Hold deg på din plass
«Jeg vil undervise deg og lære deg den vei du skal gå, jeg vil gi deg råd med mine øyne på deg.» — Sl. 32: 8, AS
1. Hvorfor er det så viktig å tenke over sin plass i forhold til Jehova?
JEHOVA, universets store Skaper, vet hva som er den rette plass for alle ting, både levende og livløse. Han har ikke bare skapt alle ting, men også bestemt alle tings plass. Det er gagnlig for menneskene, både de med høy intelligens og de med lav intelligens, å tenke daglig over sitt forhold til Jehova og til de mangfoldige andre ting og levende skapninger som Jehova har anbrakt rundt omkring dem. Når de gjør det, vil det hjelpe dem til å forstå og verdsette Jehovas majestet, ære og storhet, og det vil hjelpe dem til å prøve å finne sin plass i Jehovas storslagne tingenes ordning i dette vidunderlige univers.
2. Hvordan viser salmisten sammenhengen mellom Jehovas storhet og de ting Han har gjort?
2 Salmisten var et menneske som gjorde dette, og hans ord er nedtegnet i Salme 104 til gagn for oss. I de innledende versene taler han om at en skapning må velsigne Jehova på grunn av hans storhet: «Min sjel, lov [Jehova]! [Jehova] min Gud, du er såre stor, høyhet og herlighet har du ikledd deg. Han hyller seg i lys som i et kledebon, han spenner himmelen ut som et telt.» (Sl. 104: 1, 2) Her knytter salmisten Jehovas storhet sammen med de gjerninger han har gjort i forbindelse med å anbringe tingene, idet han bemerker at det er Jehova som har anbrakt himmelen på dens sted ved å spenne den ut «som et telt».
3, 4. Nevn noen ting som Jehova har funnet plasser for.
3 Utspenningen av himmelen er bare begynnelsen til de mange trekk i Jehovas store arbeid med å anbringe hver ting på sin plass. Til gagn for oss regner salmisten videre opp mange ting, like fra englene i himmelen og ned til dyrene og de livløse ting på jorden. «Han som tømrer i vannene sine høye saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer fram på vindens vinger. Han gjør vinder til sine engler [eller sine engler til vinder], luende ild til sine tjenere. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.» (Sl. 104: 3—5) I en slik tid som denne, da det er så mange sosiale omveltninger og en utbredt frykt for at menneskene kan ødelegge jorden med de fryktelige ødeleggelsesmidler de har til sin rådighet, er det viktig å merke seg at Bibelen viser at Jehova anbrakte jorden hvor den er, og grunnfestet den på dens støtter ute i rommet, og at han har erklært at «den skal ikke rokkes i all evighet». Han som skrev denne salmen, hadde god kunnskap om mange ting i forbindelse med jordens skapelse, og han skrev om vannflommen på jorden i Noahs dager og de etterfølgende fysiske omveltninger som ga jorden dens nåværende form med høye fjell og dype hav, slik det sies i versene 6—9: «Du hadde dekket den med dype vann som med et kledebon; vannene sto over fjellene. For din trusel flydde de, for din tordens røst fór de hastig bort. De steg opp til fjellene, fór ned i dalene [fjellene reiste seg, dalene sank ned, AS], til det sted du hadde grunnfestet for dem. En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.» Legg merke til hvordan han har den rette forståelse av Jehovas makt til å sette grenser for vannene slik at de må holde seg på sin plass.
4 Det trengs naturligvis også vann overalt på jorden, akkurat som i havet, for å skaffe vann til planter og alle levende skapninger. Jehova har sørget for at det også finnes vannforråd oppe i fjellene, til nytte for andre av hans skapninger på jorden. «Han lar kilder springe fram i dalene; mellom fjellene går de. De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst. Over dem bor himmelens fugler; mellom grenene lar de høre sin røst.» (Sl. 104: 10—12) En storslagen visdom og harmoni blir åpenbart for menneskene når de legger merke til hvordan Jehova på beste måte har sørget for forråd av vann — en av de viktigste livsfornødenheter.
5. Hvordan skaffer Jehova mat for skapninger som hører hjemme på forskjellige steder på jorden?
5 Foruten vann trenger også alle skapninger mat for å oppholde livet. Kombinasjonen vann og jord får plantene til å gro, og det blir derved sørget rikelig for å dekke dette behovet. «Han vanner fjellene fra sine høye saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød fram av jorden. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.» — Sl. 104: 13—15.
6, 7. Hva ellers sier salmisten er på sine rette plasser?
6 Etterat salmisten har grunnet over og skrevet om den vidunderlige og fullkomne ordning med å tilveiebringe det nødvendige av mat og drikke for de levende skapninger, viste han verdsettelse og forståelse av hvordan visse dyr og fugler er tildelt sin bestemte plass. Helt fram til våre dager har de samme dyrene holdt seg der de hører hjemme. «[Jehovas] trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet, der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene. De høye fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.» — Sl. 104: 16—18.
7 Salmisten legger også merke til noe annet i skaperverket, og det under at de ufravikelig er på sin rette plass til alle tider, fanger hans oppmerksomhet. Det gjelder solen og månen. «Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.» (Sl. 104: 19) I år uten tall har Jehova holdt ikke bare solen og månen i vårt solsystem, men også utallige milliarder andre stjerner og planeter nøyaktig på deres plasser. Selv ur som går med så stor nøyaktighet som brøkdelen av et sekund, kan kontrolleres ved hjelp av dem.
8. Hvilke forskjellige former for virksomhet finner sted om natten og om dagen?
8 En hel del forskjellige former for virksomhet finner sted på jorden etter hvert som døgn følger døgn gjennom dagslys og mørke. «Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører seg alle dyrene i skogen. De unge løver brøler etter rov, for å kreve sin føde av Gud. Solen går opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine boliger. Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.» (Sl. 104: 20—23) Det er et fullkomment samspill mellom formål og anbringelse i den måten hvorpå Jehova har anbrakt mennesker, dyr, fugler, fisk, planter, vann, jorden, solen, månen, planetene, stjernene, fjell, daler, elver med mer på de steder han har gjort det, og tildelt hver enkelt av dem en spesiell oppgave eller gjerning å utføre. Man kan ikke annet enn komme til samme slutning som salmisten: «Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» — Sl. 104: 24.
Guds gjennomtrengende syn
9. Hva burde disse vidunderlige ting i forbindelse med skaperverket få menneskene til å gjøre? Har de gjort det?
9 Salmisten fortsetter i den 104. salme med å peke på enda mer harmoni og flere vidunderlige ting i forbindelse med skaperverket, men selv bare det som er nevnt ovenfor, burde få menneskene til å vite noe om Gud og ønske å lovprise ham og tilbe ham på rette måte. Ja, apostelen Paulus peker på at menneskene i virkeligheten, ikke har noen unnskyldning for ikke å kjenne Gud. «Det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten unnskyldning, fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men ble dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Mens de gjorde seg til av å være vise, ble de dårer, og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.» (Rom. 1: 19—23) Menneskene har ikke betraktet skaperverket og lært av dets vidundere at det finnes en Gud med storhet, ære og majestet, men de har i sin uforstandighet tilbedt selve skaperverket. I dag tilber menneskene penger og makt og et stort navn, og for å få disse ting gir de seg av med all slags ondskap, og etterligner ikke Skaperens kjærlige, omsorgsfulle egenskaper. Menneskene antyder i virkeligheten ved sine onde gjerninger og sin ignorering av Jehova at Jehova ikke engang ser dem i deres ondskap. Den store masse av menneskene vender egoistisk ryggen til Skaperen, og uten å tenke på ham fortsetter de å gjøre tingene på sin egen måte.
10. Hvordan kan vi være sikre på at Gud virkelig ser alt det menneskene gjør?
10 Men er det nå sant at Jehova ser dem? Er menneskene kanskje blitt så mange at han har mistet kontrollen over tingene? Nei, ikke på noen måte! Jehova er ikke en slik svak Gud. Hans visdom og forstand er ubegrenset. Vi synes menneskene er svært vise når de lager svære teleskoper og kan telle noen flere tusener av de talløse milliarder av stjerner på himmelen, men enda er det hele stjernetåker som menneskene bare så vidt kan se med sine teleskoper. Men Jehova ikke bare ser og teller alle stjernene, han gir dem også alle sammen navn. «Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.» (Sl. 147: 4, 5) Jehova slipper ikke tingene av syne. Han vet hva du gjør, uansett hvor betydningsfull eller ubetydelig du føler deg i denne verden. Helt ned til de minste livsformer merkes Guds omsorg for alle detaljer. Tenk på den lille myggen som plager oss slik når den flyr rundt hodet på oss, eller den nesten usynlige skabbmidden som irriterer huden så fryktelig. Det at disse finnes i slike store mengder, viser at de har de organer som er nødvendig for å leve og formere seg i stort antall. Ingenting ble glemt; de har alt som er nødvendig for fortsatt eksistens.
11. Kan livløse ting og levende skapninger komme bort fra sin plass? Hvorfor ikke?
11 Det er vel anvendt tid å tenke alvorlig over den makt Jehova la for dagen da han bevirket at så mange ting ble skapt, og enda deres antall beløper seg til utallige millioner, har han ordnet det slik at de holder seg på sine respektive plasser. De livløse ting blir styrt av forskjellige naturlover, for eksempel loven om tyngdekraften og loven om sentrifugalkraften. For de levende skapninger setter lovene i forbindelse med de forskjellige «slag» i bibelsk betydning en grense. Det er umulig for noen skapning å parre seg med et individ av en annen familie eller et annet «slag» og frambringe en ny livsform med muligheter som ikke Jehova har tilveiebrakt. Hverken med makt eller list har det noensinne lykkes for menneskene med alle deres laboratorier med røntgenstråler, ultrafiolette stråler, antiseptiske forhold og lignende, å danne eller frambringe noe nytt «slag», og alle skapninger fortsetter å leve på den plassen som Jehova har laget for dem. Noen tror kanskje at muldyret er en unntagelse fra den regelen som her er nevnt, men det er ikke tilfelle. Muldyrene er ikke noe «slag» eller noen familie, for de kan ikke formere seg. Hvis man overlot muldyrene til seg selv med rikelig med vann og god mat, ville de etter en tid dø ut. Alle de virkelige «slag» eller familier fortsetter å bestå når de har tilstrekkelig mat og vann.
Den første som forlot sin plass
12. Hvordan er det med englene?
12 Selv englene i himmelen har en bestemt plass som er laget og fastsatt for dem av Gud. De er naturligvis ikke bundet av de samme lover som gjelder slike lavere former av skaperverket som livløse ting, planter og dyr. Det ventes imidlertid av dem at de skal holde seg på sin rette plass, og hvis de forlater disse tildelte plasser, får det sørgelige følger. Bibelen forteller om en engel, en kjerub, som forlot sin tildelte stilling, og om resultatene av det. Det er den engelen som ble satt til å føre tilsyn i Edens hage, og som sviktet sin oppgave og ble Satan Djevelen. Beretningen forteller om hans opprinnelige store visdom og fullkommenhet og at han ble satt i en bestemt stilling som en del av Jehovas organisasjon. «Du som var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! I Eden, Guds hage, bodde du; kostbare stener dekket deg . . . Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blant skinnende stener. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel fyltes ditt indre med urett, og du syndet; så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra gudefjellet, og jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende stener.» (Esek. 28: 11—16) Det blir spesielt sagt at denne engelen var tildelt en bestemt plass i Guds organisasjon, og at han etter å ha vært ulydig mot instruksene for utførelsen av sine plikter, ble kastet ut av Jehovas organisasjon. Noen religiøse organisasjoner forsøker å få menneskene til å tro at Satan ikke ble kastet ut av Jehovas organisasjon, men at han bare fikk en ny stilling, og nå er formann på et sted de kaller et «brennende helvete», og at han har en rød drakt og en høygaffel og passer ilden der. Bibelen sier imidlertid noe annet, som vi ser av Judas 6 (NW): «De engler som ikke tok vare på sin opprinnelige stilling, men forlot sitt eget rette bosted, holder han i forvaring med evige lenker under tykt mørke til dommen på den store dag.» Det at de forlot sin plass, betyr fullstendig ødeleggelse og tilintetgjørelse, for det finnes ikke rom i et harmonisk univers for splittelse og ulydighet. I symbolsk språk åpenbarer Johannes dette for oss; han forteller om hele den onde skare av demoner og alle ugudelige mennesker, og bruker uttrykkene «himmel» og «jord» for å symbolisere dem: «Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.» — Åpb. 20: 11.
13. Hvilket bevis har vi for at Jehova kan beholde kontrollen over tingene?
13 De som tror at Jehova ikke kan foreta ødeleggelsen av et slikt veldig system som det som nå eksisterer både i den åndelige og den fysiske verden, burde komme på andre tanker hvis de vil tenke litt over den makt som står til hans rådighet. Store skarer av engler har blitt på sin plass og utfører lydig det arbeid som er tildelt dem i Guds fullkomne organisasjon. I et syn ble det gitt Daniel en antydning om deres antall. «Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham.» (Dan. 7: 10) Johannes beskriver hærene i himmelen i kampstilling mot de onde styrker nå i vår tid, og sier: «Og tallet på hestfolkets hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen [det vil si 200 000 000]; jeg hørte tallet på dem.» (Åpb. 9: 16) Vi kan få et begrep om en slik hærs styrke når vi leser om hva en enkelt engel utrettet, som ble brukt av Jehova til å ødelegge 185 000 soldater på en natt. (2 Kong. 19: 35) En atombombe kan på en brøkdel av et sekund ødelegge 60 000 mennesker eller mer, men når den først er eksplodert, er dens energi fullstendig uttømt. Englene kan gjenta ødeleggelsen så mange ganger som det er nødvendig. Når vi multipliserer denne kraft med hundrer av millioner og tenker på at den kan fortsette å virke, tvinges vi til å trekke den slutning at menneskenes makt ikke engang kan sammenlignes med Guds makt.
14. Hvilken holdning overfor de onde får vi når vi har tillit til Guds makt?
14 Når en kristen forstår dette og er klar over at Gud vet hva som foregår og ikke overser noenting eller tar feil i noe, vil det hjelpe ham til ikke å være overdrevent bekymret på grunn av de onde. Praktisk talt hele menneskeslekten har i likhet med mange av englene forlatt den plass Jehova har tildelt dem, og har hårdnakket nektet å adlyde hans råd. Ofringen av tusener på tusener av liv på slagmarkene, de mangfoldige milliarder av kroner til rustninger og menneskehetens veldige anstrengelser nå i vår tid har vært nytteløse når det gjelder å stoppe uretten. Hele menneskesamfunnet går stadig nedover i sin halsstarrige handlemåte, og høster dens onde høst i form av begjærlighet, selviskhet, forbrytelser, svindel, korrupsjon, ulydighet, uærlighet og lignende. Et gudfryktig menneske blir ikke utilbørlig opprørt over disse onde og stolte menneskers virksomhet, og tenker ikke ut steder med evig pine etter dette liv hvor de onde vil få sin straff. Han forstår at Gud kan klare situasjonen, og han venter på ham og blir ikke harm. «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. Vær stille for [Jehova] og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd. Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede opptennes! Det fører bare til det som ondt er. For de onde skal utryddes, men de som bier etter [Jehova], skal arve landet. Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte. Den ugudelige opptenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham. [Jehova] ler av ham; for han ser at hans dag kommer.» (Sl. 37: 1, 2, 7—10, 12,13) Når ufullkomne mennesker skal prøve å utrydde det onde, gjør de selv det som ondt er. De som venter på Jehova, vet og stoler på at han vil ta seg av de onde og ikke la dem få eksistere noe som helst sted i hele hans veldige og herlige univers.
Veiledning til å holde seg på sin plass
15. Hvordan kan menneskene vite hvor deres rette plass er?
15 Denne lovte utrensning vekker opp forstandige og ærlige mennesker til å bli ivrige etter å få vite hvor deres plass er i Jehovas øyne. Har Gud noen naturlover som binder dem til et bestemt sted? Er mennesket nødt til å bli på sin plass? Forteller Bibelen oss hvor menneskets plass er, og hvordan man skal kunne komme i den rette stilling og holde seg der? David uttalte sannheten om dette, og viser oss at det er mulig at det kan komme i stand et forhold mellom mennesket og dets Skaper, og at det betyr et sikkert sted for det med beskyttelse og frelse å komme inn i dette forholdet. «Du er mitt skjul, du vokter meg for trengsel; med frelses jubel omgir du meg. Sela.» (Sl. 32: 7) Når mennesket gir uttrykk for at det forstår sin avhengighet av Jehova, som vist i denne salmen, svarer Jehova det i de neste to versene og viser nøyaktig hvilke foranstaltninger han har gjort for å bringe mennesket på dets plass og for at det skal kunne holde seg der. «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre; jeg vil gi deg råd med mitt øye [med mitt øye på deg, AS]. Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til deg.» — Sl. 32: 8, 9.
16. Hvorfor bruker Gud andre midler til å lede menneskene enn han bruker overfor dyrene?
16 Det kommer klart fram i disse to versene at Jehova kjenner sine skapninger og vet hva han skal bruke for å holde dem på deres rette plass. Hva mennesket angår, som ble skapt med en vidunderlig hjerne som er langt, langt overlegen noe dyrs hjerne, så er forstanden den del av det som trenger ledelse, og det er menneskets forstand som leder det. Derfor satte ikke Gud de samme slags grenser for mennesket som han gjorde for de laverestående skapningene, men han skaffet til veie råd og veiledning for det. Mange steder i Bibelen taler derfor forstandige mennesker om verdien av Guds skrevne Ord som en rettledning for dem og et lys for deres sti. I de ovenfor siterte versene i Salme 32 påpeker derfor Jehova motsetningen mellom midlene til å lede mennesket og midlene til å lede en hest eller et muldyr. En hest eller et muldyr har en meget ringere hjerne, og må derfor ledes til de steder man ønsker den skal gå, ved fysiske midler — tømme og bissel. Mennesket bør derfor ikke vente at Gud ville skaffe de samme ting til det, for Gud vet jo at mennesket ble skapt på et meget høyere nivå og kan ledes på en bedre måte. Derfor blir mennesket rådet til ikke å være lik en hest eller et muldyr. Jehova tvinger eller driver ikke menneskene til å gjøre visse ting. Han bruker den best egnede måte — han gir råd som menneskene kan få inn gjennom sine øyne ved å lese og gjennom sine ører ved å høre, slik at de kan lagre dem i sitt sinn og deretter bruke den opplysningen de har fått, til å lede sine skritt og kontrollere sine handlinger.
17. Hvordan viser dette Bibelens store betydning?
17 Dette understreker kraftig hvilken stor betydning Bibelen har. Den er Guds middel til å hjelpe oss til å få vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det, slik at vi ikke alene kan behage ham, men også innta en plass som er i fullstendig harmoni med hele universets virksomhet. Den er et middel som gjør det mulig for lydige mennesker å komme tilbake i et forhold til Jehova som Adam opprinnelig befant seg i. Hvis han hadde vært lydig mot Guds instrukser, kunne han ha fortsatt å leve helt til vår tid og videre fram i tiden. Hvis man vil ta imot Jehovas råd i dag, kan man se fram til å få evig liv som en ufortjent gave.
18. Hvordan viser man at man er på sin rette plass?
18 Ja, menneskets rette plass er å tilbe Gud med ånd og sannhet. Dette kan ikke gjøres på den måten som noen har prøvd, nemlig ved å bli eremitter eller munker og isolere seg. Det store forbilde, Kristus Jesus, demonstrerte for oss at Gud blir tilbedt på rette måte ved at man offentlig forkynner Guds hensikter og egenskaper for andre mennesker. Jesus formante alle sine disipler til å være flittige i forkynnelsen av Rikets budskap. Han viste sin trofasthet ved å gjøre dette selv, enda han ble drept for det. Tilbedelsen av Gud er et nødvendig trekk i menneskets daglige liv. «Hver dag vil jeg love deg, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.» (Sl. 145: 2) Derfor bør menneskene ta imot dette rådet nå; de bør ikke vegre seg som et sta muldyr, men adlyde som et fornuftbegavet menneske. De bør finne ut hvordan de skal tilbe Gud, og de bør se hen til ham som et skjul og et frelses-sted.
Vår plass i den nye verdens samfunn
19. Hvilket samfunn er det rett å slutte seg til, og vil Harmageddon forandre noe hva dette samfunn angår? Hvorfor ikke?
19 De som nå har sluttet seg til den nye verdens samfunn, gjør nettopp dette. De vet at den nye verdens samfunn har godtatt Guds Ord som sin rettesnor og følger den veien som blir klarlagt i dette Ord. De vet at dette samfunn er det rette sted for dem, og at Bibelens advarsel om ødeleggelsen av de onde uten at det blir levnet dem et sted, ikke gjelder den nye verdens samfunn. Harmageddon-slaget, som skal ødelegge de onde og fjerne dem, vil ikke forandre noe hva den nye verdens samfunn angår, for det har villig inntatt sin rette plass og fortjener ikke ødeleggelse. Det vil ikke engang gjøre noen forandring med hensyn til forkynnelsen, for gjennom hele evigheten vil det bli nødvendig å lovprise Guds navn ved å tale. Det vil ikke bli flere onde mennesker tilbake å tale til, men barna skal læres opp, og når tiden er inne, også de millioner av mennesker som skal bli oppreist fra gravene i oppstandelsen.
20. Hvorfor kan vi vente at det vil kreve anstrengelse å finne og holde seg på sin rette plass?
20 Det er visselig et klokt råd vi gir når vi inntrengende oppfordrer alle til å følge teokratiske råd. Finn din plass og hold deg der. Arbeid sammen med den nye verdens samfunn nå, så kan det være at du oppnår å få arbeide sammen med den nye verdens samfunn etter Harmageddon. Det krever anstrengelse å finne fram til og følge teokratiske råd. Det krever offer av deg. Det er en befaling fra Gud. «Ved dette er vi kommet til å kjenne kjærligheten, fordi han [Guds Sønn Jesus] oppga sin sjel for oss; og vi er forpliktet til å oppgi våre sjeler for våre brødre.» (1 Joh. 3: 16, NW) Denne rette kjærlighet og omsorg for våre jordiske brødre vil vi vise ved å fortelle alle som vil høre, hvor nødvendig det er for dem å lovprise og tilbe Gud. Det finnes i virkeligheten ikke noe sted utenfor den nye verdens samfunn for Jehovas folk. Stedene utenfor er for et annet folk, et trassig folk som søker seg bosteder i samsvar med sin egen tenkemåte, et folk som snart kommer til å få føle resultatene av å nekte å adlyde Gud.
21. Nevn noen av de krav som kristne må oppfylle for å være på sin rette plass. Hvilken holdning bør vi innta overfor disse kravene?
21 Alle som nå har sluttet seg til den nye verdens samfunn, bør sette pris på den plass Gud har gitt dem, og holde fast på den. Mange har ansvarlige stillinger, og alle har stillinger i tjenesten i forbindelse med den nye verdens samfunn. Hvis vi vil beholde vår plass der, må vi være ivrige etter å følge den rettledning som Bibelens inspirerte skribenter har gitt oss. En sann kristens handlemåte er helt forskjellig fra den handlemåte de mennesker følger som er knyttet til denne gamle verdens systemer, og han må holde fast på denne særegne måte å handle på for å oppnå en varig plass. Apostelen Paulus nevner mange av kravene til tilsynsmenn i særdeleshet og til alle sanne kristne i alminnelighet: «Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, en kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dugelig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet — men hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? — ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli oppblåst og falle i djevelens dom. Men han skal og ha godt vitnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.» (1 Tim. 3: 2—7) De som har ansvarlige stillinger og er spesielle representanter for den nye verdens samfunn, bør bestrebe seg på å sette ut i livet alle de råd Paulus nevnte her, og også de andre råd som er gitt gjennom hele Bibelen. Jehova sørget for at de ble nedskrevet og bevart nettopp for det formål å hjelpe oss til å finne vår rette plass, hvilken stilling vi enn tjener i. Man bør ikke prøve å slippe unna de plikter som blir lagt på en kristen, og derved prøve å forlate sin plass, men man bør være ivrig etter å ta på seg pliktene og utføre dem trofast.
22. Hvilket råd gir Bibelen kvinnene? Hvordan vet vi at selv verdslige mennesker innser at det er rett at mannen skal være kvinnens hode?
22 Bibelen har også atskillig å si med hensyn til kvinnenes rette plass i menighetene. I brevet til Titus sa Paulus: «Likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te seg som det sømmer seg for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være treller av drikk, men veiledere i det gode, forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet!» (Tit. 2: 3—5) Kvinnene i den gamle verdens samfunn kan ofte ikke påskjønne denne stillingen i vår tid. Mange mener at en slik stilling ville være uforenlig med deres rettigheter. Men dette er en ordning som er innført av Jehova Gud, og det er bare når kvinnene underordner seg sine menn at de er på sin rette plass. Selv om det er noen som sier at de ikke tror at kvinnene skal underordne seg sine menn, så viser de uttrykkene menneskene bruker når konen er herre i huset i stedet for mannen, at alle innser at Guds ordning er riktig. Man sier gjerne at en slik mann er «under tøffelen» eller er en «tøffelhelt», og i Amerika kalles konen i et slikt forhold en «battle-ax», det vil si en «stridsøks»! Kvinnene i den nye verdens samfunn vil beflitte seg på å behage Gud ved å adlyde hans ordning angående deres plass; de vil ikke prøve å ta ledelsen i menigheten, og de vil heller ikke prøve å overta sin manns plikter. Det ville bety at de prøver å bli en mann i Guds øyne og derved forlater sin rette plass. En mann i den nye verdens samfunn vil likeledes beflitte seg på å innta en manns plass, og han vil ikke prøve å gi sin hustru noe å gjøre som med rette tilkommer ham, og han vil ikke la sin hustru dirigere hans tanker og handlinger. Han vil derved unngå å forlate mannens tildelte plass og bli en kvinne i Guds øyne.
23. Nevn andre grunner for at alle bør holde seg nøye på sin plass.
23 En mann eller kvinne som har tatt opp tjenesten og rettet seg etter alle Guds råd og villig inntar sin rette plass, blir en sendemann for Kristus, og er vel skikket til å oppfordre andre til å bli forlikt med Gud ved å finne sin rette plass. Tjenesten er det middel Gud bruker for å gjøre det mulig for en stor skare mennesker å få vite hvordan man på rette måte kan behage Gud. «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» (2 Kor. 5: 20) Det er lett å innse at det å ydmyke seg og holde seg nøye på sin rette plass, er en uhyre viktig betingelse for at ens tjeneste skal lykkes og for at både de man forkynner for og en selv skal få evig liv.
24. Hvorfor finner noen det vanskelig å godta Jehovas ordning?
24 Det er vanskelig for mange mennesker å gjøre dette på grunn av den prestisje de kanskje har i denne gamle verden. En er kanskje for stolt til å gå med Guds budskap om liv fra dør til dør. Han er kanskje redd for at en av hans forretningsforbindelser eller venner skal se ham. En annen mener kanskje at han burde ha en høy stilling, hvor alt han har å gjøre er å tale fra podiet og undervise og instruere en større forsamling. En kvinne har kanskje deltatt i foreningsarbeid i mange år og er vant til å ha ledelsen over mange mennesker, både menn og kvinner. Når hun kommer inn i den nye verdens samfunn, synes hun det er vanskelig å underordne seg menns ledelse. Hun mener at det burde gjøres en unntagelse på grunn av hennes dyktighet, slik at hun kunne fortsette å lede og dirigere andre. Noen menn har kanskje en verdslig stilling som medfører at de leder dusinvis eller hundrevis av andre mennesker, og de gjør det kanskje med stor dyktighet. Når de kommer inn i den nye verdens samfunn, finner de det kanskje vanskelig eller ønsker ikke villig å komme under ledelse av en mann som har mindre evne til å lede enn de selv. Det er mange forhold et menneske kan bli stilt overfor, som bidrar til å forhindre at han finner sin rette plass i Guds fullkomne tingenes ordning.
Gud står fast ved de bestemmelser han har truffet
25. Hvilket eksempel har vi i Bibelen på at Gud ikke forandrer sine foranstaltninger fordi om et menneske kunne ønske ett eller annet annerledes?
25 Men Jehova kommer ikke til å forandre sin organisasjon på grunn av menn eller kvinner. Det blir vår sak å forandre oss, hvis vi ønsker å passe inn i Guds organisasjon. Det finnes en beretning som er nedtegnet til gang for oss, om en mektig hærfører i fortiden som ønsket å dra fordel av muligheten til å bli helbredet ved Jehovas hjelp. Han ble meget vred da det ikke ble truffet noen spesiell ordning for ham på grunn av hans høye stilling. Denne mann var Na’aman, en syrisk hærfører. «Na’aman, den syriske konges hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høyt aktet, for ved ham hadde [Jehova] gitt Syria seier; han var en veldig krigsmann, men spedalsk. Syrerne hadde engang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land; og hun tjente nå hos Na’amans hustru. Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra hans spedalskhet.» (2 Kong. 5: 13) Denne opplysningen ble straks meddelt den syriske konge. På en typisk prangende måte skrev han et brev til Israels konge med anmodning om å helbrede Na’aman, og han sendte med ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festkledninger. Det ble truffet en ordning for dette, og Na’aman kom og framstilte seg ved døren til Elisas hus, ledsaget av en hel rad med hester og vogner, som han var vant til. Men da Elisa ikke engang umaket seg med å komme ut i døren og ikke gjorde noe vesen av Na’aman, men bare sendte et bud ut til ham og lot si at han skulle bade seg sju ganger i Jordan, ble Na’aman rasende. Han vendte seg bort i vrede, og sa at vannet i elvene i hans hjemland var meget bedre enn vannet i Jordan. Beretningen sier: «Elisa sendte et bud ut til ham og lot si: Gå og bad deg syv ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: ’Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle [Jehovas], sin Guds navn og føre sin hånd fram og tilbake over det syke sted og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann? Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og dro bort i vrede.» (2 Kong. 5: 10—12) En av hans tjenere gikk bort til ham og fikk beroliget ham ved å si at hvis Elisa hadde pålagt ham noe vanskelig, ville han ha gjort det, og da burde han kunne gjøre det lille han var blitt bedt om. Da så Na’aman gjorde nøyaktig som Elisa hadde sagt, ble han fullstendig helbredet for sin spedalskhet.
26. Hvilke foranstaltninger har vi i dag?
26 Den mektige hærfører måtte forandre seg, ikke Gud. Jehova hadde sin måte å gjøre det på, og han hadde ikke til hensikt å forandre den bare på grunn av et menneskes egoisme. Slik er det også med Jehovas handlemåte overfor menneskene i dag. Jehova har truffet storslagne foranstaltninger — gjenløsningsofferet, den teokratisk organisasjon med en ’tro og klok tjener’-klasse, den ene åpenbaring etter den andre av hans sannheter for hans folk, og meget annet — og alt dette gir alle ydmyke og ærlige mennesker et sikkert forankret håp om en åndelig helbredelse i dag som vil føre til evig liv. (Matt. 24: 45—47) Jehova vil ikke treffe noen spesiell foranstaltning for et menneske som mener at han er annerledes eller bedre enn andre; han kommer ikke til å plukke ut noe enkeltindivid og gi ham spesielle åpenbaringer eller en ekstra utgytelse av ånden, men han handler med menneskene som en gruppe ved hjelp av en organisasjon, og gir utførlige råd i sitt Ord Bibelen om hvordan denne gruppen skal arbeide sammen. Organisasjonens vekst og dens åndelige velstand i dag er synlige beviser for at dette er sant. I dag finnes det hundretusener av mennesker som forstår og verdsetter dette, og som godtar de foranstaltninger Jehova har gjort, og de ser fram til ytterligere velsignelser i hans rike, akkurat som mennesker som kjente Jehova i tidligere tider, så fram til Riket og dets velsignelser.
27. Hva har alle Guds tjenere særlig sett fram til? Hva slags vei medfører dette for alle hans tjenere?
27 Den rettferdige Abel så fram til Riket. Det samme gjorde Enok, Noah, Abraham, Isak, Jakob, Josef, Moses, Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene. (Heb. 11: 1—40) Jesus lærte oss å be om Riket og søke det. (Matt. 6: 9, 10, 33) Jesu apostler og disipler trodde på det og så fram til det, og det samme gjør en stor skare mennesker i dag. Og Jehova har aldri sviktet et eneste trofast menneske. Han har ikke forandret sitt store formål, nemlig å la universet bli styrt av sitt rettferdige rike, men han har gjennom tusener av år trofast utarbeidet detaljene i en slik ordning. Menneskene har således kunnet tilbe Gud og visst hva de kunne se fram til, og de har ikke behøvd å bli skuffet og måtte forandre sitt håp. Guds Ord har vært ’en lykte for deres fot og et lys for deres sti’. (Sl. 119: 105) Ved å vandre på den vei Jehova anviser, har deres føtter befunnet seg på et støtt og jevnt sted.
28. Hva slags vei må de som ikke stoler på Jehova, gå på?
28 I motsetning til dette har de mennesker som ikke har henvendt seg til Jehova for å få råd, men har satt sitt håp til de store i denne gamle verdens systemer, stadig blitt skuffet, og deres håp har sviktet etter hvert som den ene plan etter den andre, den ene avtale etter den andre, den ene konge etter den andre har unnlatt å bringe dem tilfredsstillende forhold, men alltid har påført dem en mengde vanskeligheter og problemer som ofte ser uløselige ut. Deres føtter står på en vei som er full av fallgruver, en høyst ujevn vei uten noe sikkert mål i sikte.
29. Hva er det å si om en plass i Jehovas menighet?
29 Det burde derfor være innlysende at det som er best for menneskene, ikke er de ting som er store og populære i denne gamle verdens øyne, men den ordning som Jehova har truffet. Hvor beskjeden en plass i Jehovas folks menighet enn kan se ut til å være, er det den plassen som gir virkelig sikkerhet og er av virkelig verdi. Det er den plassen en kristen bør finne og ta imot og deretter holde seg på. Dette vil han gjøre hvis han setter like stor pris på den som salmisten: «[Jehova], jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor. Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn, som har skam i sine hender og sin høyre hånd full av bestikkelse! Men jeg vandrer i min uskyld [rettskaffenhet, AS]; forløs meg og vær meg nådig! Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love [Jehova].» — Sl. 26: 8—12.