Bekjemp materialismen — det gjelder ditt liv

1, 2. a) Hvordan kan man sammenligne materialismen med en understrøm? b) Hvorfor er materialismen slik en farlig fiende?

DET var en varm og klar sommerdag, og badestranden glitret i solskinnet. Her og der satt det grupper av mennesker som nøt tilværelsen i fulle drag. Også de som badet i bølgene, gjenspeilet denne lykkelige stemningen. Overalt hersket det glede og tilfredshet, og alt åndet av fred. Til beste for svømmerne var det avgrenset en sikker sone. Alle respekterte klokelig denne sikkerhetsgrensen, for de visste at de bare ville utsette seg for fare ved å svømme utenfor den. Ikke desto mindre var det en svømmer som var så tåpelig at han til tross for gjentatte advarsler hadde våget seg utenfor den sikre sonen, og nå hadde han det tilsynelatende moro der ute på dypet. Men så ble han overfalt av en slu og mektig fiende. Den dro ham i føttene og slet i kroppen hans, den presset på ham fra alle sider. Han ble vridd og dreid og kastet omkring til han ikke lenger visste i hvilken retning stranden lå. Denne mannen var virkelig oppe i en kamp på liv og død. Han var blitt fanget inn i en understrøm og kjempet nå for livet. Det var bare så vidt han ikke hadde bukket fullstendig under for denne mektige fienden da redningsmennene nådde ut til ham og fikk trukket ham på land. Og der lå han, helt utmattet, og det hadde ikke vært meget om å gjøre før også han var blitt offer for denne dødelige fienden.

² I dag kan alt forekomme en å være trygt og rolig på overflaten, men lik en understrøm kan materialismen gripe tak i en og ubarmhjertig trekke en under, og det uansett hvor sterk man tilsynelatende er. Daglig retter denne verden og dens lumske propaganda angrep mot sinnet og øver press på det. Hvis ikke de kristne holder seg innenfor sikre grenser, legger for dagen et sunt sinns ånd og motstår fristelsen til å begi seg utenfor disse grensene, kan de komme til å drukne, til å bli trukket under i materialismens hvirvler. Materialismen er brutal og ubarmhjertig og skåner ingen, men den virker fullkomment uskyldig. Av den grunn er den desto farligere. Men forat vi skal kunne kjempe mot den, må vi forstå den. Vi må være oppmerksom på at den eksisterer og stå imot dens angrep. Vi må lære å identifisere den og motstå den. Hva er derfor materialisme, hvorledes virker den, og hvordan kan vi med godt resultat bekjempe den?

3. Hvorledes kan man definere materialisme, og hvilken lyst er det den ifølge Johannes appellerer til?

³ Materialisme er for det første verdslighet. Den er det motsatte av alt som er åndelig, den er jordisk og sanselig. Materialismen er en livsanskuelse som er avlet av en troløs verden, og som blir holdt oppe ved hjelp av falske verdier skapt av et system som er utarmet hva sanne åndelige verdier angår. Den hever menneskenes bedrifter til skyene, men bagatelliserer den verdi Jehova Gud og hans Ord har for vårt liv. Selv om det kan virke som om materialismen tjener menneskehetens beste, er den kort sagt like livsfarlig som en understrøm, like forrædersk som kvikksand. Materialismen står i opposisjon til Jehova Gud og alle hans rettferdige prinsipper, og den vil derfor aldri overleve Harmageddon-slaget. Den og alle andre verdslige livsanskuelser er dømt til å forsvinne i dette slaget som nå nærmer seg. Men enten de er klar over det eller ikke, er det i dag mange mennesker som blir prøvd ved det press materialismen utsetter dem for, og ikke så rent få har tapt all sin åndelighet. Apostelen Johannes sa: «Alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 16, 17) Materialismen appellerer altså til den mest selviske av alle lyster, nemlig nytelsessyken, og vi må motstå den hvis vi skal bevare livet nå i denne kritiske tiden.

4. Hvor gammel er materialismen, og hvilket forstandig råd ga Moses i forbindelse med den?

⁴ Noen har ment at materialismen har vært noe nytt for vår generasjon. Men den er tvert imot like gammel som menneskene selv. Fordi den er slu og bedragersk må vi kjempe mot den, og for å hjelpe oss til det har Jehova i sitt Ord, Bibelen, latt nedtegne for oss mange lærerike formaninger med hensyn til materialisme. Moses slo fast at israelittene måtte kjempe mot den: «Når du så eter og blir mett og lover [Jehova] din Gud for det gode land han har gitt deg, da vokt deg for å glemme [Jehova] din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag, og vokt deg at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes, at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer [Jehova] din Gud, som førte deg ut av Egypts land, av trellehuset.» (5 Mos. 8: 10—14) Ga Israels folk akt på dette gode rådet? Historien svarer bestemt Nei. Når israelittene hadde framgang og ble rike, skrøt de av sin egen makt og styrke. De sa i virkeligheten: «Våre egne hender har skapt denne rikdom.» De ga seg selv æren og ikke den Gud som hadde gjort det mulig for dem å oppnå så stor velstand.

5. Hvorfor er det ifølge David så dåraktig å sette sin lit til sitt gods?

⁵ David viste at den materialistiske livsanskuelse er feilaktig. «De som setter sin lit til sitt gods og roser seg av sin store rikdom? En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham.» (Sl. 49: 6, 7) Men mange er så forblindet av et materialistisk livssyn at de lar materialismen fortrenge de sanne gleder. En av de største av disse gledene består i å tilegne seg nøyaktig kunnskap, kunnskap som fører til liv og til opphøyelse av Jehovas navn. Det lar seg ikke gjøre å kjøpe liv for sin rikdom. Ville det ikke være bedre å behage Gud og Kristus og lære den veien å kjenne som virkelig fører til liv, enn å jage etter vind?

6. Hvorledes har vi i Job et ypperlig eksempel til advarsel mot materialismen?

⁶ Også Job har framkommet med noen ypperlige råd som viser hvor bedragersk materialismen er. Selv om han var ualminnelig rik, kan man ikke si at han var en materialist. Hvorfor ikke? Fordi hans sinnsinnstilling var rett. Han hadde en korrekt sans for verdier. Han var ikke først og fremst opptatt av sine materielle rikdommer, men det var hans tilbedelse av Gud som lå ham sterkest på hjerte. Om ham er det skrevet: «For Guds straff fylte meg med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet. Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods? Nei, også det ville være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.» — Job 31: 23—25, 28.

7. Hva er grunnen til at det kom i Jesu lignelse om såmannen som ble sådd i den tredje slags jord, ikke bar frukt? Hvordan kan dette anvendes i dag?

⁷ Jesus gjorde også oppmerksom på materialismens farer. Han fortalte en viktig lignelse hvor han beskrev fire forskjellige slags mennesker som berøres av forkynnelsen av dette gode budskap om Riket. De to første gruppene var helt uimottagelige. Det var lite eller ingenting av Ordet som trengte inn i deres hårde hjerter. Legg nå merke til den tredje gruppen. «Og andre igjen er de som såes blant torner; det er de som hører ordet, og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå etter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.» Legg merke til at Jesus her viser at disse menneskene har en feilaktig sans for verdier. De tillegger materielle ting altfor stor betydning og overser fullstendig de åndelige ting. Deri består den feilen de har begått, og den kommer til å koste dem livet. — Mark. 4: 18, 19.

8. a) Forklar hvordan og hvorfor en bonde kjemper for avlingen sin. b) Hvordan kan Rikets frukter bli overskygget av materialismen?

⁸ Hva er det en bonde foretar seg når han oppdager at de avlingene hans eksistens er avhengig av, holder på å bli ødelagt av ugress? Han drar ut på marken og kjemper for avlingen, og han benytter alle tilgjengelige midler for å luke vekk og utrydde ugresset, slik at det han har sådd, kan vokse og bære frukt. Hvis ugresset får vokse så det blir altfor høyt, kan det komme til å overskygge selve avlingen. På samme måte er det hvis vi tillater materialismen å vokse opp i vårt hjerte side om side med de sanne frukter av Guds Ord. Da kan det lett gå slik at materialismen overskygger disse frukter. Akkurat som bonden kjemper for sin avling må vi som kristne kjempe for de frukter som hører Rikets tjeneste til, og ikke la materialismens ugress kvele dem eller hemme dem i veksten. Rykk materialismen opp med rot og la den bli utsatt for Guds Ords sviende lys slik at den visner og dør.

9. Hvorfor kan materialismen få et fast tak på en før man skjønner det selv, og hvordan kan man unngå å komme i en slik situasjon?

⁹ Vi forstår derfor hvor påkrevet det er å kjempe mot materialismen så den ikke tar overhånd. Ikke desto mindre er den så lumsk at den i svært mange menneskers tilfelle går upåaktet hen helt til den har fått et fast tak på vedkommende. Derfor er det viktig å forstå dens symptomer slik at vi kan stanse den før den får begynt å gjøre seg gjeldende. Men Paulus gjør oss uttrykkelig oppmerksom på at Jehova venter at hans folk skal skaffe seg det de trenger av materielle ting; vi må ikke forveksle det med materialisme. Paulus sa: «Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1 Tim. 5: 8) Vi må altså vedkjenne oss de tilbørlige og bibelske forpliktelser som påhviler oss, og oppfylle dem. Å gjøre noe annet ville vekke Jehovas mishag og være en overtredelse av hans Ord. Det vi alltid ønsker å ha i tankene, er det Jesus legger vekt på i Lukas 12: 15: «Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» Det er derfor nødvendig å skjelne mellom det å sørge for de nødvendige materielle ting og det å skaffe seg mer enn nødvendig på grunn av materialistiske tendenser.

10. a) Hvilket prinsipp blir framhevet i Jesu lignelse om den rike mann? b) Hva er det derfor nødvendig å skjelne mellom?

¹⁰ For å illustrere dette fortalte Jesus om en rik mann hvis jord bar godt. Han mente at det beste han kunne gjøre, var å bygge seg større låver og så ta livet med ro. Han trodde at materielle rikdommer var alt han hadde behov for. Men opptatt som han var med alt dette, glemte han å gi Gud ære. Han stolte helt og holdent på sin materielle rikdom og ofret ikke en tanke på den åndelige velstand. Som beretningen videre sier: «Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» (Luk. 12: 16—21) Hans skatter var ikke i stand til å frelse ham. I sin mønsterbønn gjorde Jesus i virkeligheten oppmerksom på hva som er en passende likevektig innstilling og det rette syn da han sa: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matt. 6: 11) Legg merke til at vi ikke må la oss oppsluke av langsiktige materielle planer, men at vi må ta en dag av gangen. Hvis vi skal legge planer i det hele tatt, bør det være med henblikk på åndelig framgang, og selv da bare som Jehova vil.

11. Hvilket råd ga Jakob med hensyn til langsiktige planer for å skaffe seg materielle rikdommer?

¹¹ Jakob understreker nettopp dette når han sier: «Og nå, I som sier: I dag eller i morgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning, I som ikke vet hva som skal hende i morgen! For hva er eders liv? I er jo en røk som viser seg en liten stund og så blir borte! Istedenfor at I skulle si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.» (Jak. 4: 13—15) Slik vil en som har god likevekt, tenke, og det er innlysende hvor feilaktig det er å legge planer for å skaffe seg materielle rikdommer når vi ikke engang vet hva en enkelt dag vil bringe!

12. Kan fattige bli angrepet av materialisme likså vel som rike? Forklar.

¹² Noe annet som det er verdt å tenke over, er at materialismen angriper uten persons anseelse. Akkurat som understrømmen gjør den ikke forskjell på rik og fattig, ung og gammel. Dens begjær er stort og umettelig. Ofte tenker vi at det bare er de rike som kan være angrepet av materialisme. Du har kanskje vært på besøk hjemme hos en av brødrene og sett at han har de flotteste møbler, et stort televisjonsapparat og en bil av siste modell, og så har du sagt til deg selv: «Hvordan kan denne broren ha alt dette uten å være angrepet av materialisme?» Det kan godt hende at det har vært innenfor brorens økonomiske evne å anskaffe seg disse tingene som du har sett, og at de ikke hindrer ham i hans tjeneste for Riket. Det kan i virkeligheten godt være at han bruker sine materielle midler på en forstandig måte og derved hjelper både seg selv og andre i tjenesten. Dette er prisverdig. På den annen side må kanskje en bror som ikke er så rik, streve hardt for det han har. Han har kanskje satt seg i stor gjeld for å kunne holde tritt med sine naboer. Etter som han er nødt til å arbeide overtid for å få penger nok til å komme seg opp materielt sett, får han ingen tid til å studere, men han taper mer og mer den nye verden av syne og blir slave under sitt altoppslukende materielle begjær. For en dårskap! Hvor meget bedre ville det ikke være å rette seg etter Paulus’ ord i 2 Korintierne 8: 12 (NW): «For hvis villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det et menneske har, ikke etter det et menneske ikke har»! Jehova dømmer oss altså på grunnlag av hva vi har og hvor villige vi er til å dele det med andre, og ikke på grunnlag av hva vi ikke har.

13. Å unnlate hva vil bidra til å oppmuntre selviske tilbøyeligheter?

¹³ Da Paulus forklarte hvorledes man skulle vinne bukt med verdslige tendenser og vaner, sa han: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» (Rom. 12: 2, NW) Ja, enten man er fattig eller rik kan det hende at man ikke bestreber seg iherdig nok for å bli forvandlet på denne måten, og i så fall er det større risiko for at man skal gi etter for kjødets nedarvede selviske tilbøyeligheter. Det er følgelig ingen som er immun for materialismens besnærende innflytelse. Alle klasser mennesker blir utsatt for den.

14. Hvorledes kan unge mennesker kjempe mot materialismen, og hvilken rolle spiller foreldrene i denne henseende?

¹⁴ Vi forstår altså at det ikke bare er rike så vel som fattige som må kjempe mot materialismen, men både unge og gamle må stride mot den av hele sitt hjerte. Unge mennesker bør legge seg følgende råd fra Predikeren 11: 9, 10 på hjerte: «Gled deg, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen. La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.» Derfor sier vi til dem som er unge: Arbeid for å oppnå en gunstig dom fra Jehova, ikke for å få råd til å kjøpe en bil av siste modell. Hvorfor ikke gå inn for å bruke krefter og energi i heltidstjenesten? Både et av avdelingskontorene, Gilead-skolen og pionertjenesten er gode mål som det er vel verdt å arbeide henimot. Arbeid henimot et av dem. Hvor galt ville det så ikke være av foreldre å oppmuntre sine barn til å jage etter materielle rikdommer! Den største arv dere kan skjenke deres barn, er ønsket om å være opptatt i heltidstjenesten for Jehova. Ødelegg ikke deres planer om å gå ut i heltidstjenesten ved å oppfordre dem til å tjene mer og mer penger slik at det vil bli mulig for familien å leve på litt større fot enn før. Ja, både unge og eldre må motstå materialismen, og foreldrene kan gjøre meget for å hjelpe sine barn i denne henseende.

15. Hvorledes kan foreldre tilveiebringe et sterkt vern mot materialismen ved å foregå sine barn med et godt eksempel?

¹⁵ De som foregår sine barn med et godt eksempel og lærer dem å respektere sanne åndelige verdier, yter et verdifullt bidrag i kampen mot kriminaliteten. Vær et godt forbilde for barna ved regelmessig å være til stede på møtene og delta i dem. Husk at rett opplæring i barnas tidligste år mens deres sinn er lett å forme, vil virkelig gi dem et grunnlag som vil tjene som et sterkt vern mot materialismen når de blir eldre. Foreldre, gi tilbørlig akt på dette, for det vil føre til usigelige velsignelser for dere selv og for hele familien. Ja, motstå materialismen i den ånd som blir beskrevet i Kolossenserne 3: 23: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren.» Dette innbefatter at man må ha et likevektig syn på materielle rikdommer, for det er påkrevet at man gjør forstandig bruk av sine midler. Å gjøre det er i harmoni med det som står i Ordspråkene 30: 8: «Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom!»

16. a) Hvordan kan vi føre krig mot materialismen som rette slags soldater? b) Vis hvordan Satan manøvrerer mange i en slik stilling at de blir lett angripelige.

¹⁶ Sanne kristne er oppmerksom på at den materialistiske livsanskuelse nå er ute for å få alle mennesker i denne verden i sin makt. Dens seiersgang kommer nødvendigvis til å bli av kort varighet. Men ikke desto mindre vil den kreve mange offer, og det er grunnen til at vi som rette slags soldater må føre en skånselløs kamp mot den. Paulus sa: «Ingen som gjør tjeneste som soldat, lar seg innvikle i livets sysler, forat han kan bli godkjent av den som har innrullert ham som soldat.» (2 Tim. 2: 4, NW) Det er to ting vi kan lære av dette. For det første kan ikke en soldat tillate seg å være delt i sine interesser. Det er absolutt påkrevet at han er fullstendig hengitt til den saken han kjemper for, ellers er han ingen riktig stridsmann. For det annet er en god soldat dypt interessert i seieren. I vår kamp mot materialismen må vi kjempe på samme måte som en soldat som øver seg, slåss og kjemper en innbitt kamp mot fienden for å vinne seier. Vår egentlige fiende, Satan Djevelen, er behendig og kløktig når det gjelder taktisk krigføring. Han har klart å overliste og beseire mange ved å benytte seg av deres overhendige begjær etter materielle ting. Satan har fått lokket dem ut på utrygt område hvor hans håndtlangere lett kan få has på dem, og det kan ha skjebnesvangre følger. Derfor kan ingen tillate seg å slappe av for så meget som et øyeblikk. Vi må lære hvorledes vi skal bruke det beste våpen mot materialisme som finnes, nemlig «åndens sverd». Ingen materialistisk livsanskuelse kan holde stand mot det, for det kan slå i stykker og avsløre de snedigste argumenter som blir framført til forsvar for materialismen.

17. Hvorfor er Jehovas Ord et kraftig våpen mot materialismen, og hvordan kan vi kjempe mot havesyke?

¹⁷ Paulus skrev angående dette: «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd, og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» (Heb. 4: 12, 13) I det skjulte har vi kanskje materialistiske hensikter og er misunnelige på andre på grunn av noe de har. Dette vil med tiden sette sitt preg på våre tanker og få oss til å bli ulikevektige og begjærlige. Jehova viser i sitt Ord hvor sterkt han er imot begjærlighet og havesyke, for ett av de ti bud gjelder dette. Havesyke er faktisk ondt begjær i virksomhet, og med tiden vil tankene bane veien for handling, for ’der hvor ens skatt er, vil også ens hjerte være’. Hvor lønnsomt det derfor er ikke å tillate tankene å dvele ved urette materialistiske ønsker! Vi bør være fornøyd når vi har det vi trenger til livets opphold, og høste vår største tilfredsstillelse i den glede som Jehovas tjeneste gir. Hvis vi unnlater å la våre tanker lede av Guds Ords prinsipper, kan vi komme til å drukne i materialismens sjø.

18. a) Hvordan kan en feilaktig tankegang svekke vår motstandskraft? b) Forklar hvorledes noen har latt selviskhet få dem til å overvurdere betydningen av materielle ting, og hvorledes kan man slå slike snedige argumenter av marken?

¹⁸ La oss for å slå fast hvor påkrevet det er å komme en feilaktig tankegang til livs ved å anvende prinsippene i Guds Ord, tenke oss en bror som synes at det blir arrangert så altfor mange møter. Han tror at han utmerket godt kan følge med i sannheten selv om han skulker et eller to av dem og i stedet benytter disse kveldene til å arbeide overtid for å tjene flere penger. Han tenker ved seg selv at han sikkert ikke går glipp av noe særlig fordi om han unnlater å overvære et møte eller to. Men det han ikke er klar over, er at han har blottlagt sitt sinn for materialismens lumske angrep og latt sine tanker og sitt liv bli dirigert av et materialistisk syn. Denne broren og hans hustru mener at de trenger en mer komplett garderobe. Det er ikke så å forstå at de ikke har de nødvendige klær. De tar seg godt ut både når de er ute i tjenesten og når de er på møtene, men nå har de lyst på mer klær. Deres garderobe ville ikke være komplett hvis de ikke hadde det absolutt korrekte antrekk for enhver anledning. Imidlertid har Jehova latt hvert enkelt møte bli arrangert for å tjene en spesiell hensikt, og å ringeakte denne Jehovas ordning er ensbetydende med å tape hans ånd. Hva er det som har størst verdi i Jehovas øyne, denne verdens elegante klær eller den uforgjengelige drakt som en stille og mild ånd er? (1 Pet. 3: 4, NW) Hvor snedig Satan appellerer til øynenes lyst og ens ønske om å hevde seg for å lokke en bort fra Jehovas organisasjon! Den tilsynelatende harmløse handlemåte som denne broren følger, blir etter hvert til en inngrodd vane, og han vil være nødt til å snu fullstendig om hvis han skal komme seierrik ut av kampen mot materialismen. Slå slike snedige argumenter som blir brukt til støtte for materialismen, av marken ved å benytte «åndens sverd» på en effektiv måte. La ikke urette og unødvendige ønsker og begjær få slå rot. Vær tilfreds med mindre materielt sett forat du kan være rik åndelig sett.

La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! — Kol. 3: 2.

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! — Matt. 6: 33.