Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w57 1.1. s. 14–19
  • Frambær dine lovoffer på rette måte

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Frambær dine lovoffer på rette måte
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1957
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Prekener ved dørene
  • Hvordan vi kan begynne vår preken
  • Spørsmål fra leserne
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1955
  • «Dere er jordens salt»
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1985
  • Det uunnværlige saltet
    Våkn opp! – 1975
  • Salt — en verdifull vare
    Våkn opp! – 2002
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1957
w57 1.1. s. 14–19

Frambær dine lovoffer på rette måte

«Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.» — Kol. 4: 6.

1. Hva symboliserer salt?

MOSELOVEN påbød at ofrene skulle være krydret med salt: «Alle dine matoffer skal du salte; du skal ikke la det fattes på salt i ditt matoffer; for saltet hører til din Guds pakt; til alle dine offer skal du bære fram salt.» Hvorfor? Salt er et konserveringsmiddel som hindrer forråtnelse. Det var forbudt å ofre noe som var gjæret, og saltet i ofrene forhindret gjæring. Saltet forhindret at noe forandret seg ved å gå i forråtnelse, det sikret holdbarheten, og ble derfor brukt i forbindelse med pakter for å tilkjennegi deres uforanderlige og varige karakter. Blant fortidens folkeslag var det et tegn på vennskap å spise salt sammen, og det betegnet evig troskap og lojalitet. Den som ofret fellesskapsoffer på Jehovas alter, hadde delaktighet med Jehova, og bruken av salt til ofrene, var et tegn på at han spiste salt med Jehova. Dette var et symbol på evig lojalitet. — 3 Mos. 2: 13.

2. Hva vil det si at de kristne må krydre de ordene de ofrer, med salt?

2 Fordi Jesu sanne etterfølgere ved sitt eksempel og sin forkynnelse skulle bidra til å forhindre forderv og moralsk forfall, kalte Jesus dem «jordens salt». Salt blir også nevnt i forbindelse med de ordene de forkynner: «Eders tale være alltid tekkelig [vinnende, LB], krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.» (Matt. 5: 13; Kol. 4: 6) De kristne frambærer ikke matoffer eller slaktoffer til Jehova slik som Israels folk gjorde, men de frambærer et lovoffer ved sine leppers ord, og disse ordene blir sammenlignet med okser og frukter. Liksom Israels materielle offer skulle være saltet, så må også de ordene eller symbolske oksene en kristen frambærer med sine lepper, være krydret med salt. Dette betyr at uttalelsene skal være rene og sanne og ha en bevarende virkning både på den som taler og den som hører, og at de skal være preget av lojalitet og troskap mot Jehova og ikke føre forakt over hans navn eller bringe vanære over hans bord. De ordene som frambæres, må virke tiltalende på rettferdselskere. Salt gjør at mat virker mer tiltalende både på mennesker og dyr: «Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt?» «Oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr.» (Job 6: 6; Es. 30: 24) De kristnes offer i form av ord må derfor krydres med åndelig salt. De må ikke være smakløse, flaue og råtne, men tiltalende, vennlige og trofaste, og de må ha en bevarende evne.

Prekener ved dørene

3. Hvorfor er det nødvendig å forberede seg på de prekenene vi holder ved dørene?

3 Vet du hvordan du kan svare på en vinnende måte, frambære åndelige offer som er krydret med salt? Disse åndelige ofrene blir oftest og mest effektivt frambåret ved dørene og hjemme hos folk. Slik var det dengang Kristus og apostlene og de første disiplene forkynte, og slik er det også i dag. Forbereder du deg på de prekener du holder ved dørene, slik at du ’vet hvorledes du bør svare enhver’ du treffer ved dørene? Ved førstegangsbesøk er det særlig viktig å finne tydelige, enkle og tiltalende ord som ikke egger til strid: «Talerens mål var å finne tiltalende ord samtidig med at han framholdt sannheten tydelig.» Men hvis det oppstår et stridsspørsmål, så «vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt». «En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild [taktfull, NW] imot alle, dugelige til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten.» — Pred. 12: 10, Mo; 1 Pet. 3: 15, NW; 2 Tim. 2: 24, 25.

4, 5. Hvilke råd blir gitt med hensyn til hvorledes vi skal holde våre prekener og hvilken innstilling vi skal ha, og hvorfor er dette viktig?

4 Vi bør ikke være unnselige og forsakte i vår framgangsmåte eller opptreden, men huske at vi representerer universets Skaper og har hans støtte. Er du overbevist om at det er sannheten du forteller? La da din overbevisning merkes på din tale. Er du oppriktig? Skjul det ikke. Er du begeistret for sannheten? Tilkjennegi det ved klangen i din stemme og ved uttrykket i ditt ansikt. Du oppsøker selvfølgelig menneskene som en venn. Vær derfor varm og vennlig, konverserende og likefram. Trekk dem med i samtalen ved å stille spørsmål, ved å få dem til å uttale seg. Gå til hver dør med den innstilling at de som skjuler seg bak den, er får, venner, og la det komme til uttrykk i din interesse og omsorg for dem. Du bør ha en slik positiv innstilling overfor alle du besøker, og ikke forandre din oppfatning av noen før de har bevist at de er annerledes. La deg ikke forsure av et gjet-lignende menneske du traff ved forrige dør, slik at du ringer på neste dør med en negativ innstilling. Hvert sted fortjener at du gjør ditt beste, og bør ikke avspises med noe mindre bare fordi du befinner deg midt i et vanskelig distrikt.

5 Har du noengang lest et avsnitt og etterpå vært ute av stand til å huske hva det dreide seg om, til tross for at ditt øye oppfattet hvert eneste ord? Det kommer av at tankene dine har flakket omkring og beskjeftiget seg med andre spørsmål. Eller har du noengang vært til stede under et foredrag og hørt alle ordene, men plutselig blitt oppmerksom på at du ikke husker noe av det taleren har sagt i løpet av de siste ti minuttene, simpelthen fordi tankene har vært atspredt? På samme måte kan det også se ut som om en som åpner døren når du ringer på, hører etter hva du sier, mens han i virkeligheten tenker på hvilke unnskyldninger han skal komme med, noterer seg hvordan du er kledd, eller merker seg din personlighet. Han holder kanskje på med å danne seg et inntrykk av deg uten at hans sinn registrerer de ordene han hører. Men akkurat som dine tanker ikke vil flakke omkring hvis det avsnittet du leser, er både interessant og velskrevet, og akkurat som de heller ikke vil være atspredt hvis den foredragsholderen du hører, uttrykker gode tanker med alvor og begeistring, så vil også den du besøker, samle sine tanker om din preken hvis den er tankevekkende, klar og lærerik og blir framført med oppriktighet og dyp overbevisning. Når våre tilhørere danner seg sine inntrykk og treffer sine avgjørelser, skjer det ikke bare på grunnlag av det vi sier, men også på grunnlag av hvordan vi sier det og hvordan vi ser ut når vi sier det.

6, 7. Hvilke forslag blir gitt med hensyn til innholdet i prekenene?

6 Vi må kle oss pent, men ikke overdådig, og vi må glemme oss selv og la vår vennlige interesse, oppriktighet, overbevisning og begeistring komme til uttrykk, men vi må også vie prekenens innhold vår oppmerksomhet. Det må være godt i våre egne øyne, og de forskjellige punktene må gjøre oss begeistret hvis vi skal kunne gjøre andre begeistret. Hvis de ikke oppgløder oss, kan de heller ikke oppgløde noen andre. Av hensyn til din framføring bør du derfor utarbeide en preken som du er svært godt fornøyd med. Du kan nok få idéer av andre, men bruk dem ikke uten at de fyller deg med begeistring. Ellers vil du bare overbringe dem på en åndfattig måte, og slik vil de også bli mottatt. Sørg for å ha et tema, og rett stadig dine uttalelser mot dette ene mål. Legg din preken praktisk an, sørg for at den har en personlig appell til dine tilhørere. Alle er interessert i seg selv — mange er ikke så dypt interessert i andre. Du snakker kanskje om verdensforholdene — kriger, hungersnød, epidemier, ulykker — men hvis din tilhører aldri er blitt personlig berørt av disse tingene og ikke står i fare for å bli det i nær framtid, vil han ikke bry seg så meget om dem. Folk er blitt ufølsomme for alminnelig utbredt elendighet, for lidelser i stor målestokk. Hvis de selv eller noen i deres nærmeste familie lider under disse veer, legger de imidlertid beslag på deres personlige interesse. Hvis du snakker om verdens veer, bør du derfor prøve å påvise hvilken betydning de har for den du snakker med. Hvis du for eksempel drøfter den utbredte ungdomskriminaliteten, bør du gjøre saken aktuell for vedkommende ved å vise hvordan han kan beskytte sine egne barn mot den. Riket er botemidlet mot alle vanskeligheter, men la folk forstå at det kommer til å bringe løsningen på deres små personlige bekymringer, og ikke bare på de store veer av verdensomfattende omfang. Disse er ofte for store og overveldende til at en kan fatte dem.

7 I bergprekenen behandlet Jesus de hverdagslige bekymringer og plager som opptok folk, hva de skulle spise og hva de skulle drikke og hva de skulle kle seg med. Jehova vet at det er behov for dette, og han vil dekke menneskenes behov liksom han dekker dyrenes og endog plantenes behov. Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» Når en gjør dette, vil ens personlige bekymringer svinne bort, og en vil i stedet få «Guds fred, som overgår all forstand». Vi må derfor i likhet med Jesus merke oss folks personlige, individuelle bekymringer og vanskeligheter og innbefatte dem i våre prekener. Disse prekenene må kunne tilpasses til våre tilhøreres åndelige nivå og tankegang, slik Paulus’ prekener var: «For dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» — Matt. 6: 33; Fil. 4: 7; 1 Kor. 9: 22.

8. Hva bør vi gjøre for å huske våre prekener og for å kunne holde dem ved dørene etterat vi har forberedt oss på dem?

8 Hvis vi lærer våre prekener utenat, blir de stive og vanskelige å tilpasse til de forskjellige forhold. Hvis de skal være smidige og kunne avpasses etter de forskjellige situasjoner som oppstår ved dørene, bør vi bare lære en kort disposisjon utenat. Det er mange skriftsteder vi er så fortrolig med at vi kan drøfte dem i noen få minutter uten å ha notater. Vi kan trygt og med letthet snakke om dem på et øyeblikks varsel. Velg da ut tre eller fire av de skriftstedene du er godt fortrolig med, og lær bare utenat hvor de står i Bibelen. Finn dem så fram i tur og orden når du står ved en dør, les dem og kommenter dem ganske kort. Fordi du da ikke er bundet av utenatlærte ord som ville lyde mekaniske, kan ditt sinn fritt tumle med tankene mens du på stående fot ikler dem de nødvendige ordene, akkurat som du gjør i din dagligtale. Bare på den måten vil din oppriktighet og begeistring komme til uttrykk, og bare på den måten kan din naturlige personlighet og varme og vennlighet skinne gjennom. Du kan ha forskjellige skriftsteder til bruk i de forskjellige situasjoner. Bak i den Bibelen du benytter i tjenesten på feltet, kan du føre opp flere grupper skriftsteder, og så kan du la hver enkelt av disse gruppene utgjøre dine notater til en preken.

Hvordan vi kan begynne vår preken

9. Hvilket forslag blir gitt med hensyn til hvordan vi kan overvinne alminnelige unnskyldninger?

9 Mange slags mennesker går fra dør til dør i en rekke forskjellige hensikter, og når det ringer på, er husmoren ofte irritert over å bli forstyrret, slik at hun kommer til døren fast besluttet på å få sendt deg vekk snarest mulig. Hun har flere unnskyldninger parat, men bestemmer seg sannsynligvis ikke for hvilken av dem hun skal bruke før hun har tatt deg raskt i øyensyn og hørt hva du vil og hurtig dannet seg en mening om deg. Men da kommer hun med sin unnskyldning. Du har ofte hørt slike unnskyldninger før, og er kanskje i stand til å tilbakevise dem på en meget logisk måte, men etterat hun har kommet med sin uttalelse, vil hun sannsynligvis også holde fast ved den fordi hennes stolthet forbyr henne å trekke den tilbake. Hvis du kunne forutse unnskyldningen og tilbakevise den før hun fikk uttalt den, ville ikke hennes stolthet bli berørt, og da ville hun kanskje høre på alt du har å si. Etter å ha presentert deg ganske kort, men før hun har bestemt seg for en av de vanlige unnskyldningene, kunne du kanskje skyte inn en bemerkning som denne: «Når vi går slik fra dør til dør, er det enkelte mennesker som øyeblikkelig sier: . . .» og samtidig nevne en av disse unnskyldningene. Det er mulig at hun ville ha brukt en annen unnskyldning denne gangen, men sannsynligvis har hun også ofte brukt den du nevnte, og derfor blir hun overrasket over din bemerkning. Kan hende blir hun også litt nysgjerrig etter å få vite hva du vil si om den unnskyldningen hun enkelte ganger har brukt. La derfor dine ord være gode og fengende slik at hennes interesse blir holdt ved like og hun om mulig hører på hele prekenen din.

10. Hvordan kan du overvinne unnskyldningen «Jeg trenger ikke noe i dag»?

10 Etterat du i få ord har fortalt hvorfor du er kommet, kan du si: «Når vi besøker folk på denne måten, er det enkelte som sier: ’Takk, jeg trenger ikke noe i dag.’ Men hør hva Jesus sa om dem som sier at de ikke trenger noe: ’Du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.’ Han mener selvfølgelig ikke at de er det bokstavelig talt, for da ville de ha vært fullt på det rene med det. Han mente at de åndelig sett befant seg i en slik trengende tilstand.» Etter å ha brukt Åpenbaringen 3: 17 til å overvinne denne unnskyldningen, kan du benytte to eller tre skriftsteder til for å fullføre din preken. Du kan for eksempel bruke Amos 8: 11 for å vise at den åndelige hunger er omfattende og at menneskene ikke får tilstrekkelig åndelig næring til tross for at det finnes så mange kirkesamfunn, og til tross for at de selv mener at de ikke lider noen nød åndelig sett. Les Matteus 5: 3 og vis at de som er fattige i ånden, eller klar over sitt åndelige behov (NW), skal tilfredsstilles. Når du er kommet så langt, kan du komme med litteraturtilbudet og fortelle at disse publikasjonene tilveiebringer åndelig føde, og du kan bevise det for dem ved å lese et spesielt utvalgt avsnitt, et som inneholder en opplysning som er særlig egnet til å gi mersmak.

11, 12. Hvordan kan du i din preken benytte og overvinne unnskyldningen «Jeg er opptatt»?

11 Her er et annet eksempel: «Folk sier så ofte når vi kommer til dem at de har det så travelt. Det er bra å være travelt opptatt, for Gud hater dovenkropper. Men vi bør ikke ha det så travelt med mindre viktige saker at vi ikke vil ofre tid på de mest betydningsfulle spørsmål. Jesus besøkte engang to søstre. Maria satt og hørte på at han forklarte Guds sannhet, og Marta beklaget seg fordi hun ikke hjalp til med husarbeidet. Beretningen sier at Marta oppfordret ham til å be søsteren hjelpe til. Men Jesus svarte: ’Marta! Marta! du gjør deg strev og uro med mange ting; men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.’ Jehova og Jesus taler til oss gjennom Bibelen. Hvis vi ikke vil høre på dem, hvordan kan vi da vente at de skal høre på oss når vi kommer i vanskeligheter og roper til dem etter hjelp?» — Luk. 10: 40—42.

12 En kunne også si som så: «Noen sier til oss at de har det for travelt til å høre, men De vet det, at hvis jeg kom for å tilby disse menneskene hundre kroner, så ville ingen av dem ha det for travelt til å ta imot. Hør så hva Bibelen sier: ’Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig. Hvis slike mennesker ikke har det for travelt til å ta imot penger så bør de heller ikke ha det for travelt til å ta til seg den kunnskap som fører til evig liv.» — Ordspr. 3: 13—18.

13. Hvordan kan du tilbakevise unnskyldningen «Jeg er ikke interessert»?

13 Hvis du forteller at mange mennesker uten å være klar over hensikten med ditt besøk, sier at de ikke er interessert, kan du fortsette slik: «Men vet De hva Bibelen sier om folk som svarer før de har hørt en sak? Jo: ’Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.’» Dette ville du ikke si etterat den som åpner døren, har sagt at han ikke er interessert. Da ville det være uforskammet. Det ville være ensbetydende med å beskylde ham for å være dum og dåraktig. Men hvis det er du som først trekker dette punktet inn i samtalen, kan du bruke det ovennevnte skriftstedet, Ordspråkene 18: 13, for da anvender du det på andre mennesker som er så uforstandige, og ikke på den du snakker med. Det samme gjelder følgende eksempel.

14. Hva blir ofte sagt i land hvor det råder stor materiell velstand, og hva kan man da svare?

14 I enkelte materialistiske land hvor folk har overflod, avfeier de ofte forkynnerne med at de er tilfredse. «Enkelte mennesker vil ikke høre, men sier: ’Jeg har det bra som jeg har det. Jeg er tilfreds.’ Gud er imidlertid ikke interessert i dem som er tilfreds med denne tingenes tilstand. Han er interessert i dem som er utilfreds med den. Langt tilbake i tiden lot han merke ut noen som skulle bli bevart. Han sa: ’Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.’ I vår tid er Jehova interessert i dem som elsker rettferdighet, og de er såvisst ikke tilfreds med de korrupte og onde forhold som nå råder på jorden. Hvilket anstendig menneske kan vel være tilfreds med de nåværende råtne forholdene? De ønsker en ren regjering og vil ha slutt på umoral og hykleri. De ønsker også sunnhet og liv, både for seg selv og sin familie og alle som elsker rettferdighet. De nåværende onde forhold får dem til å sukke og jamre og lengte etter noe bedre.» Etter å ha brukt Esekiel 9: 4 på denne måten, kan du ved hjelp av Matteus 5: 4 vise at slike sørgende mennesker skal bli trøstet, og at Jehova nå vil tilfredsstille deres behov for åndelig føde og i den nye, rettferdige verden oppfylle alle deres ønsker. Benytt Salme 145: 16 og Åpenbaringen 21: 4 til å slå dette fast.

15. Hvilke andre forslag er gitt?

15 Du kan også nevne vanlige religiøse innvendinger, for eksempel: «Noen ganger sier folk til oss: ’Jeg tror at Gud vil frelse meg hvis jeg er oppriktig. Han krever ikke annet av meg enn at jeg skal gjøre det jeg mener er riktig.’ Men Bibelen sier noe annet: ’Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.’» Deretter kan du benytte Galaterne 1: 8 og Johannes 17: 3 for å vise at vi må rette oss etter sannheten, ikke etter menneskelige tanker om hva som er rett. Det skriftstedet som ble benyttet i gjendrivelsen ovenfor, var Ordspråkene 14: 12. Det kan passe like godt å benytte Johannes 16: 2, Apostlenes gjerninger 26: 9 eller Romerne 10: 2, 3. Det er rike muligheter for å gjøre prekenene varierte. Tenk på hvilke unnskyldninger som blir benyttet, og på vanlige religiøse innvendninger, tenk ut et eller annet som kan fenge interessen, og form deretter en rask gjendrivelse, fortrinsvis et skriftsted, for da kan du lettere gå over til din bibelske preken. Formålet med de ovennevnte eksemplene er å peke på forskjellige muligheter — du behøver ikke nødvendigvis å benytte dem. Utarbeid bestemte innledninger og punkter ved hjelp av skriftsteder som passer deg, som tiltaler deg særlig, som gjør deg så begeistret at du kan holde din preken med begeistring og overbevisning. Disse rådene om prekener ved dørene, gjelder også gjenbesøksprekenene. Den eneste forskjellen er at du kan bruke enda et par skriftsteder og behandle dem litt grundigere. Den veiledning som er gitt i forbindelse med måten å holde prekener ved dørene på og fordelene ved å lære båre disposisjonen utenat, gjelder også de litt lengre gjenbesøksprekenene vi holder når vi blir bedt om å komme inn til folk.

16. Hva skal vi gjøre nå?

16 La oss gjøre vårt ytterste for å være godkjente tjenere for Jehova Gud vet at vi studerer hans Ord med flid i den hensikt å finne ut hvordan vi kan frambære antagelige lovprisningsoffer, lytefrie okser og frukter fra lepper som er viet ham. Mediter over hans sannhet, tenk over hvordan du best kan framholde den for andre mennesker, hvordan du kan få uttrykt den slik at den appellerer til dem av de andre får som fremdeles er atspredt, og slik at den ikke kan bli omstyrtet av motstand fra gjetene. Presenter den på en vinnende, mild og taktfull måte, og la den være krydret med det symbolske salt som er bestemt til å ledsage våre åndelige lovprisningsoffer. Da vil våre ord være lojale og sanne og tro mot Jehova, og de vil være varige og kunne bevare alle som hører dem, aksepterer dem og adlyder dem. Hvis vi ofrer slike ord, gjør vi oss aldri skyldige i å vanære Jehovas bord. Vi får i stedet det privilegium å forsyne alle velvillige mennesker i alle folkeslag med de fete retter Jehova setter fram på sitt bord i forbindelse med det gjestebud han holder.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del