De ondes glede er kortvarig

1. a) Når og hvorfor følte Babylon at den virkelig hadde grunn til å glede seg? b) I hvilken forstand var Nebukadnesar Guds tjener, og betydde det at han var en tilbeder av Jehova? c) Hvilket motiv hadde Babylon for å ødelegge Jerusalem, og hvor lenge ville den kunne glede seg over sin seier?

DA BABYLON omstyrtet Guds forbilledlige regjering i 607 f. Kr., følte Babylons konge Nebukadnesar seg sterkt tilskyndet til å rose seg selv. Han mente at han hadde opphøyd seg selv. (Es. 14: 13) Det er sant at Jehova hadde kalt Nebukadnesar sin tjener. (Jer. 25: 9) Han hadde tillatt ham å ha makt og hadde brukt ham som sitt redskap til å ødelegge det frafalne, opprørske Juda. Men Nebukadnesar hadde ikke gjort dette som en tilbeder av Jehova Gud. Nebukadnesar var en tilbeder av den babyloniske guden Marduk, og Babylon var Guds gamle fiende. Babylons glede skyldtes derfor at den hatet Jehova og hans folk — et motiv som hadde sin opprinnelse hos Djevelen. En slik glede kunne derfor bare være kortvarig, ja, den kunne i virkeligheten bare vare i 68 år. Jehova visste og bestemte på forhånd hvor lenge Babylon i stolthet skulle kunne glede seg over hans beseirede folk. — Klag. 1: 21; Jer. 29: 10.

2. Hva kan vi lære ved å drøfte denne og de neste artiklene i denne serien?

² Det er trøsterikt å legge merke til hvordan tingene utviklet seg. Denne artikkelen og de neste artiklene i denne serien vil vise hvordan Jehova på et tidlig tidspunkt gjorde slutt på Babylons herredømme og i stedet lot Juda glede seg.

3. Hvilken trøst brakte Esekiel i 593 f. Kr de jødene som var i landflyktighet?

³ For å forsikre sitt folk om at deres beseireres glede skulle være kortvarig, fortsatte Gud å bruke sin profet Esekiel. I 593 f. Kr., i det 25. år av Esekiels landflyktighet i Babylonia, fikk han et syn av et nytt tempel for Jehova og av en tilstøtende by som ble kalt Jehova-shammah, som betyr «Jehova er der». (Esek. 40: 1 til 48: 35) De som tilba Jehova, ble derfor på nytt fylt av håp ved utsikten til å tilbe den sanne Gud, Jehova, i et nytt tempel i Jerusalem, den byen som han hadde knyttet sitt navn til.

4. Hva var hovedinnholdet av Esekiels siste profeti om Nebukadnesar, og hvordan ble den oppfylt?

⁴ To år senere kom Esekiel med sin siste profeti om at Nebukadnesar skulle bli brukt som Jehovas tjener. Gud forutsa at han ville belønne Nebukadnesar for den tjeneste han hadde utført som Jehovas domsfullbyrder ved den 12 år lange beleiringen av Tyrus da han ødela den delen av byen Tyrus som lå på fastlandet, men ikke fikk tatt dens store rikdommer som krigsbytte. Det ble overlatt til Alexander den store å ødelegge den delen av Tyrus som lå på en øy. Den lønn Nebukadnesar skulle få, var å beseire Egypt og plyndre det for all dets rikdom. Etter å ha beseiret Tyrus utvidet han derfor i 588 f. Kr det babyloniske riket til å omfatte landet Egypt. Babylon hadde imidlertid nå bare 49 år igjen til å glede seg. — Esek. 29: 17—20.

Babylons siste dynasti av semittiske konger

5. Hvordan var Belsasar i slekt med Nebukadnesar?

⁵ Nebukadnesar var nå blitt gammel, og spørsmålet om hvem som skulle bli hans etterfølger, meldte seg. Nebukadnesar fikk sin første sønn, Evilmerodak, med sin mediske dronning, Amytis. Nebukadnesar hadde to svigersønner, Neriglissar og Nabonid. Den sistnevnte var gift med Nitocris, Nebukadnesars datter som han hadde fått med sin hustru med samme navn. I sitt ekteskap med henne fikk Nabonid Belsasar, som således var en dattersønn av Nebukadnesar og en sønnedatters sønn av Nabopolassar, grunnleggeren av det siste dynasti av semittiske konger i Babylon.a

6. Hvilken vennlighet viste Nebukadnesars sønn Evilmerodak mot Jojakin, og hvordan førte dette til at Jehovas hensikt ble fullbyrdet?

⁶ Amel-Marduk (Evilmerodak) ble som den eldste sønn Nebukadnesars etterfølger på tronen i 581 f. Kr. Han viste vennlighet mot en av de judeiske fangene, og derved fullbyrdet han Guds hensikt uten selv å være klar over det. I 2 Kongebok 25: 27—30 står det: «I det trettisjuende år etter at Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned [i 580 f. Kr.], . . . tok kongen i Babel Evilmerodak i det år han ble konge — Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet. Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel. Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde.» Jojakin (eller Jekonja) fikk sju sønner i Babylon, deriblant Sealtiel, hvis formentlige sønn Serubabel ble stattholder i det gjenoppbygde Jerusalem, og gjennom hans ættelinje nedstammet Jesus Kristus. — 1 Krøn. 3: 17—19; Hag. 1: 1; 2: 23; Esras 5: 1, 2; Matt. 1: 12

7. Hvordan kom Nabonid på tronen i Babylon? Hva får vi vite om Nabonids religiøse liv?

⁷ Evilmerodak regjerte i to år og ble myrdet av sin svoger Neriglissar, som regjerte i fire år, som han hovedsakelig brukte til byggevirksomhet. Hans mindreårige sønn, Labashi-Marduk, som var en ond gutt, etterfulgte ham på tronen og ble snikmyrdet før det hadde gått ni måneder. Nabonid, som hadde tjent som stattholder i Babylon, og som hadde vært Nebukadnesars foretrukne svigersønn, overtok tronen, og hans styre var ganske ærefullt inntil Babylon falt i 539 f. Kr. Han vigde sin tid til litteratur, kunst og religion. Det fortelles at han var sønn av en prestinne for månen i Haran, (Karan), noe som gjorde at Nebukadnesar holdt av ham. The Encyclopedia Americana, bind 2, sier på side 441:

Han var en ivrig religionsdyrker og oldsaksamler. Han bygde og gjenoppbygde mange templer i de viktigste byene i sitt rike. Nabonids iver fikk ham til å gå for langt, for han førsøkte å sentralisere rikets religion i Babylon. Ved å gjøre det støtte han presteskapet fra seg, og fikk det til å gjøre aktiv motstand. Gjennom hele Babylonias historie hadde hver by sin egen skytsgud, som dens tempel var innvigd til, og som dens folk tilba. Disse forskjellige gudenes bilder og helligdommer ble samlet i Babylon. Denne og lignende handlinger som vakte prestenes forargelse, bante veien for hans fall som ble forårsaket av en større verdensmakt.

8. Hvordan fikk Belsasar makten over Babylon, og hvordan stilte han seg til religion?

⁸ Nabonid opprettet en annen hovedstad for Babylonia i Temas oase i Arabia. I det tredje år av sitt styre gjorde han Belsasar til sin med-regent. Mens Nabonid var borte fra Babylon og holdt til i sør i Tema, fungerte Belsasar i Babylon som den nest høyeste hersker i landet. Belsasar var også meget religiøs, noe babylonierne krevde at deres konger skulle være. Han viste stor ærbødighet for de babyloniske guder, men hånte og spottet Jehova og frydet seg over den seier det så ut til at hans guder hadde vunnet som følge av at jødene var i fangenskap i Babylon. (Dan. 5: 1—4) Han bygde helligdommer og frambar offer i form av gull og sølv og offerdyr. Det er blitt funnet seks kileinnskrifter som beretter om ting som fant sted fra det 10. til det 15. år av hans fars, Nabonids, styre, og som beviser dette. Belsasar betalte til og med den babyloniske, religiøse tiende. Han dyrket gudene.b

Babylons tid som verdensmakt løper ut

9. Hva så Daniel i sin drøm angående Babylons verdensherredømmes varighet?

⁹ Nabonids tredje år kan være det år som omtales i Daniel 7: 1, hvor Belsasar blir kalt «Babels konge». I dette verset står det: «I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie.» I denne profetiske drømmen så Daniel at den babyloniske verdensmakt ikke skulle bestå. I denne drømmen ble de etterfølgende verdensmakter framstilt som villdyr. Det første dyret, som var en løve som hadde ørnevinger, var et bilde på det babyloniske rike med dets dynasti av konger fra Nebukadnesar til Belsasar. Det annet dyr, som var likt en bjørn som reiste seg på den ene siden og fikk befalingen: «Stå opp og et meget kjøtt,» var et bilde på det medopersiske rike med dets ættelinje av herskere fra mederen Darius og perseren Kyros og fram til perseren Darius III.c

10. Hvilket syn og hvilken forklaring på dette synet fikk Daniel senere som en bekreftelse på det syn han hadde fått tidligere?

¹⁰ I et annet syn, som blir gjengitt i Daniel, kapittel 8, og som Daniel hadde «i kong Belsasars tredje regjeringsår», så han en vær, og «det var ingen som kunne frelse av dens vold». Det ble sagt til ham at denne væren var et bilde på kongene av Media og Persia. Ved hjelp av dette synet forutsa således Gud at den babyloniske verdensmakt, den tredje verdensmakt i historien, skulle bli omstyrtet av den fjerde verdensmakt, medernes og persernes rike. — Dan. 8: 3, 4, 20.

11. Hvor kortvarig viste Babylons glede seg å være, og hvorfor?

¹¹ Saken var derfor klar. Etter Nebukadnesars tid hadde Babylon et kort, stormfullt herredømme som ikke varte lenger enn til at Nebukadnesars dattersønn ble beseiret av Medo-Persia i 539 f. Kr. Selv om Babylon følte seg høyt opphøyd på grunn av Judas fall og gledet seg over det, skulle denne glede vise seg å være meget kortvarig, for Han som fastsetter tider og stunder, og som «gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil», hadde besluttet å sette en stopper for Babylons herredømme. — Dan. 4: 35.

Trøst for menneskeheten

12. a) Hvilken trøst gir denne delen av Babylons historie oss? b) Hvilken regjering som er langt bedre enn det gamle medo-persiske erobreres rike, vil bringe varige velsignelser?

¹² I vår tid da ondskapen er stor på jorden og menneskehetens fortsatte eksistens er truet, og da de som har tatt standpunkt for Guds rike og forkynner dette riket, blir forfulgt, kan vi også være forvisset om at de onde undertrykkeres glede kommer til å bli kortvarig. Guds Ord forsikrer oss om at den ondskap og vold som det større Babylons falske religiøse læresetninger har bidratt til i vår tid, er et sikkert tegn på at den skal bli kortvarig. Da Jesus omtalte de mange verdensbegivenheter som har inntruffet i vår tid, og som kan få det til å se ut som om ondskapen har seiret, sa han: «Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer,» det vil si før ondskapen blir utryddet og ’menneskesønnen’ fullt ut hersker over jorden til velsignelse for hele menneskeheten. (Matt. 24: 30, 34; Sl. 92: 8) Dette er den herskeren som Daniel så i sitt syn, og som ble gitt «herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår». — Dan. 7: 14.

[Fotnoter]