13. del: ’Skje din vilje på jorden’

I Nebukadnesar av Babylons annet år som verdenshersker forutsa Jehova Gud at en rekke verdensriker skulle ’passere revy’, og det er dette som blir behandlet i kapitel 5 i boken ’Skje din vilje på jorden’. Han sendte en profetisk drøm for å gi et bilde av dette, men kong Nebukadnesar, som hadde hatt drømmen, glemte den. Jehovas profet Daniel ble benyttet til å forhindre at det kom til ulykke for Babylons vismenn, som hverken var i stand til å få kongen til å huske drømmen, eller til å tyde den. Daniel ga Jehova Gud æren for at Han hadde løst gåten, og beskrev så drømmen i alle dens enkeltheter. Kongen hadde drømt om en stor billedstøtte av forskjellige metaller. Dens hode var av gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, bena av jern, og føttene og tærne av jern blandet med lere. Hele bildet ble imidlertid fullstendig tilintetgjort ved at det ble slått ned og knust av en sten som ble revet løs fra et fjell, men ikke med hender, og som rammet bildet. Hodet av gull, forklarte Daniel, var kong Nebukadnesar. Hva betydde så det? Representerte kroppen nedenfor hodet en statisk organisasjon under kong Nebukadnesar, slik at bare den nederste delen av bena og føttene og tærne hadde noen profetisk betydning?

17. Hva er det billedstøtten av forskjellige metaller representerer, og på hvilken måte er Nebukadnesar det symbolske hode av gull?

¹⁷ Nei! Billedstøtten er ikke hovedsakelig symbol på noe statisk, slik at det bare er dens nederste deler som har profetisk betydning. Den er progressiv og profetisk fra hode til fot, og det som skjer med den, er også profetisk. Det er ingenting som representerte Nebukadnesar personlig et eller annet sted lenger nede på billedstøtten, for eksempel nede i bena av jern. Han kunne ikke symbolsk talt ha befunnet seg langt der nede og samtidig vært billedstøttens hode. Med himmelens Guds tillatelse, den Gud som hadde gitt ham lov til å ødelegge både Jerusalem og dens helligdom, var Nebukadnesar kongenes konge i det babyloniske verdensrike, og som sådan var han den symbolske billedstøttes hode av gull.

18. Hvilken videre betydning har hodet av gull, og når ble det til?

¹⁸ Han er hodet av gull for så vidt som han var hode for det babyloniske rikes herskerdynasti. Hodet av gull symboliserer derfor i virkeligheten hele det babyloniske verdensrikes dynasti, som begynte med Nebukadnesar. Bibelen navngir også to andre herskere fra dette dynasti, nemlig Evilmerodak og Belsasar. (2 Kong. 25: 27; Jer. 52: 31; Dan. 5: 1—30) Det berettes at Nebukadnesar regjerte i 43 år etterat han ble satt på tronen i 625 f. Kr., eller med andre ord i 25 år etterat han ødela Jerusalem og dens helligdom i 607. Evilmerodak overtok umiddelbart etter Nebukadnesar, og han begynte å regjere i 582 f. Kr. Nebukadnesars dynasti sluttet med Belsasara i 539 f. Kr., da Belsasar ble drept. (Dan. 5: 30; 6: 1) Den symbolske billedstøttes hode av gull ble altså til i og med at Nebukadnesar ble verdenshersker da Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr., og det var også da de «syv tider» begynte.

19. Hvorledes ble det ved hjelp av billedstøtten vist at det babyloniske verdensrike ikke skulle fortsette å bestå, og hvordan slo Daniel dette fast i sin uttydning?

¹⁹ Men det var mer enn bare et hode av gull som utgjorde billedstøtten i drømmen. Nedenfor hodet var det en kropp som var satt sammen av flere lag av forskjellige metaller. Det dynasti som hodet av gull var et bilde på, skulle følgelig ikke fortsette å bestå. Den verdslige historie nevner flere konger i rekken mellom Nebukadnesar og Belsasar. Etterat Jerusalem var blitt ødelagt, besto det babyloniske verdensrike i mindre enn 70 år, nemlig bare til 539 f. Kr. Daniel pekte nettopp på at det babyloniske verdensrike skulle komme til å ende, da han fortsatte sin uttydning med å si: «Etter deg [det vil si etter ditt dynasti] skal det oppkomme et annet rike, ringere enn ditt.» (Dan. 2: 39) Dette rike ble forbilledlig framstilt ved brystet og armene av sølv. Hvilket rike er det så denne delen av billedstøtten symboliserer?

20. I hvilken forstand kom det rike som sølvet representerte, «etter», i hvilken forstand var det ringere enn det rike som hodet av gull symboliserte, og hva ble forutsagt om ham som beseiret Babylon?

²⁰ Dette er medernes og persernes «rike» eller verdensmakt. Uttrykket «etter deg» gjelder tiden, og det minner Nebukadnesar om at et annet rike skal etterfølge hans dynasti og overta verdensherredømmet etter det. Det hørte ennå framtiden til. Uttrykket «ringere enn ditt» hentyder til det plan eller nivå det nye verdensrike skulle befinne seg på, eller dets beskaffenhet i sammenligning med det babyloniske verdensrike. Det var lavere enn hodet av gull, og det var av et mindre verdifullt metall, nemlig av sølv. Under dette medernes og persernes verdensrike utviklet det seg en kultur med en så enestående materiell glans at den ikke på noen måte sto tilbake for Babylons. Men dette verdensrike utmerket seg ikke i Jehova Guds øyne ved at det var det som omstyrtet hans forbilledlige rike i Jerusalem. Før Medo-Persia ble et verdensrike, det fjerde verdensrike som Bibelen beretter om, hadde det lykkes for perserkongen Kyros å forene Media og Persia, og deretter beseiret han det mektige kongerike Lydia idet vestlige Lilleasia. Jehovas profetiske Ord forutsa at Kyros skulle komme mot Babylon og styrte det fra dets himmelhøye stilling. Deretter skulle han bli brukt til å utføre et gjenreisningsarbeid, et arbeid som Jehova hadde bestemt at denne persiske erobreren skulle gjøre. — Es. 44: 28.

21, 22. Hva erklærte profeten Esaias lang tid i forveien, som en bekreftelse på at det var Jehova som overga Babylon i Kyros’ hender?

²¹ Som en bekreftelse på at det virkelig var den høyeste Gud som overga det mektige verdensrike Babylon i Kyros den stores hender, erklærte profeten Esaias omtrent to hundre år i forveien:

²² «Så sier [Jehova] til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt: Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge. Og jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er [Jehova], som kalte deg ved navn, Israels Gud. For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg deg ved navn, ga jeg deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg. Jeg er [Jehova], og det er ingen annen; foruten meg er det ingen Gud. Jeg omgjordet deg, enda du ikke kjente meg, forat de både i øst og vest skal vite at det er ingen foruten meg; jeg er [Jehova], og det er ingen annen. Jeg har oppvakt ham i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne; han skal bygge opp min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — Es. 45: 1—6, 13.

23. a) Hvordan kom Kyros’ styrker innenfor Babylons murer, og hvem var sammen med perserne om å innta byen? b) Hvilket budskap fikk feststemningen hos Belsasar til å vike for forferdelse?

²³ Fordi Babylons porter av en eller annen merkelig grunn ble stående åpne natten til den 7. oktober 539 f. Kr., kunne angrepsstyrkene marsjere nedover Eufrats uttørkede leie og over kaiene langs elven og komme seg innenfor Babylons stolte murer. I de profetier Jehova hadde gitt gjennom Esaias, ble det forutsagt at krigere fra Elam og Media skulle være sammen med Kyros om å innta Babylon. (Es. 13: 17—22; 21: 2, 9) I harmoni med dette tok mederen Darius, Kyros’ onkel, del i denne seierrike marsjen mot Babylon med sin hær. Profeten Daniel var der i byen på den tiden. Han studerte Guds profetier, innbefattet den profetien som var gitt gjennom Jeremias, og som også forutsa Babylons eller Sesaks fall. (Dan. 9: 1, 2; Jer. 25: 12—26; 50: 1 til 51: 64) Den natten da det mektige Babylon falt og dets siste konge, Belsasar, ble drept, hadde Belsasar og alle hans stormenn holdt en stor fest og følt seg fullstendig trygge bak byens murer. Feststemningen vek plassen for forferdelse da Jehova lot en menneskehånd komme til syne og med underlige bokstaver skrive noe på veggen i Belsasars spisesal. Til sist ble profeten Daniel hentet forat han skulle lese og tyde skriften på veggen. Under inspirasjon kom Daniel fram til at dette mirakuløse budskapet bekreftet det som Jehovas profeter Esaias og Jeremias hadde uttalt lang tid tidligere. Daniel erklærte at hans Gud, Israels Gud, hadde skrevet budskapet. Han sa:

24. Hva forklarte Daniel at dette budskapet gikk ut på?

²⁴ «Derfor ble nå denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet. Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin [RS: PARSIN; flertall av PERES]. Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt konge dømmes dager og gjort ende på det. Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett. Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.»

25. Hvordan ble det som budskapet varslet om, til virkelighet samme natt og hvilken forandring fant sted med hensyn til verdensherredømmet?

²⁵ Før natten var omme, ble den profetien som hånden hadde skrevet på veggen, oppfylt, noe som bekreftet Jehovas ord og viste at hans profet Daniel hadde talt sant. «Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept. Og mederen Darius mottok riket; han var da to og seksti år gammel.» (Dan. 5: 24—28, 30; 6: 1) Da nå denne siste konge i Babylon av Nebukadnesars dynasti døde, opphørte hodet av gull på den billedstøtten han hadde drømt om, å eksistere som et verdensrike. Medo-Persia, som brystet og armene av sølv symboliserte, kom til makten som det fjerde verdensrike som omtales i Bibelen. Det var i 539 f. Kr.

26. Når og hvordan ble profetien om den jødiske gjenopprettelse oppfylt, og ble Babylon straks lagt øde?

²⁶ Kong Kyros ble tydeligvis enehersker i det persiske rike da hans onkel, mederen Darius, døde. Han utførte det gjenreisningsarbeid som var blitt forutsagt av Esaias. I 537 f. Kr.b trådte Kyros’ dekret i forbindelse med de jødene som var landflyktige i Babylon, i kraft, og levningen av trofaste jøder ble satt fri, slik at de fikk vende tilbake til sitt hjemland og gjenoppbygge Jehovas helligdom og den hellige by Jerusalem. Den erobrede byen Babylon ble ikke straks lagt i ruiner i oppfyllelse av Jehovas profeti om at den skulle bli tilintetgjort for bestandig, men kong Kyros styrte sitt rike derfra.

27, 28. a) Hva var brystet og armene av sølv på den billedstøtten Nebukadnesar hadde drømt om, symbol på? b) Hvordan utvidet Kambyses det persiske rike, og hvilken forbindelse har Xerxes I og Artaxerxes I med to kjente bibelske personer?

²⁷ Brystet og armene av sølv som Nebukadnesar hadde drømt om, var bilde på et «rike» den rekke av konger som begynte med Kyros den store — som for en tid hersket sammen med sin onkel, mederen Darius — og som fortsatte i over to hundre år. Det var flere konger i dette persiske dynasti enn de få som Bibelen nevner. Kyros var den første arier eller den første mann av den jafetiske gren av den menneskelige familie som ble verdenshersker. Kyros den store regjerte i egenskap av verdenshersker i ni år, og ble i 529 f. Kr. etterfulgt av kong Kambyses, som utvidet det persiske rike ved å underlegge seg Egypt i 525. Etter ham overtok i 522 en tronrøver, en mager ved navn Gaumata, som ga seg ut for å være Smerdes. Han regjerte ikke fullt åtte måneder, og ble drept av den første persiske kongen ved navn Darius, som således ble konge i 521 f. Kr.

²⁸ Denne perseren, Darius I, fikk i stand et felttog mot grekerne, men led et avgjørende nederlag i slaget ved Marathon, I 486/485 f. Kr. ble han etterfulgt av Xerxes I eller Ahasverus, som var gift med Bibelens dronning Ester. (Ester 1: 1—3; 3: 7) Også han dro ut for å underlegge seg Hellas, men det mislyktes for ham idet hans hær ble slått ved Thermopylene og hans flåte led nederlag i slaget ved Salamis i 480 f. Kr. Han ble etterfulgt av Artaxerxes I, som fikk tilnavnet Longimanus fordi hans høyre hånd var lengre enn den venstre. Det var i sitt 20. år eller i 455 f. Kr. at denne Artaxerxes gjorde sin jødiske munnskjenk Nehemias til stattholder over provinsen Judea og ga ham tillatelse til å reise til Jerusalem og bygge opp byens murer. Da Nehemias bygde opp Jerusalems murer, begynte de sytti årsuker som var forutsagt i Daniel 9: 24—27, og som viste når Messias eller Kristus, Jesus fra Nasaret, skulle stå fram og når han skulle dø. — Neh. 1: 1; 2: 1—18.

29. Med hvilken konge endte det persiske verdensrike, og hvem ble det neste verdensrike grunnlagt av?

²⁹ Deretter fulgte i tur og orden kongene Xerxes II, Darius II (perseren), Artaxerxes II med tilnavnet Mnemon, Artaxerxes III med tilnavnet Ochos, Arses, som regjerte i to år (338—336 f. Kr.), og til slutt Darius III med tilnavnet Kodomannos, hvis styre det brått ble slutt på i 331 f. Kr. Med ham endte det persiske verdensrike, det rike som brystet og armene av sølv på den billedstøtten Nebukadnesar hadde drømt om, var symbol på. Det skjedde ved at han det året ble slått i slaget ved Gaugamela, like i nærheten av det stedet hvor Ninive, det assyriske rikes hovedstad, engang hadde ligget. Hvem ble han slått av? Av den makedonieren som grunnla det neste verdensrike, det makedoniske eller greske rike, det femte verdensrike, nemlig av Alexander den store.

Det femte, sjette og sjuende verdensrike

30. Med hvilke ord forutsa Daniel i sin uttydning det makedoniske eller greske verdensrike, og hvordan ble det et rike som skulle «herske over all jorden»?

³⁰ I vårt studium av den billedstøtten som Nebukadnesar drømte om, er vi nå kommet til «buken og lendene av kobber». Profeten Daniel fortalte Nebukadnesar at denne delen av billedstøtten symboliserte et rike eller en rekke av konger. Daniel sa: «Etter deg skal det oppkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennå et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden.» (Dan. 2: 39) Alexander var sønn av Filip II av Makedonia, han som fikk hele Hellas i sør i sin makt og gjorde slutt på grekernes bystatsystem. Alexander fullførte det som hadde vært hans fars ærgjerrige ønske, og erobret det persiske rike i øst, i Asia. Som vi skal se, var det derfor denne Alexander den store som var blitt forutsagt i Daniels profeti. Han vant den ene seieren etter den andre over perserkongen Darius III, og i 331 f. Kr. tok han fra ham byen Babylon og tilføyde ham nederlag i slaget ved Gaugamela. Dermed falt det persiske verdensrike i grus, og Alexander av Makedonia ble verdenshersker. Han grunnla det femte av de verdensriker Bibelen beretter om. I 327 f. Kr. utvidet han de landområder han hadde lagt under seg til også å innbefatte de vestlige deler av India. Hans rike var større enn alle de som hadde vært før. Slik sett var dette rike av kobber et rike «som skal herske over all jorden».

31. Hva var det som ble et internasjonalt språk takket være Alexandes ekspedisjoner for å utvide sitt rike, og for å utbre hvilket godt budskap til alle verdens kanter var dette det rette språk?

³¹ Som verdenshersker levde Alexander den store bare i åtte år. Han døde i Babylon i 323 f. Kr. På den tiden da han var opptatt med sine militære ekspedisjoner, utviklet det såkalte koiné eller fellesgreske språk seg, det språket som Bibelens kristne greske skrifter ble skrevet på. På grunn av at Alexanders rike var så vidstrakt, og takket være alle de greske koloniene han grunnla, ble koiné-gresk et internasjonalt språk. På Kristi apostlers tid var det derfor det rette språk å benytte for å utbre det gode budskap om Guds rike under Kristus til alle deler av den da kjente verden.

32. Hvorfor opphørte ikke det rike som buken og lendene av kobber var et bilde på, å eksistere da Alexander døde og av hvem ble hans rike litt etter litt oppslukt?

³² Da Alexander døde i 323 f. Kr., opphørte ikke det «rike» som buken og lendene av kobber var et bilde på, å eksistere, og det vek ikke da plassen for den delen av den symbolske billedstøtten som var av jern. Alexanders to sønner og hans bror, som var hans nærmeste etterfølgere, ble myrdet i løpet av et tidsrom på 14 år. Alexanders rike ble delt, og fire av hans generaler tok makten over hvert sitt område. På mindre enn 50 år etter Alexanders død hadde det dannet seg tre atskilte hellenistiske eller greske riker, som hadde hver sin rekke av konger. Ett av disse hellenistiske riker hadde sitt sentrum i Makedonia, ett i Syria og ett i Egypt. De to sistnevnte gikk inn for å hellenisere Egypt og Midt-Østen og Asia like til India. Det var i løpet av denne perioden at de hebraiske skrifter som Jehovas profeter hadde nedtegnet, ble oversatt til datidens fellesgreske språk, og derved ble det som kalles den greske Septuaginta-oversettelsen, til, den oversettelsen som de første kristne benyttet. I tidens løp ble disse hellenistiske riker oppslukt av det voksende romerske rike, først det i Makedonia, dernest det i Syria, og til sist det i Egypt i år 30 f. Kr.

33. Hvordan hadde Daniel i sin uttydning forutsagt denne neste verdensmakt, og hvorfor betyr ikke det at det var to ben av jern, at riket var splittet?

³³ Det året ble det hellenistiske rike i Egypt underlagt Roma, og Egypt ble en romersk provins styrt av en romersk stattholder. Senest i det året (30 f. Kr.) ble Romerriket den herskende verdensmakt, det sjette verdensrike. Det ene rike hadde avløst det andre, slik som det ble vist ved billedstøtten i Nebukadnesars drøm, helt til det rike som bena av jern symboliserte, nå var kommet. Daniel, som tydet Nebukadnesars drøm, hadde forutsagt dette for ham med disse ord: «Og deretter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; etter som jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.» (Dan. 2: 40) Den omstendighet at det var to ben av jern, betydde ikke at det verdensrike som bena var et symbol på, skulle være splittet i en østlig og en vestlig del eller i en nordlig og en sørlig del, liksom heller ikke det at det var to armer av sølv, betydde at det persiske verdensrike politisk sett var splittet i to deler som motsto hverandre. Det romerske verdensrike, det sjette verdensrike i Bibelens beretning, gjennomgikk store forandringer og viste seg å være sterkere enn de riker av gull, sølv og kobber som hadde vært før det. På grunn av sin styrke og kraft til å knuse var det virkelig som jern.

(Fortsettes)

[Fotnoter]

«De hentydninger til Belsasar som finnes i forskjellige kileinnskrifter, har kastet så meget lys over den rolle han spilte, at hans plass i historien trer tydelig fram. Det er mange tekster som viser at Belsasar nesten kunne måle seg med Nabonid i makt og innflytelse. Det er en fastslått kjensgjerning at det var et dobbelt-styre i det siste nybabyloniske rike det meste av tiden. Nabonid utøvet den øverste makt fra sitt hoff i Têmâ i Arabia, og Belsasar funksjonerte som med-regent i hjemlandet med Babylon som sitt senter. Det er innlysende at Belsasar ikke var en ubetydelig visekonge; ’kongedømmet’ var blitt betrodd ham.» — Se side 186 i kapitel XIV, som heter «The Meaning of Non-Cuneiform Allusions to Belshazzar» og finnes i bind XV av ovennevnte serie under titelen «Nabonidus and Belshazzar — A Study of the Closing Events of the Neo-Babylonian Empire», skrevet av Raymond Philip Dougherty og William M. Laffan, professor i assyriologi og babylonisk litteratur og direktør for den babyloniske samling ved Yale universitet i New Haven, Connecticut, U.S.A.