Finnes det egentlig «rudimentære» organer?

I MANGE år har evolusjonistene omtalt forskjellige organer i menneskekroppen som «rudimentære», det vil si, som «rudimenter» etter organer som en gang øyensynlig hadde en funksjon, men som ikke lenger har noen funksjonell betydning på grunn av den utvikling som de mener har funnet sted. I denne forbindelse er det interessant å se på den lille kjertelen epifysen, som ligner konglen på furuen (Pinus), og som derfor også bærer det latinske navnet corpus pineale. Den ligger i nærheten av hjernens sentrum, men er ikke noen del av hjernen. Bladet Hospital Practice forteller at en «inntil ganske nylig» trodde at «epifysen hos mennesket ikke tjente noe biologisk formål og bare var et rudiment». Nå har det vist seg at den «på en helt enestående måte produserer melatonin». Dette er et stoff som påvirker hjernen, forplantningsorganene, hypofysen, binyrene og skjoldkjertelen.

Vitenskapsmennene mener at epifysen hos mennesket «øver en viss kontroll over kroppen, spesielt ved å regulere det biologiske urverk». (Science Digest, september 1972) Dette skjer tydeligvis ved at epifysen utskiller forskjellige kjemiske stoffer. En mener således at epifysen rent kjemisk kontrollerer mange av de funksjoner i menneskekroppen som ikke er underlagt viljen, for eksempel at den bidrar til at kroppstemperaturen stiger om dagen og synker om natten.

En annen kjertel som en lenge trodde ikke hadde noen funksjon, er thymus eller brisselen. I en artikkel med tittelen «Den ’unyttige’ kjertelen som verner om vår helse» heter det i Det Beste:

«I hundrer av år har medisinerne spurt seg hvilken funksjon thymus har — den grårosa kjertelen som ligger like innenfor brystbenet. . . . I vår tid har de fleste leger ment at thymus, i likhet med blindtarmen, var et rudimentært organ som ikke lenger hadde noen funksjon.

Men en rekke iherdige forskere — amerikanere, briter, australiere og svensker — har i de siste årene klart å løse thymuskjertelens gåte og vist at den er alt annet enn overflødig. Den regulerer i virkeligheten det kompliserte systemet som beskytter oss mot infeksjoner. . . .

Men er thymuskjertelen det eneste organ som styrer våre immunitetsmekanismer? Nye observasjoner tyder på at også blindtarmen, mandlene og de adenoide vev [disse ble også en gang betraktet som rudimentære organer] kan spille en rolle.» — Januar 1967, sidene 70, 72.