Er denne skatten for deg?

«Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds medlidenhet, til å framstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand.» — Rom. 12: 1, NW.

1, 2. a) Hvilken skatt er av uforlignelig verdi, og hvem kan få den? b) Hvorfor er det en alvorlig sak å gripe etter denne skatten?

DE BRITISKE kronjuveler er den mest blendende samling edelstener i verden. De utgjør en uvurderlig skatt som er blitt beundret av en mengde mennesker. Men selv om det er mange som har lengtet etter å eie noen av disse juvelene, er det ikke den minste sjanse for at de noensinne kommer til å gjøre det. Det finnes imidlertid en skatt som de kan eie, og som er av langt større verdi enn disse kronjuvelene. Etter som denne skatten ikke har sin verdi på grunn av sin sjeldenhet, er den tilgjengelig for alle som ønsker den. Men det er visse ting som kreves av et menneske før det kan eie den. Man må derfor tenke nøye over disse kravene og så avgjøre om man kan få denne skatten.

² Denne skatt som er av uforlignelig verdi, er heltidstjenesten for den store livets kilde, Jehova Gud. Etter som den gir evig liv til den som griper etter den og holder fast på den, hvilken juvelsamling kan da på noen måte måle seg med den? Hva er vel en edelsten eller et helt værelse med slike stener sammenlignet med liv? Det er derfor ikke noe rart at apostelen Paulus aktet slike ting som skarn, sammenlignet med kunnskapen om og tjenesten for Gud! Dette er selvfølgelig en vurderingsmåte som er helt motsatt den som verden har. Det er grunnen til at det å bestemme seg for å gripe etter heltidstjenestens skatt er en alvorlig sak som krever nøye overveielse. Man må vite hva man gjør. Man må ha forståelse og verdsettelse av Rikets tjeneste, og må allerede være opptatt i denne tjenesten i den utstrekning ens tid tillater det.

En riktig innstilling

3. Hvilken sinnsinnstilling bør kristne mennesker ha?

³ Til dem som gjerne vil tjene Gud, sier apostelen Paulus, som det står i Romerne 12: 2 (NW): «Og slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» Det betyr at man må snu fullstendig om på sin måte å vurdere tingene på. I stedet for å se på materielle rikdommer på den måten som verden gjør, må man se på dem på den måten som Paulus gjorde. Man vil ikke gi dem den framtredende plass i livet som man engang gjorde. Det som man nå regner for å være av størst verdi, er tjenesten for den store livgiver, Jehova Gud. På denne måten slutter man å være formet etter den nåværende tingenes ordning. Man innvier sitt liv til å gjøre Guds vilje, slik som Jesus gjorde, som sa: «Skje ikke min vilje, men din!» (Luk. 22: 42) Man får også den innstilling som David ga uttrykk for: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» (Sl. 40: 9) Deretter deltar man i Rikets tjeneste sammen med andre som har foretatt denne innvielse. Disse innvigde danner nå en ny verdens samfunn av trofaste vitner som avlegger vitnesbyrd om Jehova Guds overhøyhet og hensikter.

4. Hvilken holdning inntar enkelte til heltidstjenesten?

⁴ Flertallet av disse innvigde kristne har ansvar og forpliktelser som hindrer dem i å gi all sin tid i Rikets tjeneste, men det betyr ikke at de ikke bør strebe etter heltidstjenestens skatt hvis det på noen måte er mulig for dem å gjøre det. Det er imidlertid noen som mener at de uten noen innvending ville motta en innbydelse overlevert ved en engel om å tjene i Jehovas himmelske haller sammen med de mektige englene, men som likevel lukker sine ører når det er snakk om heltidstjeneste med å forkynne Riket. Hvis de er villige til å tjene Gud hele sin tid ett sted i hans univers, hvorfor skulle de da mangle interesse for å tjene ham hele sin tid på et annet sted? Forandrer stedet for hans tjeneste eller måten den blir utført på, tjenestens verdi? Er de villige til å utføre heltidstjeneste for Jehova bare når det ikke medfører noen trengsler eller forfølgelse? Glemmer de at de da de innvigde seg til Gud og symboliserte sin innvielse ved vanndåpen, døde bort fra sin tidligere levemåte? Ved å la seg dukke ned i vann viste de at de hadde gjort det. Da de kom opp, skulle de fra da av leve for å gjøre Guds vilje. Hvis de er i stand til å gjøre det, tror du ikke da at Gud venter av dem at de gir hele sin tid til hans tjeneste?

5. Hva slags tjeneste er velbehagelig for Jehova?

⁵ Hvis du er en av dem som har innvigd seg på denne måten, og du er slik stillet at du kan utføre heltidstjeneste for Jehova, hvorfor gjør du det da ikke? Mente du det ikke da du innvigde ditt liv til ham? Døde du bort fra din egen selviske levemåte, eller setter du fremdeles den først? Apostelen Paulus sier: ’Framstill deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste.’ (Rom. 12: 1, NW) Dette viser at Jehovas tjeneste ikke kan betraktes som noe tilfeldig, noe som en kan utføre når man har en ledig stund. Den er ikke noe som skal komme i annen rekke etter ens personlige interesser. Den bør være det viktigste i vårt liv. De som unnlater å sette den først, har ennå ikke forandret sin måte å vurdere tingene på og har ikke sluttet med å være formet etter den nåværende verden eller tingenes ordning. De setter fremdeles ikke heltidstjenestens skatt høyere enn verdens rikdommer. Å innvie seg til Gud betyr det samme som å gi seg selv fullstendig hen i hans tjeneste. Det betyr at du bruker din tid, dine krefter, dine evner og dine eiendeler for å gjøre Guds vilje, ikke for å gjøre din egen vilje. Dette er en hellig tjeneste som er velbehagelig og antagelig for ham. Men for å være det, må den utføres med din forstand. Du må fullt ut forstå hva du gjør, og hvorfor du gjør det.

Tjenesten må ikke tas lett

6. a) Bør et menneske hoppe ut i heltidstjenesten? b) Hvilke grunnleggende krav stilles for denne tjenesten, og hvorfor er de så viktige?

⁶ Hvis du har gjort heltidstjenesten til din skatt og lar ditt hjerte være i denne tjenesten, da vil du ønske å være opptatt i den. Men husk på at den ikke er noe som man bare kan hoppe ut i fordi man for et øyeblikk er fylt av begeistring. Den er en verdifull skatt som ikke kan tas lett eller gripes bare midlertidig. Den som tenker på å begynne i heltidstjenesten, bør overveie saken nøye. Han bør huske på at de vanskeligheter som han fikk erfare i deltidstjenesten, kommer til å bli mangedoblet i heltidstjenesten. Han bør undersøke hvilke krav som stilles, og avgjøre hvorvidt han er i stand til å innfri dem. Han bør beregne omkostningene. Er de for store for ham? Må han gi avkall på altfor mye med hensyn til personlige interesser, fornøyelser og materielle goder? Det er en avgjørelse han må ta på grunnlag av sin kjærlighet til Gud og sin villighet til å tjene. Han må ha en ekte kjærlighet til Jehova og til tjenesten for den Høyeste før han så mye som tenker på å gripe etter denne skatten. Han må være dypt interessert i Rikets tjeneste og i den teokratiske organisasjons utvidelse. Han bør være moden i de bibelske sannheter som kommer til ham gjennom denne organisasjon. Alt dette er en betingelse, for de som begynner i heltidstjenesten slik som apostlene gjorde, blir spesielle representanter for organisasjonen. Andre ser hen til dem for å få en moden forståelse av Bibelen og venter at de skal være et nidkjært eksempel i Rikets tjeneste.

7. Kan man se på heltidstjenesten som en midlertidig beskjeftigelse?

⁷ Når du engang har tatt dette skrittet, bør du ikke gå tilbake igjen. Heltidstjenesten for Gud er ikke en midlertidig beskjeftigelse. Den er ikke noe du kan være opptatt i noen få måneder eller noen få år og så skyve til side fordi du er trett av den. De trofaste menneskene som begynte i denne tjenesten i fortiden, holdt fast på den til tross for skuffelser og trengsler. De ’gjorde det gode og ble ikke trette’ av å gjøre det hele sin tid. (Gal. 6: 9) Da de først hadde begynt i heltidstjenesten, fortsatte de i den. Rikets tjeneste i dag er ikke noe lettere enn de tjenestetildelinger de hadde. Den byr på mange trengsler og vanskeligheter. Begynn derfor ikke i den med den tanken att den er lett, for så å slutte når du finner ut at den ikke er det.

Heltidstjenere kan gjøre mangt

8. Hvorfor trengs det heltidstjenere?

⁸ I Jehovas jordiske organisasjon er det mange plasser for heltidstjenere. Den har et stort arbeid å gjøre i forbindelse med å utføre hans befaling om å kunngjøre det gode budskap om Riket over hele den bebodde jord. Det er mange mennesker som må nås og veiledes i Guds sannhetsord. Titusener av mennesker tar imot dette gode budskap, men som Jesus forutsa: «Høsten er stor, men arbeiderne få.» (Matt. 9: 37) Det trengs flere heltidsarbeidere til å ta seg av Herrens høst. Hvordan kan man nå mennesker i isolerte strøk eller i fjerne land hvis ikke Guds organisasjon har innvigde mennesker som er villige til å gi hele sin tid til Rikets tjeneste? I Apostlenes gjerninger 16: 9 fortelles det at Paulus hadde et syn av en mann fra Makedonia som sto og ba ham: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Fordi Paulus var opptatt i heltidstjenesten for Jehova, hadde han anledning til å reise til dette fremmede landet og der lede velvillige mennesker inn på veien til liv. Han tenkte ikke på seg selv eller sine egne interesser. Han hadde omsorg for Jehovas interesser og var villig til å reise hvor som helst han ble sendt.

9. Hva venter Jehova av dem som tar imot hans skatt?

⁹ Denne lydighet og villighet til å tjene er det Jehova Gud venter av dem som tar imot heltidstjenestens skatt. Mennesker som er umedgjørlige og egenrådige, har ingen verdi for ham. Han ønsker tjenere som har sin lyst i å gjøre hans vilje, og som med glede adlyder alle de instrukser de får gjennom den teokratiske organisasjon. Kristi etterfølgere bør vise den samme ydmykhet og lydighet som han. Derfor bør de være villige til å dra dit organisasjonen sender dem, uansett hvor det er. De bør vise den samme villighet som profeten Esaias, som sa: «Se, her er jeg, send meg!» (Es. 6: 8) Mennesker med en slik innstilling er ivrig etter å gjøre Jehovas vilje, og de vil ikke betenke seg på å ta imot større tjenesteprivilegier når de får tilbud om det, som for eksempel tilbudet om å være pionerforkynnere.

10. Hvorfor må en pioner planlegge sin tid?

¹⁰ Når man er opptatt i heltidstjenesten som pioner, har man liten tid til personlige sysler. Det er et arbeid som krever omhyggelig planlegging av tiden. Pionerforkynneren må forkynne fra hus til hus, gjøre gjenbesøk og lede hjemmebibelstudier. Han må nå den timekvoten som organisasjonen har fastsatt. I tillegg til dette må han samarbeide med den stedlige menighet av Jehovas innvigde tjenere ved å hjelpe dem som trenger hjelp i Rikets tjeneste. Enkelte pionerer blir kanskje satt til å være tilsynsmenn i menighetene, og dette er et tjenesteprivilegium som kommer i tillegg til deres andre privilegier. De må også være eksempler med hensyn til å vise kjærlighet, barmhjertighet og forståelse. I tillegg til å holde seg à jour med sine personlige studier, noe som er av avgjørende betydning, må de sørge for å dekke sitt daglige behov, og det kan bety at de må ha et verdslig deltidsarbeid. For å kunne følge en slik travel arbeidsplan må pionerforkynneren organisere sin tid. Han må planlegge hver dag på forhånd. Det er altså ikke lett å være i heltidstjenesten som pioner. Det er hardt arbeid, og derfor krever pionertjenesten mennesker som er modne i bibelsk forståelse, mennesker som finner sin lyst i å gjøre kjent Jehovas pris, mennesker som ikke er redd for å arbeide.

11. Hvilken utsikt åpner seg for en flittig pioner, og hvordan kan han forberede seg?

¹¹ En heltidstjener som viser at han er en flittig pioner, har utsikt til å bli innbudt til å komme på Vakttårnets bibelskole Gilead for å få en spesiell opplæring i tjenesten. Der vil han motta grundig undervisning i Bibelen og dessuten opplæring i hvordan Rikets tjeneste kan utføres i andre land. Derved blir han gjort skikket til å utføre en spesiell tjeneste for Jehovas organisasjon på stort sett samme måte som apostelen Paulus. På Gilead får han en bedre forståelse av organisasjonen, hvordan den virker, behovet for den og sitt forhold til den. Etter som formålet med Gilead er å utvide forkynnerens kunnskap om og forståelse av Bibelens sannheter, kan han best forberede seg for skolen ved å studere omhyggelig de publikasjoner som den teokratiske organisasjon regelmessig skaffer til veie. Han må holde seg à jour med den nyeste åndelige føde som kommer fra Jehovas bord.

12. Hvordan bør en Gilead-student se på sin tjenestetildeling?

¹² Når en student uteksamineres fra Gilead, bør han ha en langt dypere forståelse og verdsettelse av heltidstjenestens skatt. Han tar med glede imot en hvilken som helst distriktstildeling som han kan få, og reiser dit fast besluttet på å bli der i minst tre år. Hvis han reiser hjem på besøk etter den tiden, ønsker han å reise tilbake til sin tildeling i utlandet og fortsette i Jehovas heltidstjeneste der. Han gjør seg alle mulige anstrengelser for å bli i sitt tildelte distrikt, uansett hvor ubehagelig eller nedstemmende det kan være. Han tenker ikke på å slutte, men har alltid for seg de strålende eksempler på utholdenhet i heltidstjenesten som Guds trofaste tjenere i fortiden satte. Hvis han har en slik innstilling, vil han til slutt bli fortrolig med de uvante omgivelsene og de fremmede skikkene folkene i hans distrikt har. Med tiden vil han betrakte det nye stedet som sitt hjem, og han vil synes at menneskene i den nye verdens samfunn er likså elskelige der som i andre land.

Tjeneste ved Betel

13. Forklar formålet med Betel.

¹³ Forat Rikets tjeneste skal kunne være organisert, og forat innvigde kristne skal kunne få det de trenger av bibler og bibelske hjelpemidler, har det vært nødvendig for den teokratiske organisasjon å ha såkalte «Betelhjem» rundt omkring i verden. De Ordets tjenere som bor og arbeider i disse hjemmene, er mennesker som har tatt imot heltidstjenestens skatt. De bruker all sin tid for å ta seg av Jehovas interesser. I alle de land hvor det finnes et Betelhjem, som alle Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer kalles, er det sentret for den teokratiske virksomhet i landet. Det er innvigd til tjenesten for den Høyeste og er virkelig «Guds hus», som navnet «Betel» betyr.

14, 15. Hvordan bør man se på Betel?

¹⁴ Når en innvigd kristen bestemmer seg for å begynne i heltidstjenesten, kan det hende han vil velge å tjene ved Betel. Hvis han tilfredsstiller de krav som stilles, og hans søknad blir godkjent, begynner han i en vidunderlig gren av heltidstjenesten. Men for å kunne verdsette Betel fullt ut må han se Jehovas organisasjon som et hele og den viktige posisjon Betel inntar i den. Han må ikke forestille seg Betel som et kloster, hvor mennesker lever i tilbaketrukkenhet og bruker hele sin tid til meditasjon og bønn. Det er langtfra noe slikt sted, men det er et sted med stor virksomhet. Det er et sted hvor det ventes at en er produktiv, ikke uproduktiv. Og man må ikke bare ivareta de plikter man får der. Man må også være virksom i forkynnelsen av det gode budskap om Riket.

¹⁵ Alle som er kommet inn i den nye verdens samfunn, bør ha en korrekt forståelse av Betel. Mennesker som ser på Betel som et godt sted hvor likeglade eller selvrådige barn kan få en bedre oppdragelse, bør forandre mening, for Betel er ikke noe slikt sted. Det er Guds hus, et sted hvor innvigde tjenere for Jehova bruker hele sin tid til å ære og prise ham og til å tjene den kristne organisasjons interesser. Det er ikke et forbedringshjem for vanskelige barn. Det er ikke opprettet for å utføre det arbeid som foreldre har unnlatt å gjøre. De som kommer til Betel, bør være Ordets tjenere som er typiske representanter for Jehovas vitner verden over. De bør være mennesker som den teokratiske organisasjon gleder seg over å ha i en slik ansvarsfull tjenestestilling.

16, 17. a) Hvilken innstilling bør man ha når man begynner i Betel-tjenesten? b) Hvor lenge bør man fortsette?

¹⁶ Man bør aldri ta Betel-tjenesten lett. Hvis det er noen som tenker at de vil forsøke hvordan det er å være på Betel, da bør de ikke sende inn noen søknad. Dette er heltidstjeneste, og man bør begynne i den fast besluttet på å fortsette i den. Hvis du ble innbudt til å tjene i Jehovas himmelske haller, ville du da si: «Ja, jeg kan jo forsøke og se om jeg liker det»? Det kan være mange ting du vil like bedre å gjøre enn å bruke hele din tid i Rikets tjeneste, for det er hardt arbeid, men det er ikke det du bør tenke på. Det å tjene Jehova er et ansvar som hviler på deg, en forpliktelse du har, det er det du har gått med på å gjøre så sant du har innvigd deg til ham. De som gir seg selv hen i heltidstjenesten må derfor gjøre det fordi de elsker den store Overherre og ønsker å tjene ham som en slave. Hvis du gir deg selv til Jehova som en slave, da er det ikke spørsmål om hva du selv liker, men hva Han liker. Betel-tjenesten er altså ikke noe som man bare kan prøve for å se om man liker den. Den er et velsignet tjenesteprivilegium som man hør verne om og sette meget høyt.

¹⁷ Selv om man kanskje finner at Betel ikke er slik som man ventet det, så er det ingen grunn for en til å slutte etterat man har arbeidet bare i noen få dager, noen få uker eller noen få måneder. En som kommer til Betel, bør komme fast besluttet på å bli i minst tre år uansett hvilke prøvelser han kan komme ut for. Ja, søknaden om Betel-tjeneste sier spesielt: Hvis din søknad innvilges og du tar opp Betel-tjenesten, vil du da trofast holde fast på dette tildelte tjenesteoppdrag i tre år eller mer? Hvis en søker sier ja, da bør han mene ja. Husk det som står i Predikerens bok 5: 3: «Når du gjør Gud et løfte, sa dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!» Det betyr at den teokratiske organisasjon venter at de som søker om Betel-tjeneste, er rettskafne mennesker som holder sitt løfte om å tjene i minst tre år i heltidstjenesten ved Betel. Det er selvfølgelig fint om de kan fortsette i denne spesielle gren av heltidstjenesten meget lenger. En livslang tjeneste ved Betel er det beste mål et menneske kan ha, og det er mange trofaste kristne som har nådd dette målet.

Mange prøvelser

18. a) Hva bør en heltidstjener vente seg? b) Gi eksempler på mennesker som hadde grunn til å bli motløse, men som ikke sluttet.

¹⁸ En ting som bør huskes, er at når et menneske begynner i heltidstjenesten for Skaperen, da kommer han helt sikkert ut for mange prøvelser. Det var slik med de trofaste i fortiden som tok imot denne skatten, og derfor må man vente det samme i dag. Det ble til og med forutsagt av apostelen Paulus, som sa: «I virkeligheten skal alle de som ønsker å leve med gudhengivenhet i forening med Kristus Jesus, også bli forfulgt.» (2 Tim. 3: 12, NW) Men denne forfølgelsen som kommer fordi en forkynner det gode budskap om Riket og holder fast på sin kristne rettskaffenhet, er bare en av de prøvelser en heltidstjener må kjempe med. Motløshet er for eksempel en prøvelse som pionerer og misjonærer må kjempe med til stadighet. Å arbeide dag etter dag med små eller ingen resultater er meget nedstemmende, og man har da en naturlig tendens til å si: «Hva nytter det?» Det er nøyaktig den slutning Satan vil at du skal komme til. Han ønsker ikke at du skal tjene Jehova hverken som heltidstjener eller som deltidstjener. Han vil at du skal slutte. Men tenk over hvor nedstemmende det må ha vært for Noah, som forkynte i førti eller femti år uten noe som helst resultat bortsett fra at hans nærmeste familie hørte på ham. Ble han så motløs at han sluttet i Jehovas heltidstjeneste? Ga han avkall på den vidunderlige skatten bare fordi menneskene på hans tid ikke ville høre på hans forkynnelse? Og hvordan var det med Jeremias? Allerede før han begynte å forkynne, fortalte Gud ham at folket ikke ville høre på ham. Men sa Jeremias: «Hva nytter det»? Lot han seg bringe til taushet av motløshet? Sluttet han i sitt tjenesteoppdrag og fortalte Gud at det var sløsing med tiden? Nei, det gjorde han ikke. Han holdt fast på tjenesten, akkurat som Noah hadde gjort. Disse to trofaste mennene visste at de gjorde Guds vilje, at de tjente hans interesser, selv om deres forkynnelse lød for døve ører. Ved at de fortsatte i sin tildelte tjeneste trass i denne likegyldigheten, beviste de sin rettskaffenhet.

19, 20. Hva må til forat man skal kunne holde fast på heltidstjenesten?

¹⁹ Men hvordan er det med deg? Hvis du er en av dem som har innvigd seg til å tjene den Høyeste og har tatt imot heltidstjenestens skatt, setter du da denne skatten så høyt at du kunne forkynne i førti eller femti år uten at et eneste menneske reagerte på din forkynnelse, og likevel ikke gi avkall på denne skatten? Kunne du reise til et distrikt hvor du visste på forhånd at ikke et eneste menneske ville gi akt på ditt advarselsbudskap, og likevel holde deg der i distriktet i årevis uten å slutte? Det krever mot å gjøre det. Det krever besluttsomhet. Det krever verdsettelse av Jehovas tjeneste. Det krever sann kjærlighet til Ham. Jehovas tjenere i fortiden hadde disse egenskaper. Har du dem?

²⁰ Vi må ikke gi opp når vi gjør det som er rett, «for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp». (Gal. 6: 9, NW) For å kunne holde ut og ikke gi opp må man studere Guds Ord til stadighet og grunde på det. Man må ikke bare tenke på de vidunderlige velsignelser som Jehova har lovt dem som holder ut i trofast tjeneste, men man må også tenke på de strålende eksempler på standhaftighet som finnes i Bibelen. Hvis mennesker i en svunnen tid kunne holde ut i prøvelser og under nedstemmende forhold, da kan du det også. De var mennesker akkurat som du. I 1 Korintierne 15: 58 gir apostelen Paulus dette gode råd: «Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeid ikke er unyttig i Herren!» Selv om din forkynnelse ikke ser ut til å bringe frukter, er altså ditt arbeid likevel aldri unyttig. Din daglige tjeneste er et lovprisningsoffer til Jehova, og det alene er grunn nok til at du bør være standhaftig i heltidstjenesten.

21. Hva har skjedd med enkelte mennesker, og hvilket spørsmål melder seg i den forbindelse?

²¹ Guds tjenere kan ikke unngå å bli utsatt for mange vanskeligheter og fristelser. Men lot Kristus og andre trofaste mennesker slike ting ta fra dem heltidstjenestens skatt? Deres sinn og hjerte var fylt av ett ønske — ønsket om å tjene Jehova trofast. De lot ingen ting gripe forstyrrende inn i denne tjenesten. Det finnes imidlertid mennesker i dag som engang eide den skatt å være i heltidstjenesten som pionerer, men som ikke hadde denne innstillingen. De lot sitt verdslige deltidsarbeid lokke seg til å gi opp pionertjenesten for å kunne begynne i verdslig heltidsarbeid. Hvor har de sitt hjerte? Ønsker de av hjertet å gjøre Guds vilje eller å gjøre sin egen vilje? Består deres skatt i materielle rikdommer eller i heltidstjenesten? Etter som vi vet at Satan beskylder oss for å elske oss selv mer enn Gud, ønsker vi ikke å gi ham noe grunnlag for en slik beskyldning.

22. Hvilke granskende spørsmål kan et menneske stille seg selv?

²² Hvis det er slik at du er en innvigd tjener for Gud, og du ikke har noen forpliktelser, eller kan bli kvitt slike forpliktelser, hvorfor har du ikke da gjort heltidstjenesten til din skatt? Tjener du Jehova Gud på grunn av kjærlighet eller av selviske grunner, slik som Satan påstår? Hvis du tjener ham av kjærlighet, hvorfor utfører du ikke da heltidstjeneste for ham når det er mulig for deg å gjøre det? Er ikke denne skatten for deg? Er den bare for andre? Virker tanken på å tjene den store Livgiver hele din tid lite tiltalende på deg? Holder du igjen fordi det ikke er din lyst å gjøre Guds vilje hele tiden?

23. Når et menneske vinner heltidstjenestens skatt, hva bør han da være fast besluttet på å gjøre?

²³ På den annen side, hvis du mener at denne skatten er for deg, og du griper etter den for å la den bli din, da bør du bestemme deg for at du vil holde fast ved den med all din styrke. Gi aldri avkall på den. Slutt ikke i heltidstjenesten når du møter forfølgelse. Slutt ikke når du blir motløs på grunn av skuffelse. Slutt ikke når du fristes av økonomisk vinning. Slutt ikke fordi du er blitt trett etter mange års tjeneste. I stedet for å slutte bør du holde fast på heltidstjenestens skatt. Hold fastere på den enn du ville ha holdt på kronjuvelene hvis de var dine. La aldri dine øyne bli sløve for dens strålende skjønnhet. Tap aldri din verdsettelse av den. Gled deg ved den slik som englene har gledet seg ved den, og som patriarkene, profetene og apostlene gledet seg ved den og vernet om den. Glem aldri at dens lønn er evig, og dens velsignelser uten like.