Spørsmål fra leserne

• Viser ikke Job 14: 22 at sjelen kan bli pint etter legemets død? — J. M., USA.

I Job 14: 20—22 står det: «Du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare. Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringaktet, da blir han det ikke var. Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.» Det er sant at versene 20 og 21 omtaler dødstilstanden, men det gjør ikke vers 22. Det viser tilbake til de vanskelige forhold i livet som Job tidligere hadde beskrevet ut fra det utgangspunkt at et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. Ifølge dem som tror at sjelen kan bli pint etter legemets død, blir sjelen skilt fra legemet mens det kjødelige legeme smuldrer hen. De lærer ikke at legemet er udødelig og fortsetter å leve i en ildsjø for å lide kjødelige pinsler der. Selve ordlyden i dette verset hindrer dem derfor i å bruke det som bevis for at sjelen kan plages av pine eller smerte i all evighet, for det står at legemet kjenner smerte. Det er mens et menneske lever at hans legeme kjenner smerte eller er i stand til å lide pine, og når det i dette verset også tilføyes at hans sjel sørger, er det bare for å framholde den samme tanken med en parallell uttrykksmåte. Det som skal fram, er at individet sørger — dette er bare en poetisk måte å si det på. «Den sjel som synder, den skal dø,» men så lenge sjelen er i live, så lenge den er et levende legeme av blod og kjøtt, er dens dager fulle av uro og smerte. — Esek. 18: 4, eldre norsk overs.