Standhaftighet bærer frukt

Følgende opplevelse vil vise hvordan standhaftighet kan forpurre hensikten med forfølgelse. I byen Y— i Øst-Tyskland bor det mange metodister. En av dem, som ikke lenger var tilfreds med metodistenes lære, og som i særlig grad følte avsky for hvordan andre i menigheten gikk på akkord med kommunistene, kom i kontakt med Jehovas vitner. Han tok snart sitt standpunkt, ble døpt og forkynte nidkjært det gode budskap om Guds rike. Tre måneder etterat han var blitt døpt, slo SSD, statens sikkerhetstjeneste, kloen i ham en morgen han var på vei til arbeidet, og dro av sted med ham i en bil som ventet.

Det gikk mange uker uten at familien hans visste hva som hadde hendt, for han fikk ikke lov til å sette seg i forbindelse med dem. Dette fikk dem til å tenke over sakene, og neste gang et av Jehovas vitner kom på besøk, inviterte de ham inn og ordnet med et hjemmebibelstudium. Det varte ikke lenge før hele familien tok del i studiet, og det ble startet enda et studium hjemme hos noen venner.

Seks måneder senere fikk vitnet, som nå hadde vært for retten og var blitt dømt til flere års fengsel, lov til å ta imot besøk. Prøv å forestille deg hans store glede da hans datter hilste ham med disse ordene: «Min far — og nå min bror også!» Ja, på denne tiden hadde åtte medlemmer av hans familie tatt standpunkt og var blitt døpt som vitner for Jehova. Den eldste av dem var 84 år, og den yngste var 15. I løpet av disse seks månedene vokste vitnenes menighet der på stedet fra 12 til 22 medlemmer! Forfølgelsen må sannelig gi tapt for standhaftigheten.