’Dessverre, jeg har ikke tid!’

«BEKLAGER,» sa damen, «men jeg har det for travelt.» En mann i et hus i nærheten hadde sagt det samme. Til tross for at mange mennesker virkelig er opptatt når Jehovas vitner kommer til deres hjem, mente denne damen bare: «Jeg tror ikke det der er noe jeg bør bruke tid på.» Et menneske har det sjelden for travelt til å gjøre noe det virkelig har lyst til, eller noe det virkelig mener er viktig.

Ville vedkommende ha det «for travelt» hvis den som ringte på døren, kom for å betale tilbake noen penger han hadde lånt for lenge siden? Hvorfor da sende fra seg noe som er langt mer betydningsfullt enn penger? Hvorfor er det åndelige ærend av mindre betydning enn det som har med penger å gjøre? Er det slik at vedkommende mener at penger er viktigere enn fred og liv? eller er det slik at han er feil underrettet med hensyn til hva slags budskap Jehovas vitner kommer med, og med hensyn til hensikten med det og betydningen av det? Hans innstilling kan skyldes en av disse årsakene eller en kombinasjon av dem begge.

I bibelsk tid tok Marta og Maria imot Jesus i sitt hjem. Maria var interessert i de gagnlige ting Jesus hadde å si, men Marta var opptatt av andre saker, hun «hadde det meget travelt». Hun klandret til og med Maria for at hun ikke hjalp henne. Men Jesus sa: «Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.» Ville du hatt det «for travelt» i likhet med Marta, eller ville de i likhet med Maria hatt tid til det som var av større betydning? — Luk. 10: 38—42.

I likhet med mange mennesker i vår tid var Saulus blitt feil underrettet med hensyn til den virksomhet de kristne i det første århundre drev. Han tok del i forfølgelsen av dem, og var til og med med på å myrde Stefanus. Han måtte bli blindet ved et mirakel forat hans åndelige øyne skulle bli åpnet for sannheten. Er det nødvendig med noe slikt forat du skal forstå betydningen av det budskapet som sanne kristne i vår tid, lik sanne kristne for nitten hundre år siden, går til folks hjem med? — Ap. gj. 9: 1—19.

Denne virksomheten er i overensstemmelse med Jesu uttrykkelige befalinger: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» Han ga dessuten uttrykkelig påbud om at dette kristne budskapet skulle bringes like inn i folks hjem: «Når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det; og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!» «Den som hører eder, hører meg, og den som forkaster eder, forkaster meg, og den som forkaster meg, forkaster ham som sendte meg.» — Matt. 24: 14; 10: 12, 13; Luk. 10: 16.

Jesus selv dro omkring «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike». Ja, de kristne i det første århundre lærte fra hus til hus. Paulus forklarte: «Jeg [unnlot ikke] å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller lære dere offentlig og fra hus til hus.» Og selv etterat de var blitt pisket for dette, «fortsatte [de] hver dag i templet og fra hus til hus uten opphold å lære og kunngjøre det gode budskap om Kristus, Jesus». — Luk. 8: 1; Ap. gj. 20: 20; 5: 42, NW.

Mennesker som på denne måten blir besøkt i sine hjem, sier ofte: «Mange takk, men jeg har vært i kirken i formiddag!» Men burde de ikke da nettopp ha større grunn til å være interessert i å drøfte åndelige ting med en annen som er interessert i det? Hvis de gikk i kirken for å lære om Gud, og hvis de lærte det de gikk dit for å lære, da ville de sikkert være interessert i å snakke om de tingene de lærte der. Og hvis de ikke lærte noe som de mener er betydningsfullt nok til å snakke om, da har de virkelig behov for å høre det budskapet som blir brakt hjem til dem!

Det budskapet som de Jehovas tjenere som besøker dem, kommer med, er av aller største betydning. Det er like viktig som det budskapet som disiplene forkynte på samme måte i det første århundre. På den tiden gikk budskapet ut på at Jesus var Messias, og nå går det ut på at Kristi annet nærvær har begynt! Dette budskapet gjelder det som alle Guds trofaste menn så fram til særlig etterat Jesus oppfordret sine disipler til å speide etter opprettelsen av hans rettferdige rike, som skulle bringe varig fred til jorden.

Det er dette budskapet Jehovas vitner kommer hjem til deg med. Deres publikasjoner, som for eksempel det bladet du nå holder i hånden, inneholder de bibelske beviser for det. De ønsker å hjelpe deg til å få en fast forsikring om fred, sunnhet, lykke og evig liv. De påpeker årsaken til de vanskeligheter verden nå er oppe i, og viser nøyaktig hvordan de vil ta slutt. Et slikt budskap er styrkende og livsviktig! Er det noe som kunne ha større betydning, eller som det kunne være bedre å bruke tiden sin på?

Jehovas vitner er også travle mennesker. De er travelt opptatt med å arbeide, underholde sin familie og gjøre alt det som du må gjøre. Men de er så overbevist om at disse bibelske løfter er sanne, at de med glede benytter sin tid, uten å få betaling for det, til å komme hjem til deg og vise deg disse tingene fra din egen bibel. Så interessert er de i deg. Er du tilstrekkelig interessert i deg selv til at du vil høre på dem og undersøke deres budskap for å se om det er sant eller ikke? Du har ingenting å tape ved å gjøre det, men i virkeligheten alt å vinne!

De fleste mennesker tar seg tid til å gjøre det de har mest lyst til, enten det nå gjelder å følge med i hvordan det går med det fotballaget de er mest interessert i, lese ukebladene eller en roman, studere fagtidsskrifter som kan hjelpe dem til å gjøre det bedre i sitt yrke, høre på radioen, gå på kino eller bare prate med sine venner. Det kan være hyggelig og kanskje til og med lønnsomt å gjøre dette, men poenget er at travle mennesker har tid til slike ting når de virkelig ønsker det.

Vil du gjerne ha liv? Vil du gjerne ha større tilfredshet og et friere sinn? Vil du gjerne vite hvorfor verden nå er oppe i så store vanskeligheter, og hva enden på det hele vil bli? Har disse spørsmålene like stor betydning for deg som fotballresultatene, den boken som for tiden er bestseller, eller kveldens radioprogram? Hvis de har det, da har du også tid til å studere Bibelen. Og særlig vil du ha tid til det når noen tilbyr seg å hjelpe deg med det.

Når du ser det på denne måten, vil du aldri si «Jeg har det for travelt» til noen som tilbyr deg det som det framfor alt annet lønner seg å bruke tiden sin på!

Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. — Efeserne 5: 15, 16.