Mine bestrebelser for å fullføre min tjeneste

Fortalt av Panayotis C. Spiropoulos

I 1929 studerte jeg i Aten i Hellas, men jeg ønsket å reise til De forente stater og fortsette mine studier der og få økonomisk hjelp. Men da immigrasjonslovene var slik at det ikke ble mulig for meg, bestemte jeg meg i 1931 endelig til å reise til Egypt. Her i Kairo, på en restaurant, traff jeg en mann som snakket til meg om Bibelen og om verdens ende. Jeg ba ham fortelle meg om oppfyllelsen av forskjellige av Bibelens profetier. Fra da av begynte jeg å studere Bibelen, og drøftet dens læresetninger med denne broren. Jeg ble klar over forskjellen mellom Bibelen og den gresk-ortodokse religions lære. Han som hjalp meg med å studere, ga meg boken Komme ditt rike (det tredje i rekken av seks bind i serien Studier i Skriften av pastor Russell). Denne boken, som var på gresk, var den første av Selskapets bøker jeg leste. Broren hadde bare denne ene boken på gresk, og den hadde han hatt meg seg til Egypt fra Hellas. Senere skrev han til Selskapets kontor i Brooklyn og fikk derfra bøker på flere forskjellige språk. Fra da av begynte jeg å lese Selskapets publikasjoner og også å distribuere dem, og dermed begynte mine bestrebelser for å fullføre min tjeneste.

I 1933 kom det en pionerbror fra De forente stater for å arbeide her sammen med oss og hjelpe oss med å arrangere bibelstudier og utbre Bibelens sannheter. Et år senere kom det enda en pionerbror fra U.S.A., og jeg sluttet meg til ham som en heltidsforkynner. Vi arbeidet sammen i Kairo og hjalp rettsindige mennesker med å studere Bibelen. Til å begynne med besøkte jeg bare gresk-talende mennesker, som det var mange av i Egypt. Snart lærte jeg å snakke arabisk, og nå forkynner vi budskapet både på gresk, engelsk, fransk og arabisk.

Vi to fikk leid en liten leilighet som vi utstyrte med noen stoler, og dit inviterte vi velvillige mennesker til å komme for å være med på møtene våre.

En mandag besøkte jeg en gresk kolonialforretning og begynte å avlegge mitt vitnesbyrd for innehaveren. Han ville hverken høre på meg eller drøfte religiøse spørsmål, for han var meget overtroisk og sa at det jo var mandag morgen og den første dagen i uken. «Vel, hvis De ikke har lyst til å snakke om religiøse spørsmål, så fortell meg hvordan det går med forretningen Deres om dagen?» Han sa at det ikke gikk så godt med forretningen; han hadde vanskeligheter med å dekke sine utgifter. Jeg forklarte for ham at det ikke bare var i Egypt forholdene var så dårlige, men over hele verden, og etterat jeg hadde vært litt inne på den urolige politiske situasjon, viste jeg ham at alt dette var forutsagt i Bibelen, Guds Ord, og at det nå fant sted som en oppfyllelse av Bibelens profetier angående verdens ende. Til slutt oppfordret jeg ham til å ta imot litt litteratur hvis han var interessert, og så lese den hjemme i sin fritid. Jeg viste ham to bøker på gresk. Han spurte om det var de eneste bøkene jeg hadde. «Nei, jeg har noen småbøker også.» Så spurte han om det var de eneste bøkene på gresk som var utgitt av Selskapet, hvorpå jeg fortalte ham at Selskapet hadde utgitt om lag ti innbundne bøker og over tjue småbøker. Han ba meg så ta med alle disse bøkene og småbøkene til ham dagen etter, og la til at han først hadde trodd at jeg var en protestant eller en predikant, men da han hørte hva jeg hadde å si om Bibelen, forsto han at det jeg fortalte, var sannheten. Dagen etter brakte jeg ham alle de publikasjonene på gresk han hadde bedt om, og dessuten noen bøker på fransk.

Etter som tiden gikk ble det meget vanskelig å levere litteratur til folk i Kairo. Derfor reiste jeg til en av havnebyene, og jeg fikk spesiell tillatelse fra myndighetene til å gå ombord i handelsfartøyene og forkynne Rikets budskap for sjøfolkene. De tok også imot mange bøker og småbøker. Engang ble jeg ombord i et skip i tre dager og ledet bibelstudier med mannskapet (og jeg hadde dessuten kost og losji ombord der). Senere arbeidet jeg i Port Said, hvor det stadig anløp flere handelsskip. Deretter reiste jeg sammen med to andre pionerbrødre til Øvre-Egypt for å drive en kampanje, og vi besøkte alle landsbyene og byene der og leverte mange bøker. Det var vanskelig å få besøkt folk i deres hjem, derfor oppsøkte vi dem mens de var på arbeid, og vi traff dommere og embetsmenn i sine kontorer, og også prester og andre. Prestene ble ikke glade da de fikk lest vår litteratur. De forsto at sannhetens makt kunne komme til å skape røre i deres fredelige haller; derfor trykte de og lot sirkulere noen traktater som oppfordret folk til ikke å ta imot vårt budskap eller kjøpe vår litteratur. Prestene sendte disse traktatene til alle byene i Øvre-Egypt forat småguttene der skulle dele dem ut på vei til skolen. Hver gang vi kom til en ny by, fant vi derfor at befolkningen ventet på oss, ivrig etter å høre budskapet og se hva som sto i bøkene våre.

Under den annen verdenskrig stengte myndighetene vår Rikets sal og beslagla all litteraturen, og vi måtte derfor bokstavelig talt fortsette vår virksomhet under jorden — i en mørk kjellerleilighet. På sin egen måte fortsatte Jehova å forsyne oss med åndelig føde og med muligheter til å fortsette å dele den ut til andre. Gjennom hele den vanskelige tiden fortsatte vi lykkelig å frykte Jehova og følge hans bud. Han beskyttet oss og velsignet vårt arbeid med framgang.

Etter krigen, i 1947, kom brødrene Knorr og Henschel på besøk til oss. Da ordnet Selskapet med at vi skulle ta i bruk et hus hvor det var bedre å holde møter og få gjort forskjellig kontorarbeid, og hvor det var bedre for oss å bo, så da sluttet vi å bruke kjellerleiligheten. Selskapets avdelingskontor i Kairo ble åpnet, og vi mottok instrukser slik at vi kunne fortsette å fremme den gode gjerning.

Nå har vi en Rikets sal med tre forskjellige rom hvor vi holder våre møter på tre forskjellige språk.

Foruten å overvære den velsignelsesrike og gledefylte verdenssammenkomsten på Yankee Stadion i 1953 sammen med tusenvis av lykkelige mennesker, fikk jeg det privilegium å bli med i Gileads tjueandre klasse, som ble uteksaminert den 7. februar 1954, og deretter reise tilbake til Egypt, ikke «etter hjelp», men for på en bedre måte å fortsette mine bestrebelser for å fullføre min tjeneste som misjonær her i Nildalen.