Er heltidstjenesten for deg?
KRISTUS Jesus var den første som utførte en heltidstjeneste som en kristen forkynner. Han begynte i heltidstjenesten like etter sin dåp og førti dagers faste i ørkenen med denne oppsiktsvekkende kunngjøring: «Himlenes rike er kommet nær,» og han fortsatte i denne tjenesten helt til sin død tre og et halvt år senere. For hurtigst mulig å spre denne forkynnelseskampanjen utover et størst mulig område, innbød han Peter, Andreas, den rike unge mann og mange andre til bokstavelig å ’forlate alt og følge ham’. — Matt. 4: 17, 19; 19: 21—27.
For å påskynde forkynnelsen av det gode budskap om Riket i våre dager, har Selskapet Vakttårnet ordnet med en lignende form for heltidstjeneste, nemlig «pionertjenesten». Denne spesielle form for tjeneste står åpen for alle innvigde og døpte modne kristne som har utført en dyktig og nidkjær tjeneste i minst ett år. De som tar opp denne tjeneste, går med på å bruke minst 100 timer i måneden til forkynnelsen i hjemmene. I tillegg til dette må de foreta personlig studium og være til stede ved og delta i menighetsmøter. Det kreves også av dem at de svarer sine egne utgifter.
Det er tydelig at slik kristen heltidstjeneste ikke er for de late, for det betyr mye og hardt arbeid. Det er ikke for de griske, for det gir ingen anledning til selvisk vinning. Det er ikke for de forfengelige, for det følger ingen titler, ære eller spesiell klesdrakt med.
Blant dem som i dag tar del i den kristne heltidstjeneste som ledes av Selskapet Vakttårnet, finnes det både unge og gamle. Av de godt og vel 17 000 som finnes over hele verden, er noen ennå tenåringer, mens andre er opptil åtti år. Mange fortsetter år inn og år ut. Bare i De forente stater er det mer enn 1250 som har tilbrakt minst ti år i denne tjeneste, og tolv fortsetter selv etter mer enn førti års tjeneste. Ikke bare det, mange møter regelmessig heltidstjenestens krav selv om de er døve, blinde eller bundet til en rullestol.
En heltidstjener i Honduras fortsetter å oppfylle kravene selv om han er seksti år gammel, har dårlig helse og har familie å forsørge. Sin familie forsørger han ved at han noe av tiden arbeider som snekker. Hans forkynnervirksomhet går blant annet ut på å lede tjue ukentlige bibelstudier. I Costa Rica lever en annen kristen heltidstjener, og han fortsetter selv om han er krøpling og har tre barn å underholde. Ved at han tre dager i uken arbeider for regjeringen, klarer han å forsørge familien, og dette gir ham da fire dager hver uke til heltidstjenesten. En misjonær sa følgende om ham: «Det er rørende å legge merke til ham og hans tre barn når de forkynner fra dør til dør eller på gatehjørnene. Og det er forbausende hvor mange av de menneskene han studerer Bibelen med, som selv blir aktive Ordets tjenere. Han er alltid fornøyd, og han kan ikke forstå hvorfor det ikke er flere heltidstjenere.»
Den kristne tjenestes betydning
Den kristne tjeneste er til opphøyelse av Jehovas navn ved at den gjør menneskene kjent med at Gud er fullkommen i kjærlighet, visdom og rettferdighet, og at han er allmektig; at han til alle tider har alt under kontroll og at han har gode og tilstrekkelige grunner til å tillate ondskapen. Den renser hans navn for den forhånelse som er brakt over det av falske læresetninger. Trofast tjeneste viser videre at Jehova talte sant da han sa at Satan ikke kunne vende alle mennesker bort fra Ham. — Job, kapitlene 1 og 2; Ordspr. 27: 11.
I tillegg til dette bringer den kristne tjeneste liv til dem som elsker rettferdighet. «Det [var] Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror.» Dette er tilfelle fordi det «betyr evig liv» å ta til seg kunnskap om Jehova og Kristus Jesus. For at de skal få denne kunnskap, må noen komme med den til dem. — 1 Kor. 1: 21; Joh. 17: 3, NW. Rom. 10: 13—15.
Og videre blir de onde ved den kristne tjeneste advart om «hevnens dag fra vår Gud» eller Harmageddon. Jehova advarer alltid de onde før han ødelegger dem, for på denne måten å gjøre dem fullt ut ansvarlige for sine handlinger. Det er dessuten bare ved at de er blitt advart at de kan vite at ødeleggelsen som kommer over dem, er fra ham, og derved får de «kjenne at jeg er [Jehova]». — Es. 61: 2; Esek. 35: 15; Åpb. 16: 16.
De som deltar i den kristne tjeneste, befrir seg dessuten fra blodskyld i forbindelse med de onde, og sikrer seg en plass i Guds nye verden, for ikke å snakke om alle de velsignelser de daglig mottar allerede nå. «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» Ja, vi blir oppfordret til å «bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves». (Heb. 6: 10; 1 Kor. 15: 58, NW; Esek. 3: 16—19) I betraktning av at den kristne forkynnelse tjener alle disse meget viktige formål, burde ingen tjener være tilfreds med deltidstjeneste hvis han på noen måte kan ta del i heltidstjenesten.
Forpliktelsen til heltidsforkynnelse
Fordi det bare er omkring fire prosent av alle kristne tjenere for Jehova som er opptatt i heltidstjenesten, er det kanskje noen som er tilbøyelige til å betrakte heltidstjenesten som en unntagelse. Men her tar de feil, for i kraft av sitt innvielsesløfte er alle kristne forpliktet til å utføre heltidstjeneste, hvis det ikke på grunn av omstendigheter man ikke er herre over, er umulig. Befalingen lyder: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt.» Ingenting må holdes tilbake. — Mark. 12: 30.
Vi kan ikke komme unna vårt ansvar. «Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.» Enhver er ansvarlig etter «det et menneske har», og «hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mer fordres». Du skylder å gi din neste sannheten, for du kan «ikke [nekte] de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!» — Jak. 4: 17; 2 Kor. 8: 12, NW; Luk. 12: 48; Ordspr. 3: 27.
Tenk også over hvor mange mennesker som ennå må nås med sannheten som forkynnes av de kristne Ordets tjenere. Ja, selv her i Norge er det mye isolert distrikt som ikke får noe regelmessig vitnesbyrd, for ikke å snakke om områder for misjonærer i fremmede land. Hvis vi elsker vår neste eller våre medmennesker som oss selv, vil vi sørge for at også de får høre om Rikets håp og om veien til liv.
Ta også i betraktning den korte tiden som er igjen. Jesus sa med hensyn til denne slekt at den «skal ingenlunde forgå før alt dette skjer». Bibelens profetier antyder også at selv Satan vet at han bare har en kort tid igjen før Jehova vil ødelegge ham og alle dem som støtter ham. Når Jehova på grunn av det moderne Babylons synder bringer ødeleggende plager over det, vil det være for sent å oppfordre velvillige mennesker til å «gå ut fra henne». — Matt. 24: 34; Åpb. 18: 4; 12: 12.
Personlig organisering nødvendig
Den kristne tjeneste er framfor alt et uttrykk for kjærlighet, og for at kjærligheten skal være sann, ekte, må den komme til uttrykk på en praktisk måte. Å ta del i heltidstjenesten er å stille seg praktisk til spørsmålet om tjeneste, men en slik tjeneste krever organisering. Det er nødvendig at vi gjør best mulig bruk av den tiden vi har til rådighet, vår helse og våre materielle ressurser som penger, klær osv.
Heltidstjenesten krever at vi setter opp en fornuftig timeplan og lærer å følge den, men vi må ikke være så slavisk bundet av den at vi ikke kan tillate unntagelser når det gjelder andres velferd. Det kreves at vi følger Paulus’ formaning: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.» — Ef. 5: 15, 16.
Skal vi kunne holde mål og fortsette å oppfylle kravene for heltidstjenesten, er det påkrevet at vi holder oss friske, og derfor må vi la oss lede av et sunt sinns ånd når vi bruker våre krefter. Vi må i likhet med Paulus utøve selvkontroll, ’undertvinge våre legemer og lede dem som slaver’. Vi må passe på at vi får tilstrekkelig med søvn, og vi må gå til sengs i rimelig tid. Vi må utøve selvkontroll ved bordet, særlig hvis vi er en av dem som er forslukne. — 1 Kor. 9: 27, NW; Ordspr. 23: 2.
En kan heller ikke unnlate å vise selvkontroll i bruken av penger eller andre materielle ressurser som klær, møbler, bil, eller hva vi enn måtte ha, hvis vi fortsatt ønsker å nyte heltidstjenestens velsignelser. Fornuften og kjærligheten tilsier oss at vi må unngå ytterligheter — at vi hverken gnieraktig økonomiserer med våre midler i den utstrekning at vi nekter oss det nødvendigste av mat og klær, eller at vi skjødesløst lar pengene gli ut av fingrene våre.
Tenk på den dype tilfredsstillelse som følger med å vite at en fullt ut lever i samsvar med sitt innvielsesløfte til Gud om å gjøre hans vilje og å følge i Kristi Jesu fotspor. For ikke å snakke om gleden ved å se fruktene av sitt arbeid, sitt «anbefalingsbrev» eller «skussmål», mennesker av god vilje som nå tjener Jehova og som i all evighet vil få nyte velsignelsene i den nye verden, alt på grunn av at du ikke var fornøyd bare med deltidstjeneste, men begynte i heltidstjenesten!
Det er ikke noe arbeid som er viktigere enn den kristne tjeneste. Vi bør strebe etter å ta del i den som heltidstjenere, hvis vi da ikke har bibelske grunner som forhindrer oss i det. Det krever dyktig personlig organisering, men velsignelsene gjør det sannelig vel verd.