En prest gir Einstein et råd

I EN Associated Press-melding fra Atlantic City i Amerika den 13. april het det: «En framstående katolsk lærer oppfordret i dag vitenskapsmenn, Albert Einstein innbefattet, til å holde seg til neutronene sine og slutte med å ’filosofere’. Presten Robert Henle, som er dekanus ved St. Louis University Graduate School, sa at landet ’får en mengde vitenskapsmenn’ som begynner å ’filosofere i en alder av 40 år’. De fleste av dem, sa han, er ’ikke utdannet til å gjøre det’. På en pressekonferanse ved den årlige sammenkomst for National Catholic Educational Assn. sa Henle at Einstein i de siste årene har filosofert over ’Guds natur’ og eksistens’. ’Jeg protesterer mot at han kommer med en autoritativ uttalelse om det absolutte,’ sa Henle. ’Han er ikke utdannet til å snakke om Guds eksistens eller ikke-eksistens.’» — New York Post, 13. april 1955.

Ifølge bladet Life for 2. mai 1955 sa den avdøde Albert Einstein: «Jeg tror ikke på teologiens Gud som belønner det gode og straffer det onde. . . . Jeg kan ikke godta noen oppfatning av Gud som er basert på frykten for livet eller frykten for døden eller på blind tro.» Etter alt å dømme var Einstein av en øm natur, og det er forstålig at han ikke kunne tro på teologiens Gud, en Gud som i all evighet piner sjeler i et brennende helvete, eller lar dem brenne i en flammende skjærsild i hundrevis av år helt til noen prester på jorden har fått nok betaling til å be så meget at disse sjelene blir befridd.

Det samme nummer av Life fortalte at Einstein har sagt: «En overlegen intelligent makts nærvær . . . som åpenbares i det ufattelige univers, utgjør min oppfatning av Gud.» Fordi det ikke gikk an å godta den teologiens Gud som de ortodokse religioner lærte om, søkte Einstein etter en annen Gud. Som bladet Time for 2. mai 1955 viser, trodde han at en overlegen makt eller intelligens sto bak alle de skapte vidundere, og han var imponert over den orden som hersker i universet. Bladet siterte følgende ord av ham: «Jeg kan ikke tro at Gud spiller terninger med kosmos.» Bladet fortsatte: «Albert Einstein, som ofte sa at han ikke kunne godta læren om sjelens udødelighet, vandret om ved mysteriets grense, og til sine tider, innrømmet han, fikk det ham til å føle seg nær Gud. ’Jeg forsikrer,’ sa han en gang, ’at den kosmiske religiøse opplevelse er den sterkeste og edleste drivende kraft . . . Min religion består av en ydmyk beundring for den ubegrensede, overlegne ånd som åpenbarer seg i de små detaljer som vi er i stand til å oppfatte med våre skrøpelige og svake sinn.’» Bibelen er enig med Einstein når «han ikke kunne godta læren om sjelens udødelighet», for den slår fast at «den sjel som synder, den skal dø», og den forteller at til og med den syndfrie Jesus «uttømte sin sjel til døden». — Esek. 18: 4, eldre norsk overs.; Es. 53: 12.

Einstein sa at han ikke kunne godta noen oppfatning av Gud som var basert på «blind tro». En bibelsk tro på Jehova Gud er ikke blind på den måten at det absolutt ikke finnes noe grunnlag for den. Tro er «overbevisning om ting som ikke sees». (Heb. 11: 1) Einstein så ikke elektrisiteten eller tyngdekraften, men han trodde at de var til fordi han hadde sett ting som beviste at de var virkelige. Einstein så ikke «den ubegrensede, overlegne ånd», men han trodde at den eksisterte på grunn av den storhet og makt og orden han hadde sett i universet. Bibelen henviser til disse skapte vidundere som beviser for at den usynlige Skaper eksisterer: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger.» (Rom. 1: 20) Romerne 10: 17 (NW) viser at det er nødvendig å ha kunnskap om og forståelse av Bibelens beretninger for å kunne ha tro på Bibelens Gud: «Troen er altså en følge av beretningen.» Men troen på den ortodokse teologis Gud er en blind tro, for den er ikke basert på Bibelens sannheter, men snarere på fortidens presters hedenske forestillinger eller på moderne presters selvkloke filosofering. Intet fornuftig menneske burde godta en slik oppfatning av Gud som er basert på blind tro. Men de bør ikke la den falske oppfatning av Gud som de ortodokse religioner lærer, vende dem bort fra Bibelens Gud. De bør studere Bibelen for å lære om den Gud som skapte universet, og ikke bli forutinntatt mot ham på grunn av religiøse falskheter.

Hvis de ortodokse religioner hadde holdt seg til Bibelen, ville kanskje Einstein ha holdt seg til sine neutroner. Hvis disse religioner hadde lært om Bibelens Gud og ikke om en eller annen motbydelig hedensk guddom som formentlig piner innbilte sjeler i en ikke-eksisterende skjærsild eller et helvete med ild og svovel, ville kanskje ikke Einstein ha følt noe behov for å se seg om etter en annen oppfatning av Gud. Kanskje Henle burde få vekk bjelken fra sitt eget øye før han begynte å ergre seg over splinten i Einsteins øye. Han kunne forsøke å holde seg til den Bibelens Gud som han påstår at han tjener, og oppgi hedenske læresetninger og menneskelagde tradisjoner, gi avkall på slike smigrende titler som Ærverdig og Fader, som i Bibelen blir forbeholdt Jehova Gud, og slutte med å skaffe penger på slike ubibelske måter som ved å be for dem som er i en formentlig skjærsild, og ved å arrangere bingospill. (Job 32: 21, 22; Matt. 7: 1—5; 21: 13; 23: 9) Henle beskylder Einstein for at han ikke passer sine egne saker — vitenskapen, men selv gjør han seg skyldig i å forville seg bort fra det arbeidet han gir seg ut for å utføre — nemlig å tjene Gud. Romerne 2: 1 sier treffende: «Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din neste, fordømmer du deg selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer.»