Et spørsmål som teologiske studenter ikke kunne svare på
DE SERBISK-ortodokse katolikker i Jugoslavia tilber de døde. På «alle sjelers dag» tar hver eneste familie med seg kurver med mat og går på kirkegården. En spesiell offerkake må ikke mangle i kurvene. Det er en kake som er laget av hvete, melk, honning og kanel, og alle som kommer til graven, får smake en skjefull av denne kaken enten de kjente den døde eller ikke. Denne kaken blir servert ved den såkalte «Parastos-høytid» (til minne om de døde), som feires i hjemmet hvert år på årsdagen for et familiemedlems død. Alle slektninger og venner blir invitert til denne høytiden.
Da et kvinnelig Jehovas vitne gikk på gjenbesøk til datteren av en avdød prest, kom hun intetanende over hele familien akkurat mens de holdt på å feire Parastos-høytiden. Da hun kom inn i rommet, sto hun plutselig ansikt til ansikt med en hel flokk mennesker, to teologiske studenter fra den ortodokse kirke innbefattet.
Der sto forkynneren! Vertinnen rakte henne en skje og bød henne av Parastos-kaken. Det er nemlig skikk og bruk at en gjest skal smake på kaken før han blir presentert. Idet forkynneren tok imot skjeen, spurte hun om hun kunne få stille et spørsmål. Etter som det var så mange til stede, var hun sikker på at hun ville få det rette svaret.
«Selvfølgelig kan De få stille et spørsmål,» sa vertinnen, og forkynneren fortsatte: «La oss forestille oss at deres bror er blitt anklaget for noe og satt i fengsel, og at dere har engasjert en sakfører for å få ham løslatt. Gang på gang betaler dere sakføreren for hans arbeid. Har dere så, la oss si etter to år, rett til å spørre sakføreren hvor langt han har kommet med hensyn til å få deres bror løslatt?»
«Ja, selvfølgelig,» lød svaret. «Og er sakføreren forpliktet til å underrette dere om sine framskritt og om hvilke utsikter det er til at deres bror vil bli løslatt?» «Naturligvis!» svarte de. «Javel,» sa så forkynneren og vendte seg til husets frue. «Deres far døde for mange år siden, og minst en gang i året, på Parastos-dagen, betaler De en mengde penger forat det skal bli lest messe for ham, og De har store utgifter til parastosse og til seremonien ved graven. Prestene sier at Deres far kanskje får komme til himmelen. Har De noensinne spurt presten hvor langt på vei Deres far er kommet? Han burde ha greie på det. Kanskje Deres far allerede er der og det ikke lenger er nødvendig med messer og slike seremonier. Er det noen her som kan forklare dette for meg?»
Stillheten senket seg over forsamlingen. Ingen svarte. Alles øyne var rettet mot de to teologiske studentene. Men de var i en pinlig situasjon. Forkynneren la fra seg skjeen uten å ha spist av offerkaken. Da brøt en av studentene stillheten ved å si: «Det er uforskammet å anstille en slik sammenligning og forstyrre denne store høytid og trekke den ned på et så lavt nivå.» «Hvorfor uforskammet?» spurte en klarttenkende serbisk kvinne. «Spørsmålet var sannelig utmerket, og det passer godt til virkeligheten.» «Ja, det er helt riktig,» sa en annen. «Du skulle kunne gi et sakkyndig svar på dette. Hvorfor prøver du å vri deg unna ved å gripe til fornærmelser?»
Nå tok en tante til orde og sa: «Jeg skal spørre vår pater om dette så snart jeg får anledning til det. Det er ingen ende på alle de pengene jeg i løpet av de siste tjue årene har brukt til messer og parastosse for min avdøde Jovan, og nå må han da sikkert være der han skal. Hvorfor skal jeg fremdeles spinke og spare for å få skrapt sammen disse pengene hvert eneste år?» Så vendte denne damen seg til forkynneren og spurte: «Hvilket trossamfunn er det De tilhører?»
«Jeg er en kristen,» svarte hun ganske enkelt. Deretter viste hun hva Bibelen sier om sjelen, nemlig at den er dødelig. Hun forklarte hva døden er, hva som er årsaken til døden og hvilket håp det er for de døde, nemlig håpet om en oppstandelse. Alle lyttet oppmerksomt. Hun avsluttet med å love å komme tilbake dagen etter. Det blir nå holdt et bibelstudium i dette huset. Det er to tanter som pleier å være med den interesserte damen på bibelske foredrag. Sannheten frigjør mange fra falsk religion.