Det er bare én rett religion

«Jeg formaner dere brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føle den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening. Er Kristus blitt delt?» — 1 Kor. 1: 10, 13.

1. Hvilke forfalskninger blir brukt som illustrasjoner på fordervet åndelig føde?

HVIS du betaler for hvete, vil du da ta til takke med halm? Hvis du kjøper vin, vil du da ta imot vann? Eller hvis du tørster etter vann, vil du da være tilfreds med søle? Hvordan ville du ta det hvis noen kom for å forklare deg at du ble bedratt i disse henseender? Ville du bli sint på vedkommende, eller ville du bli sint på den som førte deg bak lyset? Etter som du ikke er likegyldig med pengene dine, ville du selvfølgelig høre på forklaringen og sette en stopper for svindelen selv om det kanskje ville såre din stolthet å erkjenne at du var blitt bedratt. Bibelen benytter seg av disse symboler for å åpenbare at mange mennesker som tror de får nærende åndelig føde, i virkeligheten får verdiløse forfalskninger. Hvis en eller annen kunne påvise at du ble bedratt på denne måten, ville du da høre på ham, eller ville du fare opp i stort sinne? Etter som du bryr deg mer om ditt liv enn dine penger, burde du være desto villigere til å gi akt på bevisene for å få satt en stopper for den åndelige svindel, uansett om det ville såre din stolthet. De forstandige lar slik stolthet fare før den får anledning til å føre til undergang for dem. — Ordspr. 16: 18.

2. Hvordan passer bildet med kornet og halmen på kristenheten?

² I fortidens Israel lå treskeplassene fortrinnsvis på bakketopper, forat hvert vindpust skulle bli utnyttet, og dit kom jordbrukerne med kornet sitt. Treskingen foregikk ved at de først lot noen okser trampe i det og deretter brukte en kasteskovl til å hive både korn og halm høyt opp i været. De tunge hvetekjernene fart da ned igjen på treske plassen, mens halmen og agnene ble tatt av vinden og havnet ved siden av. Der kunne de siden brenne det opp om de så ønsket. (Matt. 3: 12) Falske profeter drømte løgner og fortalte dem i Jehovas navn for å undergrave tilliten til sannheten, og disse løgnaktige drømmere ble sammenlignet med halm som ble atskilt fra sannhetens korn og brent: «Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier [Jehova]. Er ikke mitt ord som en ild, sier [Jehova].» (Jer. 23: 28, 29) I vår tid er det kristenhetens religioner som blander Jehovas Ord med drømmer, med sine falske lærdommer, og man kan godt si at disse religioners tilhengere fortærer halm i stedet for åndelig korn. Hvis vi undersøker religiøse lærdommer rent forstandsmessig, hevet over stolthet, fordommer og trettelyst, vil feilene bli avslørt av Jehovas ånd og skilt ut ved hjelp av hans Ord. — Ap. gj. 2: 2—4.

3. Hvordan og hvorfor forfalsket kristenheten Jehovas Ord?

³ Uhederlige vinhandlere i fortidens Israel blandet vann i vinen for å få den til å vare lenger og gi større økonomisk utbytte. Jehova nevnte dette da han refset Israel for religiøst frafall og for å ha hengitt seg til falsk tilbedelse: «Dine vinhandlere blandet vann i vinen.» (Es. 1: 22, LXX) Apostelen Paulus brukte dette som et bilde på religiøse ledere som blandet ut Jehovas Ord med filosofiske betraktninger og tradisjoner som klødde dem i øret — og som gjorde det for å fremme sine egne, selviske interesser: «Vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning.» Lenger ute i sitt brev sa han: «Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.» (2 Kor. 2: 17; 4: 2) I vår tid er kristenhetens religioner blandet med moderne filosofi forat de skal kunne spenne over mer og vinne hørende ører hos flere og mer forskjelligartede mennesker og derved bli støttet av et større antall. Men du vil erkjenne at denne blandingen er et åndelig bedrag hvis du til sammenligning smaker Guds rene Ord og får erfare den uforfalskede glede det bringer. — Es. 25: 6.

4. Hvilken illustrasjon viser hvordan kristenhetens presteskap åndelig talt forårsaker sykdom?

⁴ I fortidens Israel var gjeterarbeidet et av de viktigste yrker, og Jehova benyttet ofte hjordene som symboler på mennesker fordi alle kjente så godt til dette bilde. Israels folk mente at det var Guds hjord, og betraktet Ham som sin store Hyrde. Det kunne forekomme at sterke, fete, får skubbet vekk og fortrengte de svakelige og magre, og Jehova la da også merke til mektige religiøse ledere i Israel som misbrukte og atspredte dem som for deres skyld var åndelig syke og underernærte. Om dette sier Jehova følgende: «Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter? Og min hjord — skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter?» (Esek. 34: 18, 19) Kristenhetens religiøse ledere i vår tid kan i kraft av sin sterke posisjon bestemme hva deres hjorder skal få i form av åndelig mat og drikke. Men etterat de har trampet på Bibelen med sin bibelkritikk og tilgrumset dens klare sannhetsvann med hedensk lære, er det ikke meget verdifullt tilbake til disse religiøse systemers tilhengere, og da er det heller ikke så merkelig at de er åndelig syke og uthungrede. Men hvis det fremdeles finnes noen av Jehovas andre får i disse organisasjoner, kan de ty til Bibelen, sile vekk de forurensede usannhetene og sørge for at Bibelens sannhetsvann atter blir klart og friskt. — Amos: 8: 11; Ef. 5: 26; Åpb. 22: 11.

Det dårlige skjemmer ut det gode

5. Hvilken påstand er uriktig, og hvilke eksempler viser dette?

⁵ Men det finnes noe godt i alle religioner, og derfor har alle en viss verdi, hevder enkelte. Ville du like å spise brød som er fullt av halm, nippe til vin som er utspedd med vann, eller drikke vann som er grumset av urenheter? Ødelegger ikke halmen den gode hveten, forringer ikke vannet den gode vin, og skjemmer ikke urenhetene ut det klare vannet? Disse illustrasjonene understreker nettopp at det gode blir utskjemt når det blir blandet med noe dårlig, og Jehovas Ord benytter seg av dem for å vise at god åndelig føde blir utskjemt når den blir blandet med usannheter. Noen forkynner den sannhet at Jesus er løsepengen, men fornekter de krav den er forbundet med, ved å forfekte den løgn som går under betegnelsen universell frelse. Andre henviser helt riktig til håpet om en oppstandelse til liv, men gjør det til intet ved å hevde at alle har en sjel som ikke kan dø. Noen erkjenner at Jehova Gud er den allmektige, men tar tilbake denne sannhet ved å tilføye at to andre er likeverdige med ham. Andre siterer som rett er at syndens lønn er døden, men lærer så stikk i strid med dette at syndere skal lide evig pine. Dette er bare noen få eksempler på hvordan kristenhetens fremste religioner skjemmer ut Bibelens sannheter ved å føye til hedenske overleveringer og derved selv sørger for at de blir rammet av Jesu ord: «Dere opphever behendig Guds bud for å holde på deres overlevering.» — Mark. 7: 9, NW.

6. Hvilke skriftsteder advarer mot hvilke skikker som blir praktisert innen modernistiske religioner?

⁶ Modernistiske religioner øver en enda større udåd ved å skyve Bibelen til side i sin higen etter det vitenskapelige, det psykologiske og det filosofiske. Selv om de leilighetsvis ytrer anerkjennende bemerkninger om Bibelen, bytter de ut Guds visdom med filosofi, Guds fred med psykologi og Guds skaperverk med utviklingslæren. De er så forblindet av verdslig visdom at de ikke gir akt på den guddommelige advarsel: «Pass på, kanskje det kan være noen som vil føre dere bort som bytte ved filosofi og tomt bedrag i samsvar med menneskers overleveringer, i samsvar med verdens begynnelsesgrunner og ikke med Kristus.» De er helt blendet av imponerende kunnskap, og har falt for motsigende løgner: «Ta vare på det som er deg betrodd, og vend deg bort fra tomt snakk som krenker det som er hellig, og fra motsigelsene fra det som falskelig kalles ’kunnskap’. Fordi noen stiller en slik kunnskap til skue, har de veket bort fra troen.» — Kol. 2: 8; 1 Tim. 6: 20, 21, NW.

Renhet i lære fordres

7. Hva gjør både fundamentalister og modernister for å gi sine løgner et anstrøk av sannhet?

⁷ De falske profetene på Jeremias’ tid benyttet seg av Jehovas ord ved å sitere det og blande det med sine løgner forat deres sammenkok skulle lyde mer troverdig. De ønsket å få flest mulig til å anerkjenne usannhetene ved at de flettet inn litt sannhet i dem. Jehova fordømte dette: «Se, derfor, sier [Jehova], kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre.» (Jer. 23: 30) Det samme blir gjort av religiøse ledere i vår tid, både av fundamentalister og modernister, for de misbruker og forvrenger bestemte skriftsteder slik at de tilsynelatende støtter deres hedenske lærdommer eller filosofiske teorier. Derved gir de sine bedragerske taler et bibelsk anstrøk, og oppnår å tiltale slike som ikke har noe egentlig ønske om å høre den uforfalskede sannhet fra Jehovas Ord. Denne forvrengning av Skriften fører til ødeleggelse, som apostelen Peter sa: «I dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.» (2 Pet. 3: 16) Apostelen Paulus advarte og sa at den kristne hjord i tidens løp skulle bli splittet opp i mange sekter av slike som forvrengte sannheten for å få den til å passe inn i deres private fortolkning, og han formante de ansvarlige til å være på vakt mot slikt sektvesen: «Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den hellige ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant seg ved sitt eget blod! Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant eder, som ikke skåner hjorden; ja, blant eder selv skal det framstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene etter seg.» — Ap. gj. 20: 28—30.

8. Hva påstår talsmenn for interkonfesjonelle bevegelser, men hvordan motsier Bibelen dem?

⁸ Årsaken til at det oppsto så mange divergerende sekter og kultuser, som alle ga seg ut for å overbringe den sanne tro, var nettopp at forskjellige falske læresetninger ble innført. De som bekjenner seg til kristendommen, kan bare bli forent ved at disse usannheter blir fjernet og ved at de selv atter søker hen til Bibelens uforfalskede sannhet. Det ser imidlertid ut til å være umulig å utjevne disse doktrinære ulikheter, og de som i vår tid gjør seg til talsmenn for interkonfesjonelle bevegelser, sier derfor at det går an å skape en organisasjonsmessig enhet uten å regne med enighet i trosspørsmål. De hevder at det er en organisasjonsmessig enhet som teller, og ikke først og fremst enhet i lærespørsmål. Men Bibelen sier noe helt annet. Den understreker behovet for nøyaktig kunnskap og renhet i tro, og befaler at sammenblanding av sant og falskt ikke må forekomme. Den sanne tro skal ikke ha noe fellesskap med falske religioner: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke?» Jesus advarte disiplene mot de jødiske religionsfanatikeres falske lærdommer og omtalte deres lære som en surdeig. Derfor er også denne advarsel gitt: «En liten surdeig syrer hele deigen.» (2 Kor. 6: 14; Gal. 5: 9; Matt. 16: 5—12) Nidkjærheten for Gud må være «ifølge den nøyaktige kunnskap», og Jehovas folk blir ødelagt hvis de ikke har slik kunnskap. — Rom. 10: 2, NW; Hos. 4: 6.

9. Hva skal slås ned, hva kommer til å falle, og hva blir stående?

⁹ Hvis en lære er i motstrid med Bibelen, må den slås ned selv om den har vært en inngrodd tro i århundrevis, for bare på den måten kan ens tanker bringes i overensstemmelse med Gud og Kristus: «Våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige ved Gud til å slå ned sterkt forskansede ting. For vi omstyrter resonnementer og enhver opphøyd ting som blir stilt opp imot kunnskapen om Gud, og vi fører enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus.» Enhver religion som ikke er trygt grunnlagt på lydighet mot Guds Ord, kommer til å falle sammen. Dette viste Jesus med en illustrasjon: «Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygde sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde sitt hus på sand; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!» Etter som kunnskapen må være nøyaktig og fri for fordervende usannheter, blir dette råd gitt: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 2 Kor. 10: 4, 5, NW; Matt. 7: 24—27; 1 Tim. 4: 16.

«Én tro»

10. Hva er ulogisk, og hva er logisk og bibelsk med hensyn til Bibelen og forskjellige religioner?

¹⁰ Det finnes mange forskjellige religioner, som lærer mange motstridende lærdommer. Det er innlysende at de ikke kan være riktige alle sammen. Bare den lære som blir støttet av Guds Ord, er sann og harmonisk. Hvis en religions læresetninger ikke er bygd på Kristi ord, vil de falle sammen; hvis dens resonnementer strider mot Gud, vil de bli slått ned, og hvis dens bekjennelse er en blanding av sant og usant, er det hele forgjeves. Det er ulogisk å anta at Jehovas harmoniske Ord støtter mange forskjellige og motstridende trosretninger, men det er logisk å mene at det er det fjell som bare én sann tro kan grunnlegges på. Bibelen bekrefter denne logisk slutning og viser at den sanne tilbedelse bare er forbundet med én tro, ikke mange. «Ett legeme er der og én ånd — likesom dere ble kalt til ett håp, da kallet møtte dere! Én herre, én tro, én dåp! Én Gud som er alles Far, han som er over alle, gjennom alle og i alle!» Veien til livet er en smal sti med plass til bare én tro, den er ikke en bred alfarvei med mange kjørebaner for en mengde forskjellige, motstridende trosretninger: «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» — Ef. 4: 4—6, LB; Matt. 7: 13, 14.

11. Hvilke skriftsteder utelukker at Gud kan godkjenne mange trosretninger med motstridende læresetninger?

¹¹ De sanne kristne har den samme sinnsinnstilling og taler som om det skulle vært med en munn: «Måtte nå den Gud som sørger for utholdenhet og trøst, gi dere overfor hverandre å ha den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde, slik at dere i samstemmighet med én munn kan herliggjøre vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» Sjalter ikke dette skriftstedet ut mange trosretninger med motstridende innstillinger og uttalelser? Kristi sinn var ikke delt, hans tunge uttalte ikke selvmotsigende ord og hans eneste, sanne menighet er heller ikke splittet opp i partier: «Jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening. Er Kristus blitt delt?» De kristne har fått beskjed om å unngå «dem som skaper splittelser», og forkaste «en mann som danner en sekt». (Rom. 15: 5, 6, NW; 1 Kor. 1: 10, 13; Rom. 16: 17, NW; Tit. 3: 10, NW.) De mange trosretninger i vår tid har oppstått på grunn av dem som skapte splittelser og dannet sekter selvfølgelig bortsett fra den ene tro som har holdt fast ved den første kristne lære i Bibelen. Skal vi da tro at Jehova vil slutte opp om de splittelser han bød de kristne å unngå, eller at han vil godkjenne de sekter han befalte de kristne å forkaste? Nei, han er ikke så inkonsekvent! Han forandrer seg ikke. Han holder seg fremdeles til den eneste, sanne tro som ble grunnlagt ved hans Sønn Kristus Jesus, og til den lære som blir utlagt i hans Ord, Bibelen. Hvordan skal vi så finne ut hvilken tro som er den sanne blant de mange hundre som finnes i dag? Det skal vi gå nærmere inn på i etterfølgende artikkel.

«Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde! Så skal Kristus lyse for deg!» Pass derfor nøye på hvorledes dere lever: ikke som uvise, men som vise, slik at dere griper den beleilige stund; for nu er det onde tider. Vær derfor ikke uvettige, men forstå hva Herrens vilje er! — Ef. 5: 14—17, LB.