Ha et fast grep på livets ord
«Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.» — Ordspr. 4: 13.
1. Hvorfor har ikke Jehovas vitner en ordning hvor noen er prester og noen er legfolk, slik som kristenhetens tradisjonelle trossamfunn?
HVERT enkelt medlem en forkynner, en Ordets tjener? For en merkelig religion Jehovas vitner praktiserer! Ja, den er nok merkelig for dem som tilhører de tradisjonelle trossamfunn i denne omskiftelige verden, hvor hver kirke fremdeles har sine prester eller annerledes benevnte religiøse ledere, som betrakter alle som møter opp i deres kirke, som sin hjord. Men Jesus ga ikke noen forskrift for at noen skulle være prester og noen legfolk, og Jehovas vitner anerkjenner derfor ikke noe slikt skille. Jesus skapte ikke noe grunnlag for en ordning med prester, teologiske doktorer eller patere som en klasse mennesker atskilt fra den ’menige hjord’ av får. Han advarte i virkeligheten mot dette, og det samme gjorde hans apostel Paulus. For å kunne være et av Jehovas vitner, må man derfor være en forkynner, en Ordets tjener. I Jehovas vitners organisasjon er alle brødre, alle er forkynnere av det gode budskap om Guds opprettede rike. — Matt. 23: 8—12; 1 Pet. 5: 3; Matt. 24: 14.
2. a) Hvor utbredt er Jehovas vitners undervisningsarbeid? b) Forkynner de for hverandre i sine Rikets saler? Hvem forkynner de for?
2 I dag opplever vi en gjenopplivelse av apostlenes måte å undervise på. Jesus befalte sine disipler å gå og gjøre disipler av alle folkeslag og å undervise menneskene, og i samsvar med det er Jehovas vitner i dag spredt over hele jorden og utfører alle det samme arbeid med å undervise menneskene, og de fører alle den samme tale, fast forent i samme sinn og i samme mening. Over 700 000 Jehovas vitner er tilsluttet de over seksten tusen menigheter over hele jorden, og de samarbeider som Ordets tjenere i å gi bibelsk undervisning. Mange har den feilaktige oppfatning at disse Ordets tjenere forkynner for hverandre på sine menigheters møtesteder, men det er ikke tilfelle. Nei, de kommer sammen på disse møtesteder, som kalles Rikets saler, for sammen å studere Guds Ord og forberede seg til å bli dyktigere tjenere for Gud til å undervise andre. Disse andre som de underviser, er mennesker av god vilje som de treffer i sitt forkynnelsesarbeid fra dør til dør, og som ønsker å bli fri for trelldommen under falsk religion og få komme inn i Kristi frihet. Disse utgjør deres menigheter, det er disse de er Ordets tjenere for, de som Jesus ga dem i oppdrag å finne og undervise. — Gal. 5: 1; Åpb. 7: 9, 10, 13—17; Matt. 28: 19, 20, NW.
3. Hvordan utfører de tjeneste for de mange medlemmer av sine misjonærmenigheter, og hvordan betrakter de denne tjenesten?
3 Det må tålmodighet, flid og innsikt til for å befri disse menneskene fra de forvirrende læresetninger i denne verdens mange motstridende trosretninger. Jehovas vitner besøker hvert år mange millioner mennesker med sannhetens livgivende budskap, og de går på gjenbesøk til mennesker som viser interesse. Forrige år foretok de 33 327 637 slike gjenbesøk. De hjelper deretter samvittighetsfullt dem som virkelig ønsker liv, og som viser dette ved å ofre tid på å foreta et detaljert studium av Guds Ord. Det er derfor lett å forstå hvorfor Jehovas vitner vier så meget av sin tid til å studere, både privat og i menigheten. De tar Jesu befaling alvorlig: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem . . ., og lærer dem.» Det at de uselvisk utfører dette oppdraget, fører til ære for deres Gud og deres Mester, og også til frelse for dem som de underviser, og for dem selv. De betrakter ikke denne undervisningen som et av Jesu «minste bud», men som en av de «viktigere ting» som er betrodd dem. — Matt. 28: 19, 20, NW; 5: 19, 20; 1 Tim. 4: 15, 16; Fil. 1: 9, 10, NW.
Del kunnskapen med andre
4. Hva kan du oppnå ved å være til stede på Jehovas vitners møter, særlig Vakttårn-studiet?
4 Hvis du er et av Jehovas vitner, er du da kvalifisert til å undervise dem som ikke har kunnskap? Eller trenger du selv å lære begynnelsesgrunnene? I begge tilfelle er det absolutt nødvendig for deg å komme sammen med dine brødre, slik at du kan få styrket ’de slappe hender og de vaklende knær’ og få de nødvendige råd. Ved å være til stede på menighetens møter i Rikets sal, særlig det ukentlige bibelstudium ved hjelp av Vakttårnet, vil du bli åndelig oppbygget. Hvis man holder seg borte fra et slikt samvær og en slik hjelp, vil man begynne å ha fordervende samvær med verdslige mennesker, og således vil ens sinn bli liggende åpent for Satans demoners angrep. Da Judas beskrev de forhold som skulle råde i «den siste tid», ga han følgende råd: «Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, be i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.» — Es. 35: 3; Ordspr. 11: 14; 1 Kor. 15: 33; Jud. 20, 21
5, 6. a) På hvilken måte kan du komme med en offentlig kunngjøring av ditt håp og prøve om du er i troen? b) Hvorfor bør alle komme med kommentarer?
5 Gjør det derfor til en fast vane å være til stede i Rikets sal når Vakttårnet blir studert. Vær også presis, slik at du ikke går glipp av noen del av drøftelsene, og også for ikke å vise mangel på respekt for Ham som har forordnet disse møtene. Vær ikke til stede på dette viktige møtet bare for å høre på hva de andre har å si. Nei, kom med en ’offentlig kunngjøring’ av ditt håp. Og «la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg». — Jak. 1: 22—25; Heb. 10: 23—25, NW.
6 «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» Det er ingen bedre måte å gjøre dette på enn ved å komme med kommentarer. Si ikke: ’Jeg vil tie stille; en av de andre kan uttrykke det bedre.’ En annen kan bare gi uttrykk for sin egen forståelse. Din spesielle uttalelse kan oppgløde en annen til gode gjerninger. Alle er i en skole for å vinne liv. Alle håper å få liv i den nye verden. Studer derfor som om ditt liv avhang av det — for det gjør det. Kunngjør derfor din tro, og prøv den ved å uttale deg blant dine brødre. Hvis svaret ditt er riktig, er det utmerket, for da oppgløder du andre til kjærlighet og rette gjerninger. Hvis det ikke er riktig, vil det bli rettet på, og det vil hjelpe deg til å få en rett forståelse, slik at du ikke fortsetter å si noe feilaktig når du bringer livgivende kunnskap til andre. Vi ønsker ikke å gjøre oss skyldige i noe slikt. Sitt derfor ikke bestandig på møtene bare for å ta imot, men «den som opplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham». — 2 Kor. 13: 5; Gal. 6: 6; 1 Kor. 14: 11, 12.
7. Hvilken betydning har det at man gjør framskritt i sannheten, og hva er en viktig hjelp i denne henseende?
7 Det er umulig å stå stille i Jehovas organisasjon. Å gjøre framskritt i sannheten kan sammenlignes med å kjempe seg fram mot strømmen. Hvis man ikke går framover, vil man drive nedover med strømmen og til slutt havne i det ’døde hav’. Gå derfor framover, voks opp, bli moden! Det er et spørsmål om å fornye sitt sinn og lære å tenke selv, ikke uavhengig, men i samsvar med Guds tenkemåte, slik den klart kommer til uttrykk i hans Ord. Et menneske som kommer ut fra denne verdens religiøse trossamfunn, hvor man hadde andre til å tenke for seg, må gjennomgå en radikal forandring: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» Forbered deg til menighetens studiemøter ved å lese og studere Bibelen og Selskapet Vakttårnets publikasjoner hjemme. Les et stykke i Bibelen hver dag. Prøv å få lest igjennom hele Bibelen i løpet av året. Å lese Bibelen er som å høre Jehova tale om fortidens, nåtidens og framtidens begivenheter. Det hjelper deg til å bestemme din egen plass i Jehovas tingenes ordning. Etter hvert som du leser Bibelen sammen med Vakttårnet, må du gå forbi begynnelsesgrunnene i læren og bli moden. Få også ut av ditt sinn de gudsbespottelige teorier som læres av de mange innbyrdes stridende religiøse samfunn i denne døende gamle verden. Når du begynner å ta til deg fast føde, vil du merke at du får dine «oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt». Etter hvert som du lærer ved personlig studium og på menighetens studiemøter, vil du så kunne bli ’mandig og sterk’. — Rom. 12: 2; Heb. 5: 11—14, NW; 1 Kor. 16: 13.
8, 9. Hva er den eneste måten de som er til stede på Vakttårn-studiet, kan få utbytte av det på?
8 Ved studiet av Vakttårnet i Rikets sal blir det stilt spørsmål av Vakttårn-studietjeneren. Alle som er til stede, har den forrett å få svare. Det er et livfullt møte som alle setter pris på. Det er ikke et møte hvor man setter seg til å sove. Alle som er der, bør ikke bare være til stede legemlig, men også «i ånden». Man kan ikke ta til seg nøyaktig kunnskap hvis man sitter og sover. I Getsemane stilte Jesus dette spørsmålet til de disiplene som han hadde bedt om å våke mens han ba til sin Far: «Hvordan kan dere sove?» Hvordan kan du sove når livets ord blir drøftet? Jesus lovte at der hvor to eller tre er samlet i hans navn, der er han midt iblant dem. Selvfølgelig vil ingen ha lyst til å sitte og sove når en slik betydningsfull gjest er til stede! — Luk. 22: 46, NW; Matt. 18: 20; 1 Tess. 5: 6.
9 La ikke tankene vandre under møtet fra de viktige åndelige ting som behandles, til verdslige ting. Glem i det minste i den tiden slike ting som dine hjemlige plikter, ditt arbeid og lignende, og konsentrer deg om å ta til deg nøyaktig kunnskap. «Hold deres sinn festet på det som er der oppe, ikke på det som er på jorden.» «Grunn på disse ting, vær oppslukt av dem, så din framgang kan bli åpenbar for alle mennesker. Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» Legg vekk alle bekymringer mens du fester ditt sinn på åndelige ting, og la Jehovas rike og hans rettferdighet være det viktigste for deg. — Kol. 3: 2; 1 Tim. 4: 15, 16, NW; Matt. 6: 33.
Vær årvåken
10, 11. a) Hvilke farer kan man unngå ved å samles ved og ha del i Jehovas bord? b) Hvordan skildrer Peter deres tilstand som ikke verdsetter det privilegium å komme sammen med den nye verdens samfunn?
10 Det er mange gode grunner for at vi bør samles ved Jehovas bord i dag for å få del i hans godhet. Den tiden er kommet da sannheten skal skinne klart. De som fordyper seg i Guds interesser, er trygt gjemt i den Høyestes skjul. Djevelen, som er blitt kastet ut av himmelen og ned på jorden av Jehovas store overengel, er nå ute på rov, og han prøver å trekke vekk fra sannheten og oppsluke dem som ikke er årvåkne, dem som ikke er travelt opptatt i Herren Guds gjerning. Det blir stadig mer nødvendig å verdsette guddommelig undervisning og tukt for å kunne være sikker på å ha Guds gunst og beskyttelse. Uttrykket «Engang frelst, alltid frelst» innebærer en farlig tankegang. Ved å anta en slik oppfatning er mange blitt forsømmelige og likegyldige med hensyn til tjenesteprivilegier som de engang satte stor pris på. På den måten er det blitt åpnet en vei for demonene slik at de kan komme inn og besette deres sinn. Paulus ble inspirert til å gi en betimelig advarsel til oss som lever nå. Han sa at det var noen som på grunn av at de ikke herliggjorde Gud og takket ham for hans ufortjente godhet, «ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. . . . liksom de ikke aktet det for noenting verd å ha nøyaktig kunnskap om Gud». — Åpb. 12: 12; 1 Pet. 5: 8; Ordspr. 4: 13; Rom. 1: 21—23, 28—32, NW.
11 Det er noen som forsømmer å studere, som ikke holder tritt med sannheten, og som unnlater å komme sammen med andre av den samme dyrebare tro, og dette får dem til å drive bort. Det får dem til å miste sin verdsettelse av det enestående privilegium de har som Guds tjenere. Peter skildrer deres tilstand: «Det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt dem. Det er gått dem som det sanne ordspråk sier: Hunden vender seg om til sitt eget spy, og den vaskede so velter seg i søle.» De bringer seg selv utenfor Guds vingers skygge. — 2 Pet. 2: 17—22; Ordspr. 18: 1.
12. Hvorfor er virksomhet i Jehovas tjeneste så viktig?
12 Livet i den nye rettferdige verden er for dyrebart til å bli ofret på forsømmelighetens, likegyldighetens eller ulydighetens alter. Studium av Guds Ord er viktig, men det er bare et middel til å nå et mål, nemlig lydig virksomhet med å fortelle det gode budskap om Jehovas frelse. Det finnes ikke noen plass i Guds organisasjon for dovne mennesker. Jesus var et forbilde for oss i denne henseende allerede som liten gutt. Han var forbauset over at hans foreldre ikke visste at han ville være interessert i sin Fars gjerning. Vi må også være interessert i vår Fars gjerning ved å gjøre den til vår egen gjerning. Derfor får vi denne formaning: «Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende av ånden.» «Bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — Luk. 2: 49, KJ; Rom. 12: 11; 1 Kor. 15: 58, NW.
Benytt tiden
13, 14. a) Hvilket enestående privilegium har Gud gitt sine tjenere i dag, og hvordan varetar de det? b) Hva blir resultatet av at de varetar dette privilegiet?
13 Tiden er nå inne til opphøyelsen av Jehovas navn. Universets Overherre har nå gitt menneskene det enestående privilegium å ha en andel i hans navns opphøyelse. Vi kan medvirke til dette ved å avsløre Guds fiender og ved å gjøre det mulig for Jehova å gi det svaret han ønsker, nemlig at det finnes mennesker på jorden som er ivrige etter å vie sin tid, sitt arbeid og sitt liv til å bevise at Djevelen er en løgner. Jehovas vitner ønsker å bevare sin ulastelighet og nekter å gå på akkord når det gjelder rettferdige prinsipper. De vil ikke tillate følelser å påvirke deres stilling som Guds tjenere. Det vil aldri mer bli nødvendig for mennesker å forsvare Guds side av stridsspørsmålet, for når Satan og hans forbundsfeller demonene er kastet i avgrunnen og hans synlige redskaper er ydmyket og tilintetgjort, vil stridsspørsmålet være avgjort. Da vil alt som har ånde, prise Jehova. — Sl. 150: 6.
14 Nå er det på høy tid å finne sin plass i den nye verdens samfunn og å holde på den plassen. Det er Guds vilje «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten». Kjærlighet til Gud og kjærlighet til deres neste tilskynder alle Guds tjenere til å studere med det formål for øye å delta i det store livreddende arbeid. Tiden er begrenset. Måtte «Guds fred, som overgår all forstand, . . . bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus. . . . Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det; og fredens Gud skal være med eder». — 1 Tim. 2: 4, NW; Ef. 5: 15, 16; Fil. 4: 7—9.