Lese- og skriveundervisning blant meksikanere påskjønnet

● De fleste av de 3000 meksikanske analfabeter som i februar 1956 meldte seg på Jehovas vitners lese- og skrivekurser, var blitt meget flinke da disse kursene endte i desember samme år. I februar 1957 var det 1500 nye som meldte seg på. I den beretning om denne virksomheten som står i Jehovas vitners «Årbok» for 1958, finnes et utdrag av et brev fra en meksikansk skole-embetsmann i Veracruz. Av hans brev kan man forstå hvorledes myndighetene ser på dette arbeidet som vitnene utfører. Han skriver blant annet: «Jeg er takknemlig for deres samarbeid, og på vegne av regjeringen vil jeg få ønske dere hjertelig til lykke med den edle, gagnlige virksomhet dere driver til beste for befolkningen ved å bringe kunnskapens lys til analfabetene. . . . Jeg ønsker dere framgang i deres undervisningsarbeid.» Men når nå de forholdsvis få Jehovas vitner i Mexico klarer å utrette så meget på så kort tid, hva kunne ikke da verdens største religiøse organisasjon, som praktisk talt styrte dette landet i fire hundre år, ha utrettet hvis den virkelig hadde vært interessert i folkets ve og vel?