«Folk leker seg med kristendommen»

I bladet Bulletin, som blir utgitt i Norwich i Connecticut i U.S.A., ble det den 6. juni 1957 offentliggjort en preken som var holdt av presten Albert M. Pennybacker i Taftville kongregasjonalistkirke; det var en preken om Billy Grahams korstog i New York, som da var i gang. Presten Pennybacker uttalte: «Den kristne tro er ikke beregnet på vrøvlekopper og fehoder. Den er ikke til å leke seg med. Den befatter seg ikke med noe ubetydelig eller middelmåtig. Den behandler de virkelig betydningsfulle spørsmål, spørsmål som går dypere enn det som synes på overflaten. . . .

«Det som nå foregår i Madison Square Garden, er kanskje det tydeligste eksempel på dette at folk leker seg med kristendommen. Billy Graham driver en storstilt reklame og trekker et enormt publikum, og står hver kveld under banner-prydede gallerier og oppfordrer folk til å velge Kristus. Jeg tviler ikke på hans oppriktighet eller hans motiver eller hans resultater eller hans finanser eller hans store tilhørerskarer. Men jeg tviler på om den kristne tro er så enkel som Graham vil ha det til. ’Enten blir du omvendt her nå i kveld og kommer fram hit, eller du går bort med et forherdet hjerte.’ Det dreier seg ikke om noe kall fra Gud; det dreier seg om en oppfordring fra Billy Graham. Hele saken antar bare menneskelige dimensjoner. Den har ikke dimensjoner av en sak som står mellom Gud og Satan, men de dimensjoner som er oppnådd ved hjelp av en omfattende reklamekampanje og en stor sportsarena.

«Vi gjør oss ofte skyld i å leke med kristendommen på denne måten. Vi prøver å få Gud og Hans frelse til å passe til våre ord eller utelukkende bli henlagt til våre kirker eller våre søndager. Det er et ubetydelig evangelium for ubetydelige mennesker. . . . Det er en religion for ’vrøvlekopper og fehoder’. De ønsker at deres religion skal være enkel; den eneste vanskeligheten består i at den kristne tro ikke er enkel. Hadde den enda vært det! . . . Hadde den bare ikke uroet samvittigheten og dømt oss og den verden vi skaper! . . . Finnes det en middelvei, en annen utvei enn denne ubetydelige, hule, ordbuldrende lek med kristendommen eller denne blinde uvitenhet angående de virkelig betydningsfulle spørsmål? Vi skulle ønske det var en annen utvei. Vi ville gjerne stå overfor betydningsfulle spørsmål og ta del i gigantiske kamper. . . . Vrøvlekopper, fehoder, folk som leker seg med kristendommen, . . . har det altfor travelt med å gjøre penger, føre krig eller frelse sjeler.»