, men et symbol på de fristelser som er vanlige for falne mennesker av kjøtt og blod med deres medfødte svakheter. Bibelen omtaler imidlertid Satan som en åndeskapning og viser at han var fullkommen og rettskaffen før han gjorde opprør, men at han etter den tiden er blitt kalt Satan, Djevelen, Slangen og Dragen. Han førte samtaler med Jehova i himmelen og plaget Job på jorden. Han trettet med Mikael om Moses’ legeme. Et dårlig prinsipp eller den personifiserte ondskap kunne ikke ha foretatt seg noe slikt. (Esek. 28: 14, 15; Es. 14: 12—15; Åpb. 12: 9; Job 1: 6—19; 2: 1—7; Jud. 9) Åpenbaringen forteller i kapitel 12 om en strid i himmelen som endte med at Mikael kastet Satan ut fra himmelen. Hvis Satan er kjødelige fristelser, ville han aldri ha vært i himmelen, for det finnes ikke noe kjøtt og blod der som kan bli fristet. (1 Kor. 15: 50) De som tror på denne læren, sier at himmelen her vil si de politiske himler eller jordens herskere, og at Satans utkastelse består i at det onde blir renset vekk fra menneskelige regjeringer. Det kan imidlertid ikke stemme, for da ville menneskene få grunn til å glede seg, mens det i virkeligheten er slik at Satans utstøtelse fra himmelen får grufulle følger for menneskene: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere i stor vrede, for han vet at han har en kort tidsperiode.» — Åpb. 12: 12, NW.

16. Hva er det som viser at Satan ikke er en abstrakt kraft som består i onde eller kjødelige fristelser? b) Hvilket falskt grunnlag bygger disse religioner på, og hvor mange blir det tilbake når de blir eliminert?

¹⁶ Hvordan skulle en abstrakt ond kraft kunne drive seg selv ut fra et menneske? Jesus og jødene tenkte ikke på slike abstrakte begreper da de snakket om demonene og demonenes fyrste, Satan. (Matt. 12: 24—27) Det å si at vi har en djevel i oss når, vi kjeler for en syndig tanke, eller at et annet menneske, er en djevel for oss hvis han frister oss, er ensbetydende med å si at vår kamp utelukkende er en kamp mot blod og kjøtt. Dette er galt, for det blir tydelig skjelnet mellom kjødelige fristelser og angrep fra den usynlige Djevelens og demonenes side: «Stå fast imot Djevelens renkespill; for vi har ikke kamp mot blod og kjøtt, men mot . . . de onde åndemakter i de himmelske steder.» (Ef. 6: 11, 12, NW) Denne uttalelsen er en uttrykkelig benektelse av at vi utelukkende har kjødelige fristelser å kjempe med. Når enkelte religioners tilhengere hevder at det ikke finnes noen personlig djevel, er det for å unngå at det skal fortone seg som om Jehova har skapt en ond åndeskapning. De begriper ikke at han ble skapt fullkommen, men senere ble ond, noe som var mulig fordi han hadde fri vilje. Når de resonnerer slik, burde de heller ikke tro på noen personlig Adam, for han var også ond. Han ble skapt fullkommen, men sørget selv for at han ble ond akkurat som Djevelen. De har derfor ikke Bibelens støtte for å nekte å tro på en personlig djevel, men bygger bare på sin egen mening om hva som passer seg, en mening som i seg selv er inkonsekvent og feilaktig. De tre religioner som doserer denne lære, faller nå vekk fra de 13 som var tilbake, og det blir 10 religioner igjen.

Finnes det noen autoritet som er likeverdig med eller større enn Bibelen?

17. Trenger vi formentlige autoriteter som er likeverdige med eller større enn Bibelen forat vår kristne utrustning skal bli fullstendig?

¹⁷ Fire av disse 10 religionene lærer at det finnes autoriteter som er likeverdige med eller større enn Bibelen hår det gjelder å gi religiøs veiledning. Etter som vi søker den rette religion ved å konsultere ’loven og vitnesbyrdet’, må vi se etter om Bibelen gir oss anledning til å ha denne oppfatning. Bortsett fra muntlige eller skriftlige ord som kan klargjøre eller opphøye Jehovas Ord, opplyse om bakgrunnen for det eller om historiske hendelser som oppfyller det, eller på annen måte øke vår forståelse av det, trenger vi ikke noe annet enn Bibelen. Når vi forstår Bibelen, utruster den oss fullt ut til kristen tjeneste: «Hele Skriften er inspirert av Gud . . . forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» Bibelen er Jehovas sanne, inspirerte Ord. Hvilken annen autoritet kan stå over ham eller endog være likeverdig med ham? — 2 Tim. 3: 16, 17, NW.

18. Hvordan synder de religioner som gjør tilføyelser til Bibelen, og hvor mange gjenstår når de blir eliminert?

¹⁸ Jehova ga dette påbud: «I skal ikke legge noe til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noe fra.» Men likevel la jødene noe til det ved at de fikk i stand sine religiøse overleveringer som angivelig forklarte og beriket det, men som i virkeligheten motsa det. Jesus sa: «Hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? . . . I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.» Deretter tilføyde han denne bemerkning om dem: «De lærer lærdommer som er menneskebud.» De som godtar overleveringer som gjør Bibelen til intet, forkaster faktisk Guds Ord, og da går det slik det er forutsagt: «[Jehovas] ord har de forkastet; hvor skulle de da ha visdom fra?» De blir stående, som løgnere i stedet for som vise mennesker: «Legg ikke noe til hans ord, forat han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!» Paulus framhevet den guddommelige regel at vi ikke må «gå ut over det som skrevet er». (5 Mos. 4: 2; Matt. 15: 3, 6, 9; Jer. 8: 9; Ordspr. 30: 6; 1 Kor. 4: 6) Fire av de 10 gjenstående religioner krenker imidlertid denne regel ved å gå ut over det som er skrevet, og vi har derfor Bibelens støtte for å se bort fra dem. Det er bare seks religioner tilbake.

Vaklende religioner

19. Hvilken oppfatning som blir forkastet av hvilke skriftsteder, gjør at alle religioner på en nær nå er sjaltet ut?

¹⁹ Av disse 6 religioner har de 5 ingen ensartet lære. Det heter at hvert enkelt av deres medlemmer tror som han selv ønsker. I stedet for å legge for dagen «enhet i troen» opprettholder de, et indre babel av private fortolkninger. Hvordan kan en slik religions medlemmer oppfylle befalingen om at «I alle må føre den samme tale», og «være fast forent i samme sinn og i samme mening»? (1 Kor. 1: 10) En slik vaklende religion er som en tvilende mann: «La ikke den mann tro at han skal få noe fra Jehova; han er en vaklende mann, ustadig på alle sine veier.» Bibelens opphavsmann er ikke ustadig, hans Order ikke vaklende, og den rette religioner ikke preget av tvil. Det er ikke slik med den sanne religions tilhengere som det engang var med israelittene: «Dere må ikke gjøre det samme som alt det vi gjør her i dag, slik at enhver gjør alt som er rett i hans egne øyne.» Kristi stridsmenn har et klart og overbevisende budskap — det er ikke uklart og forvirrende: «Om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg rede til strid?» (Jak. 1: 7, 8; 5 Mos. 12: 8, NW; 1 Kor. 14: 8) Det er truffet spesielle tiltak i den hensikt å sørge for passende opplæring og modning av de kristne «inntil vi alle når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde; forat vi ikke lenger skal være spebarn, og kastes omkring som av bølger og drives hit og dit av enhver lærdoms vind». (Ef. 4: 13, 14, NW) Vaklende religioner hvis medlemmer ikke er av samme tro, har ikke nådd fram til «den nøyaktige kunnskap» eller «enhet i troen», og de kan ikke vente å bli anerkjent av Jehova. Fem slike religioner faller vekk på grunn av sin vaklen, og det blir bare en religion tilbake av de 251 vi begynte med.

Den eneste rette religion

20. Hvilken rett religion blir tilbake, og hvorfor er det ikke innbilsk å framholde det?

²⁰ Den gjenstående eneste, rette religion er Jehovas vitners religion. Det er ikke innbilsk av oss å si dette. Det er en selvfølge at vi tror vi har den rette religion. Enhver katolikk, enhver protestant, enhver baptist, enhver metodist, enhver anglikaner, ja ethvert menneske uansett hvilken religion han tilhører, burde tro at hans egen religion er den rette. Det er ikke innbilsk å være av den oppfatning — nei, det ville være hyklersk å tro noe annet, å gi oss ut for å tro på noe vi egentlig ikke tror på. Vi bør imidlertid ha et solid grunnlag for vår tro, og dette grunnlag må ikke være religiøse ledere, heller ikke religiøse systemer, men Bibelen. Vi bør forvisse oss om at vår religion stemmer overens med ’loven og vitnesbyrdet’ før vi knytter oss til den. «Forviss dere om alle ting; hold fast på det som er rett.» Hvis vi får vite at vår religion lærer urette lærdommer, bør vi gi slipp på den. Ovenfor har vi eliminert en mengde religioner bare på grunnlag av en falsk lære, men hver enkelt av dem faller i virkeligheten på mange punkter. Det ovenstående er bare en liten forsmak på det foreliggende bevismateriale. Ved en nærmere undersøkelse av Skriften kan man skaffe seg bekreftelser i overflod. — 1 Tess. 5: 21, NW

21. Hvilke billedlige uttalelser viser at all falsk lære må fjernes?

²¹ De heslige konstruksjoner av religiøs usannhet må brytes ned forat de ikke skal sperre utsikten til den tiltalende sannheten. De må ikke få beholde noen plass i vårt sinn, men må vike for nye, sannhetens konstruksjoner. Den rette religion må rykke opp falskhet og plante sannhet, liksom Jeremias ble beordret «til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante». Usanne trosartikler er snublestener på veien til sannheten, og hvis en skal vende tilbake til sann tilbedelse, er det nødvendig å ’bygge veien, rense den for stein’. Jehovas Ord er «lik en hammer som knuser berg», og vi må bruke det til å slå i stykker de snublestener som ellers kunne få oss til å falle når vi bestreber oss på å vandre med Gud. Skriftstedet om å rense vekk stenene gjelder i første rekke den salvede levnings gjenopptagelse av den sanne tilbedelse, som fant sted etterat Kristus kom til templet i 1918, men det samme prinsipp kan også godt anvendes på fjernelsen av religiøse usannheter som nå kan få de nye, andre får til å snuble. Hvis treenighetslæren hindrer noen i å innse at Jehova er den høyeste av alle, eller hvis læren om den udødelige sjel gjør enkelte blinde for de skriftsteder som sier at sjelen dør, eller hvis tilføyelser til Bibelen forleder noen til å tro at Bibelen er ufullstendig og uferdig, eller hvis noen annen falsk religiøs lære sperrer veien til sannheten for et menneske, kan vi derfor bruke Bibelen som en hammer til å knuse disse hindringer. — Jer. 1: 10; Es. 62: 10; Jer. 23: 29.

22. Vil oppriktighet alene føre til frelse, og hvordan kan du belyse ditt svar med et eksempel?

²² Nå vil vel enkelte innskyte at de tror at alle som er oppriktige i sin gudsdyrkelse, vil bli frelst uansett hvilken religion de tilhører. Har de rett i det? Noen synes kanskje det høres rimelig ut, men la oss søke hen «til loven, og til vitnesbyrdet». Bibelen har følgende å si: «Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.» (Ordspr. 14: 12) Det er påkrevet med oppriktighet, men oppriktighet alene er ikke nok. La oss ta et eksempel: Tre barn står oppe ved tavlen og skal legge sammen to og to. Den ene får tre, den andre får fire, og den tredje får fem. Vil lærerinnen godkjenne alle svarene? Vil hun la dem passere hvis barna sier at de mente det oppriktig med sine svar? Vil hun ikke heller sende de to som regnet feil, ned igjen til læreboken, og få dem til å sette seg bedre inn i saken? Og hvis de virkelig er oppriktige, vil de ikke da vise det ved å lese og studere helt til de lærer det rette svaret og derved oppnår lærerinnens godkjennelse? Jehova har skaffet til veie en lærebok, nemlig Bibelen. Han oppfordrer oss til å studere den, til å lære de rette svarene og til å fortelle andre det vi lærer. Hvordan er det med dem som nekter å studere Bibelen og lære de rette svarene, men som aksepterer en hvilken som helst religion og selvtilfreds sier at deres oppriktighet vil frelse dem? Er de virkelig oppriktige? Er de ikke heller late? En lærer vil ikke flytte opp en elev som nekter å studere for å lære hva som er rett. Jehova vil ikke godkjenne dem som med vilje forblir uvitende om hans sannhet nå når den trer så klart fram, og det hjelper ikke om de inkonsekvent gir seg ut for å være oppriktige.

23. Hvordan vil virkelig oppriktige mennesker ta imot Jehovas vitner?

²³ Jehova har i vår tid en lærerorganisasjon på jorden. Oppriktige sannhetssøkere bør høre på den. De bør ikke bare lære hva som er usant for å kunne rense vekk det, men de bør også lære hva som er sant, og tilegne seg det i stedet. Etterat en har avvist de falske religioner, bør en bli fylt med den sanne religion til sin egen beskyttelse og frelse. (Matt. 12: 43—45) Jehovas vitner er ivrige etter å hjelpe alle oppriktige mennesker som søker sannheten. Når Jehovas vitner finner oppriktige mennesker mens de går fra dør til dør med sannheten, tilbyr de seg å lede bibelstudier hjemme hos dem uten å ta noe for det eller pålegge dem forpliktelser. De bruker Bibelen for å vise både hva som er løgn og hva som er sant. Det gjelder å kvitte seg med stolthet og fordommer, søke ’loven og vitnesbyrdet’ med et åpent sinn og snakke fornuftig sammen. Det vil de oppriktige gjøre, spesielt hvis de oppriktig tror at de har rett, for da vil de nære ønske om å hjelpe den som besøker dem, til å forstå sannheten. De vil enten hjelpe eller bli hjulpet. Virkelig oppriktige mennesker vil være lykkelige i begge tilfelle.

24. Hvordan legger mange dårskap for dagen i den måten de velger sin religion på?

²⁴ Det må personlig studium til før en kan velge den rette religion ut fra fornuftshensyn. De som vil bli leger, kjemikere, ingeniører og pedagoger, må studere i årevis. De som oppriktig ønsker å være virkelige kristne, må også studere. Dette er ikke av mindre betydning — det er viktigere enn alt annet. Det er ikke nok med at folk flest unnlater å velge den rette religion, men personlig velger de faktisk ingen religion idet hele tatt. De lar sine foreldre eller sine venner avgjøre hvilken religion de skal tilhøre — hvis de da ikke lar sosiale eller forretningsmessige hensyn bestemme det. Når de således overlater valget til tilfeldighetene, er det som å stikke hånden ned i en stor sekk med 251 religioner og vente at man skal trekke den rette i blinde. Du synes sikkert det er dårskap å spille russisk rulett — et hasardspill som består i at man legger en patron i ett revolverkammer og lar fem kammer være tomme, dreier sylinderen rundt mange ganger slik at man til slutt ikke vet hvor patronen befinner seg, og så retter skytevåpnet mot hodet sitt og klemmer på avtrekkeren. Du har rett — det er en lek for dårer. I denne leken er det likevel fem muligheter av seks for å få beholde livet. Men hvis man velger seg en religion på måfå, er det som å leke med sine sjanser til å få evig liv, og sjansen for å velge den rette blant de religioner denne artikkelen omfatter, er bare én på 251! Hvor meget mer dåraktig er ikke det!

25. Hvilken handlemåte vil oppriktige mennesker som ønsker å behage Jehova, nå følge?

²⁵ Det er ikke nødvendig å ta noen sjanse. Jehova har gitt oss sitt Ord, Bibelen. Studer det. Finn ut hva som er usannhet, og forkast det. Finn ut hva som er sannhet, og hold fast ved det. Skill halmen vekk fra hveten. Lær å forstå hvilken vin som er blitt oppblandet. Rens vekk de skitne og forurensende usannheter, slik at bare sannhetens rene vann blir tilbake. «Smak og se at [Jehova] er gud», ved at du studerer Bibelen, lærer sannheten, kommer sammen med Jehovas folk og tjener og priser din Skaper! Vend et hørende øre til Jehovas innbydelse: «Nå vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede seg ved de fete retter.» Vær åndelig sterke sammen med den rette religion, ikke underernært av falske religioner, slik at du til slutt må dø med dem. «Du må velge livet forat du skal kunne holde deg i live, du og dine etterkommere, ved å elske Jehova din Gud, ved å høre på hans røst og ved å holde deg til ham, for han er ditt liv og dine dagers lengde.» — Sl. 34: 9; Es. 55: 1, 2; 5 Mos. 30: 19, 20, NW.

[Bilde på side 186]

GUDS ORD

INGEN PERSONLIG DJEVEL

UDØDELIG SJEL

TREENIGHET