Minneverdige sammenkomster for Guds folk før og nå
OVER femten hundre år før den kristne tidsalder fant det sted en uforglemmelig sammenkomst for Jehovas tilbedere ved foten av Sinai-fjellet. En skare på over to millioner mennesker var forsamlet der i nesten et år. Med forundring var de vitne til hvorledes Gud på en overveldende måte tilkjennega sitt nærvær. «Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt fram, da tok det til å tordne og lyne, og det la seg en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren. Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet. Og hele Sinai berg sto i røk, fordi [Jehova] var steget ned på det i ild, og røken av det steg opp som røken av en ovn, og hele fjellet skalv.» — 2 Mos. 19: 16—18.
Denne store sammenkomsten utmerket seg ikke bare ved en tilkjennegivelse av Jehovas nærvær, men også ved at han personlig ga dem sine instrukser. Han sto i forbindelse med dem og ga dem til og med en detaljert lov. Dette var sannelig en bemerkelsesverdig sammenkomst.
Mange hundre år senere ble det holdt en annen minneverdig sammenkomst i Jerusalem. Det var dengang det fullførte tempel ble innvigd av Salomo. Også ved denne sammenkomsten tilkjennega Gud sitt nærvær på en synlig måte. «Da ble huset — [Jehovas] hus — fylt av en sky. Og for skyens skyld kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for [Jehovas] herlighet fylte Guds hus.» (2 Krøn. 5: 13, 14) Denne uforglemmelige sammenkomsten varte i femten dager.
En meget mindre, men meget bemerkelsesverdig sammenkomst ble holdt i år 33 e. Kr. Det var da Kristi disipler var samlet i en sal på pinsedagen. Under denne vesle sammenkomsten viste Guds virksomme kraft seg på en synlig måte ved noe som lignet tunger av ild. «Med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som skilte seg og satte seg på enhver av dem. Da ble de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.» — Ap. gj. 2: 2—4.
Takket være den mirakuløse kraft de fikk, kunne de forkynne det gode budskap om Guds Konge og rike på de forskjellige språk som ble talt av alle dem som var kommet sammen i Jerusalem for å være med på pinsefesten. Denne overveldende tilkjennegivelse av Guds kraft gjorde dette til en minneverdig sammenkomst.
Jehova Guds tilbedere i vår tid har også hatt uforglemmelige ’sammenkomster, selv om Guds kraft ikke er blitt tilkjennegitt på samme overveldende måte som under tidligere tiders sammenkomster. Det var for eksempel et ni dagers stevne i Cedar Point i Ohio i 1922. Det var ved denne sammenkomsten Guds ånd oppildnet hans folk til å gå på i et verdensomfattende arbeid med å kunngjøre Kongen Kristus Jesus og Riket. Nå blir dette gode budskap forkynt av over 700 000 nidkjære vitner.
Den første store internasjonale sammenkomst som Jehovas vitner holdt, var i Cleveland i Ohio i 1946. Den dannet mønsteret for senere store samlinger av Jehovas folk. Den var en forsmak på de enorme konventene som ble holdt i New York i 1950 og 1953. New York-sammenkomstene utmerket seg ved at det var over 100 000 mennesker til stede ved dem.
Det var ved sammenkomsten i 1950 Jehovas vitner opplevde den glede at det ble utgitt en ny oversettelse av de kristne greske skrifter, en oversettelse som var utarbeidet av New World Bible Translation Committee. Sammenkomsten i 1953 var den største samling av Jehovas vitner i moderne tid. Under denne sammenkomsten fant verdens største massedåp sted, idet over 4600 mennesker ved vanndåpen symboliserte sin innvielse til å tjene Gud. Men selv om disse to sammenkomstene var store, kommer den som skal holdes i sommer, til å bli enda større. Den vil bli den tredje internasjonale sammenkomsten som er holdt i New York, og den blir uten tvil en ny stor milepel i rekken av minneverdige sammenkomster for Guds folk.