En sammensvergelse mot Jehovas navn?

GUD, universets store Skaper, har gitt seg selv et spesielt navn. Hvorfor? Jo, for det «er mange guder og mange herrer», som apostelen Paulus forteller oss, og derfor har Skaperen, den høyeste Overordnede, gitt seg selv et spesielt navn for å skille seg ut fra alle mindre og alle falske guder. — 1 Kor. 8: 5.

I De hebraiske skrifter er hans navn representert ved fire konsonanter, JHVH. Dette særegne navnet forekommer minst 6823 ganger i den hebraiske tekst, men det forekommer bare fire ganger i formen «Jehova» i den engelske King James-oversettelsen, og finnes ikke i det hele tatt i den amerikanske reviderte standard-oversettelsen. Der er det blitt skjult ved hjelp av betegnelsene «Herren» og «Gud», akkurat som i den vanlige norske oversettelsen.

I Amerikansk standard-oversettelse, som ble utgitt i 1901, får imidlertid hans navn den plass det fortjener, for der blir det gjengitt med «Jehova» alle de 6823 gangene det forekommer i den hebraiske tekst. De som utarbeidet denne oversettelsen, forklarer seg om dette i forordet, hvor de blant annet sier: «Dette personlige navn, med dets rikdom av hellige tankeforbindelser, blir nå gjeninnsatt på den plass i den hellige tekst som det har et ubestridelig krav på.» Jehovas vitner er helt enig i en slik framgangsmåte og har derfor foretrukket Amerikansk standard-oversettelse framfor den engelske King James-oversettelsen.

Dette forklarer også hvorfor fru Ida Eisenhower i et brev av 20. august 1944 skrev følgende til den amerikanske soldaten Richard Boeckel, som hadde kommet i vanskeligheter med sine overordnede på grunn av det bibelske standpunkt han hadde tatt til krig: «Som mor til general Eisenhower og som et vitne for og om den store hærskarenes Jehova (noe jeg har vært i de siste 49 årene) er det meg en glede å skrive til deg for å oppmuntre deg til å være trofast.» Det er også grunnen til at hun ga sin sønn Ike et eksemplar av den amerikanske standardoversettelsen av Bibelen da han gikk ut av West Point Military Academy i 1915, en kjensgjerning som tydelig framgår av et fotografi som er gjengitt i Illustrated London News for 2. februar 1957.

Men da avisene refererte den begivenhet at president Eisenhower avla sin embetsed, og fortalte at han hadde Bibelen sin oppslått på Salme 33: 12, siterte de ikke dette skriftstedet etter Amerikansk standard-oversettelse, nemlig slik: «Velsignet er det folk hvis Gud er Jehova, det folk han har utvalgt til sin egen arv.» Nei, pressen siterte det etter King James-oversettelsen: «Velsignet er det folk hvis Gud er HERREN; og det folk han har utvalgt til sin egen arv.» Det ville selvfølgelig ikke ha vært noen særlig mening i salmistens ord hvis Israels Guds navn bare hadde vært «Herren», for alle slags falske guddommer blir også kalt «herre».

Hvorfor er navnet «Jehova» blitt byttet ut med «HERREN» på denne måten, og hvem har gjort det? Har det funnet sted en sammensvergelse mot Jehovas navn blant amerikanske pressefolk akkurat som blant de oversetterne som utarbeidet Revidert standard-oversettelse, og som ved sitt endrede standpunkt hånte sine lærde forgjengere som utarbeidet Amerikansk standard-oversettelse? At det kan ha funnet sted en sammensvergelse, framgår av noe Jack Anderson, Drew Pearsons medarbeider, ved en anledning skrev i Pearsons faste spalte om Washington, som finnes i aviser over hele U.S.A. Vi siterer Detroit Free Press for 19. desember 1956:

«President Eisenhower, hvis mor engang solgte bibelske traktater for Jehovas vitner, søker å finne en delikat utvei til å rense familienavnet for denne plett. Det er ham en torn i øyet at Jehovas vitner ikke har noe til overs for å hilse flagget eller gjøre tjeneste i de væpnede styrker. . . . Fra informert hold heter det at presidentens mor på sine eldre dager ble påvirket av en sykepleierske som tilhørte sekten. Etter som fru Eisenhower var sterkt interessert i Bibelen, gikk hun villig med på å hjelpe Jehovas vitner med å falby bibelske traktater. . . . Nå ser brødrene Eisenhower gjerne at de kunne finne ut hvordan de på en pyntelig måte kan kunngjøre at deres mor ikke var et Jehovas vitne i sitt hjerte.»

Legg merke til uttrykkene «at deres mor ikke var et Jehovas vitne i sitt hjerte» og at hun først ble det «på sine eldre dager». Hvordan kan det være tilfelle når hun i 1944 skrev til Boeckel at hun var «et vitne for og om den store hærskarenes Jehova (noe jeg har vært i de siste 49 årene)»?

De som sørget for at Salme 33: 12 ble sitert etter King James-oversettelsen i stedet for etter Amerikansk standard-oversettelse i den åpenbare hensikt å bli kvitt navnet «Jehova», minner med sin holdning om en verdenshersker i fortiden. Da Moses for ca. 3500 år siden trådte fram for Egypts Farao i Jehovas navn, sa denne herskeren hånlig: «Hvem er Jehova, at jeg skulle adlyde hans røst om å sende Israel bort? Jeg kjenner ikke Jehova i det hele tatt, og hva mer er, jeg kommer ikke til å sende Israel bort.» — 2 Mos. 5: 2, NW.

Farao valgte å ignorere Jehovas navn, akkurat som hans likesinnede gjør i vår tid. Men Jehova sørget for at Farao fikk kjenne hvem han var, da han sendte den ene plagen etter den andre over ham i samsvar med denne advarselen: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» Og da Farao og hele hans hær til slutt ble oppslukt av Rødehavets vannmasser, måtte han innrømme sitt nederlag og erkjenne at israelittenes Gud, Jehova, i sannhet er den Høyeste. — 2 Mos. 9: 16.

Akkurat som plagene gradvis innprentet Farao betydningen av Jehovas navn, så blir også verdens herskere i vår tid ved hjelp av Jehovas vitners forkynnelse, som i deres øyne er plagsom, mer og mer ettertrykkelig gjort oppmerksom på hvem Jehova er. Og etter som de i likhet med fortidens Farao er fast besluttet på å ignorere Jehova, vil de bli tvunget til å kjenne ham på en måte de ikke kommer til å synes om, når han tilintetgjør dem i Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». — Åpb. 16: 14, 16.

Da vil salmistens bønn bli oppfylt: «La dem bli forvirret og gå til grunne, så de får kjenne at du alene, hvis navn er Jehova, er den Høyeste over all jorden.» — Sl. 83: 18, 19, AS.

Jehovas navn er et sterkt tårn; den rettferdige løper inn i det og er trygg. — Ordspr. 18: 10, AS.