«En friere fortolkning av den kristne tro»?

HVOR fritt går det egentlig an å fortolke den kristne tro og fremdeles være kristen og fremdeles ha tro? Kan man gi den en så fri fortolkning at Bibelen ikke lenger ser ut til å være sann? Det er dette et stadig stigende antall prester hevder, som gir seg ut for å være kristne.

Ta for eksempel pastor H. S. McClelland fra treenighetskirken i Glasgow i Skottland. Den 8. mai 1955 uttalte han overfor sin menighet: «Bibelens beretning spenner over mer enn tolv hundre år, og det finnes historier i den som følsomme sinn vemmes ved. De går helt tilbake til bronsealderen. Det er en broket samling skribenter som står bak Bibelen — de er like forskjellig fra hverandre som en beduinsk dervisj fra en professor ved Glasgow universitet. Hvis vi fulgte enkelte av skriftstedene i Bibelen, kom vi til å bli grusomme og sadistiske, og hvis vi forsøkte å følge dem alle, ville vi få en sjel som en tartar. Bibelen er full av eventyr — om økser som flyter, om esler som snakker, osv., og de hører ikke hjemme i vår moderne verden.» «Hvilken rett har Gud til å straffe meg for mine synder hvis jeg er en synder av naturen? Ja, hvis det er like naturlig for meg som det er for en ulv å drepe en antilope?» — Scottish Daily Express, 9. mai 1955.

Og i brev som denne presten sendte inn til avisen som svar til dem som gikk i rette med ham, fortsatte han med å hevde at det menneskelige legeme er fullt av rudimentære organer, og at menneskene har levd på jorden i en million år. Han sa at på noen få unntagelser nær ga hans tilhørere uttrykk for sin takknemlighet for den «friere fortolkning av den kristne tro» som han hadde gitt dem.

Vi spør på ny: hvor fritt kan man fortolke Bibelen og fremdeles ha en kristen tro? Betyr ikke det å ha en kristen tro at man har samme tro som Jesus Kristus hadde? Hvis det er noe de kristne greske skrifter tydelig viser, så er det det at Kristus hadde en ubetinget tro på de hebraiske skrifter som Jehova Guds inspirerte Ord. Han mente at Moses var inspirert: «For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd meg; for det er om meg han har skrevet.» Han festet lit til Moses’ beretning om skapelsen: «Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne?» Og han henviste til beretningen om mannaen som falt ned fra himmelen, som historisk: «Eders fedre åt manna i ørkenen og døde.» — Joh. 5: 46; Matt. 19: 4; Joh. 6: 49.

Kristus trodde ikke at beretningen om vannflommen var oppdiktet, men han sa: «For som menneskene var i dagene før vannflommen, . . . de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.» Likeledes anerkjente han beretningen om Sodomas og Gomorras ødeleggelse: «Den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen.» Kristus mente heller ikke at beretningen om Jonas i den store fiskens buk var en stor «fiskeskrøne» som han ikke kunne tro på, for han sa: «Liksom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.» — Matt. 24: 38, 39, NW; Luk. 17: 29; Matt. 12: 40.

Hva pastor McClellands vitenskap angår, så er det pussig hvor mistenksom han er med hensyn til alt det som er nedtegnet som kjensgjerninger i Bibelen, og hvor rask han likevel er til å svelge alle vitenskapsmennenes teorier, som de innrømmer bare er teorier, og som stadig blir bevist å være feilaktige. Således har vitenskapsmennene i de senere år, takket være den nye metode for tidfesting ved hjelp av radioaktivitet, blitt nødt til å revidere sin oppfatning i forbindelse med hvor lenge det har levd mennesker på jorden, og de mener nå at det bare har vært i 50 000 år. Det sier i det minste vitenskapsmennene ved Chicago universitet, de som er best kvalifisert til å uttale seg om dette spørsmålet. Med hensyn til at menneskene skulle være fulle av rudimentære organer, så var det en tid da fysiologene påsto at det var om lag 180 rudimentære organer i menneskekroppen, men i dag nevner de bare en håndfull, og mange doktorer nekter å kalle noe organ for rudimentært i det hele tatt. Et organ kan ikke kalles rudimentært bare fordi menneskene ikke kjenner dets funksjon. Som en professor uttrykte det: «Det måtte sannelig være et ubetenksomt menneske som nå ville påstå at noen del av menneskekroppen er unyttig.»

Men tilbake til Jesu vitnesbyrd. Kristus Jesus, det menneske som var til større gagn for menneskeslekten enn noe annet menneske som noensinne har levd her på jorden, og hvis livshistorie er helt uten like med hensyn til visdom, renhet og kjærlighet, betraktet de hebraiske skrifter som autentiske, autoritative og inspirert av Gud. Og hva evangelieberetningene angår, kan man ikke med hell påstå at de ikke er pålitelige, for papyrusmanuskripter som skriver seg helt fra det annet århundre, har fullstendig slått fast at disse skrifter, slik vi har dem i dag, er autentiske og ekte.

For slike prester som McClelland kan det selvfølgelig se ut som om Kristus Jesus og hans apostler og første disipler bedro seg selv, som om de var narret og led av hallusinasjoner som følge av et Messias-kompleks, som om de var naive tømmermenn, fiskere og skatteoppkrevere hvis utsagn det ikke går an å feste lit til. Slike teologer mener kanskje at de som tror på Bibelen, har bitt på en diger skrøne. Men det er tidens selvkloke menn som får sine godtroende medmennesker til å tro på skrøner, slik som tilfellet var med Piltdown-mannen.

Religionsfriheten tillater alle slike prester å tro og lære hva de ønsker av slike ting. Men alminnelig ærlighet overfor Gud og mennesker forbyr at de gir seg ut for å være kristne forkynnere, for deres «friere fortolkning av den kristne tro» inneholder ikke et fnugg av tro, og kan heller ikke kalles kristen.

Kristus Jesus støtte på slike religiøse ledere på sin tid, og han pyntet ikke på ordene da han beskrev dem: «La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» Og videre: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvetes [Gehennas, NW] barn, to ganger verre enn I selv er! I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes [Gehennas, NW] dom?» Dette er sterke ord, men de er ikke noe for sterke når man tenker på hvor alvorlig deres forbrytelse er, og heller ikke i betraktning av hvilken fare deres lære utsetter dem for som hører på dem. — Matt. 15: 14; 23: 13—15, 33.