Daniels profetiske dager og vår tro

«Salig [lykkelig, NW] er den som venter og når fram til 1335 dager.» — DANIEL 12: 12.

1. Hvorfor er det så mange som ikke er lykkelige, og hva har sann lykke sammenheng med?

ALLE ønsker å være lykkelige. Men i dag er det svært få som er det. Hvorfor? Delvis fordi de fleste søker lykken på feil sted. Mange søker lykke i utdannelse, rikdom, karriere, makt eller lignende. Men i begynnelsen av Bergprekenen satte Jesus lykke i forbindelse med det å være klar over sitt åndelige behov og i forbindelse med ydmykhet, renhet i hjertet og lignende egenskaper. (Matteus 5: 3—10) Den lykke som Jesus snakket om, er en sann og varig lykke.

2. Hva skulle ifølge profetien bringe lykke i endetiden, og hvilke spørsmål oppstår i den forbindelse?

² For den salvede rest i endens tid er lykke også knyttet til noe mer. I Daniels bok leser vi: «Gå bort, Daniel, for disse ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden. Salig [lykkelig, NW] er den som venter og når fram til 1335 dager.» (Daniel 12: 9, 12) Hvilken tidsperiode omfatter disse 1335 dagene? Hvorfor var de som opplevde disse dagene, lykkelige? Har dette noe med oss og vår tro å gjøre? Vi får hjelp til å besvare disse spørsmålene hvis vi går tilbake til den tiden da Daniel skrev disse ordene. Det var kort tid etter at israelittene var sluppet fri fra fangenskapet i Babylon, og i perserkongen Kyros’ tredje regjeringsår. — Daniel 10: 1.

En gjenreisning bringer lykke

3. Hva var det kong Kyros gjorde som var til stor glede for trofaste jøder i år 537 f.v.t., men hvilket privilegium gav han dem ikke?

³ For jødene var løslatelsen fra Babylon en grunn til stor jubel. Etter at de hadde vært nesten 70 år i fangenskap, lot Kyros den store dem få dra tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas tempel. (Esra 1: 1, 2) De som benyttet seg av denne muligheten, drog av sted med store forventninger og kom til sitt hjemland i 537 f.v.t. Men Kyros hadde ikke sagt at de skulle få gjenopprette et rike med en etterkommer av David som konge.

4, 5. a) Når ble Davids rike omstyrtet? Hvorfor? b) Hvilken forsikring kom Jehova med om at Davids rike skulle bli gjenopprettet?

⁴ Dette var av vesentlig betydning. Omkring 500 år tidligere hadde Jehova lovt David: «Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå fast for mitt åsyn, og din trone skal stå støtt til evig tid.» (2. Samuelsbok 7: 16) Dessverre viste de fleste av Davids kongelige etterkommere seg å være opprørske, og nasjonens blodskyld ble så stor at Jehova lot Davids rike falle i år 607 f.v.t. Bortsett fra en kort periode under makkabeerne var Jerusalem underlagt fremmed herredømme fra da av og fram til år 70 e.v.t., da byen ble ødelagt for andre gang. «Nasjonenes fastsatte tider», da ingen sønn av David skulle herske som konge, hadde begynt. — Lukas 21: 24.

⁵ Men Jehova glemte ikke det han hadde lovt David. Ved hjelp av en rekke syner og drømmer åpenbarte han gjennom sin profet Daniel forskjellige detaljer ved framtidige verdensbegivenheter som ville omfatte århundrene fra den tiden Babylon hadde verdensherredømmet, og fram til den tiden da en konge i Davids slektslinje igjen skulle herske i et rike som hørte Jehovas folk til. Disse profetiene, som er nedtegnet i Daniel, kapitlene 2, 7, 8 og 10—12, forsikret trofaste jøder om at Davids trone med tiden skulle «stå støtt til evig tid». Denne åpenbarte sannhet var naturlig nok til stor glede for disse jødene som vendte tilbake til sitt hjemland i år 537 f.v.t.

6. Hvordan vet vi at noen av Daniels profetier skulle bli oppfylt i vår tid?

⁶ De fleste bibelkommentatorer hevder at så godt som alle Daniels profetier ble oppfylt før Jesu Kristi fødsel. Men det er tydelig at det ikke er tilfellet. I Daniel 12: 4 sier en engel: «Du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.» Hvis seglet skulle bli brutt — hvis innholdet i boken skulle bli fullstendig åpenbart — først i endetiden, er det klart at i hvert fall noen av profetiene i den må gjelde endetiden. — Se Daniel 2: 28; 8: 17; 10: 14.

7. a) Når utløp nasjonenes fastsatte tider, og hvilket presserende spørsmål måtte da besvares? b) Hvem var ikke «den tro og kloke slave»?

⁷ I 1914 endte nasjonenes fastsatte tider, og endens tid for denne verden begynte. Davids rike ble gjenopprettet, ikke i det jordiske Jerusalem, men usynlig, i «himmelens skyer». (Daniel 7: 13, 14) Den falske kristendoms «ugress» florerte. Hvordan det stod til med den sanne kristendom, var derfor ikke helt klart på den tiden — i hvert fall ikke for menneskers øyne. Ikke desto mindre måtte et viktig spørsmål besvares: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave»? (Matteus 13: 24—30; 24: 45) Hvem på jorden ville representere det gjenreiste Davids rike? Ikke Daniels kjødelige brødre, jødene. De var blitt forkastet fordi de manglet tro og lot Messias bli en snublestein for dem. (Romerne 9: 31—33) Den tro slave var så avgjort ikke å finne blant kristenhetens organisasjoner! Deres onde gjerninger viste at Jesus ikke kjente dem. (Matteus 7: 21—23) Hvem var så denne slaven?

8. Hvem har vist seg å være «den tro og kloke slave» i endetiden? Hvordan kan vi si det?

⁸ Det er ikke tvil om at denne slaven var den lille gruppen av Jesu salvede brødre som i 1914 var kjent som bibelstudentene, og som siden 1931 har hatt navnet Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10) Det er bare de som har forkynt vidt og bredt om det riket som er blitt gjenopprettet i Davids slektslinje. (Matteus 24: 14) Det er bare de som har holdt seg atskilt fra verden og opphøyd Jehovas navn. (Johannes 17: 6, 14) Og det er bare på dem Bibelens profetier som angår Guds folk i de siste dager, er blitt oppfylt. Blant disse profetiene er den rekke av profetiske tidsperioder som er oppført i Daniel, kapittel 12, og som innbefatter de 1335 dagene som skulle bringe lykke.

De 1260 dagene

9, 10. Hva kjennetegnet de «én tid og tider og en halv tid» som Daniel 7: 25 omtaler, og i hvilke andre skriftsteder blir det nevnt en tidsperiode som løper parallelt med denne?

⁹ I Daniel 12: 7 leser vi om den første profetiske perioden: «Én tid og tider og en halv tid. Når det hellige folks makt er helt knust, kommer slutten på alt dette.» a Den samme tidsperioden er nevnt i Åpenbaringen 11: 3—6, som sier at Guds vitner skulle forkynne i sekkelerret i tre og et halvt år og så bli drept. Vi leser også i Daniel 7: 25: «Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid.»

¹⁰ I denne sistnevnte profetien er «han» den femte verdensmakten regnet fra Babylon. Den er det ’lille hornet’ som hersker på den tiden da Menneskesønnen får «herredømme, ære og rike». (Daniel 7: 8, 14) Dette symbolske hornet, som opprinnelig stod for det britiske imperium, utviklet seg under den første verdenskrig til en dobbeltmakt, den angloamerikanske verdensmakt, hvor De forente stater nå er den dominerende part. I tre og en halv tid, i tre og et halvt år, skulle denne verdensmakten fare hardt fram mot de hellige og prøve å forandre tider og lover. Til slutt skulle de hellige bli overgitt i dens makt. — Se også Åpenbaringen 13: 5, 7.

11, 12. Hvilke begivenheter ledet fram til begynnelsen på de 1260 profetiske dagene?

¹¹ Hvordan gikk alle disse parallelle profetiene i oppfyllelse? I en årrekke før den første verdenskrig forkynte Jesu salvede brødre offentlig at nasjonenes fastsatte tider ville utløpe i 1914. Da krigen brøt ut, ble det klart at denne advarselen var blitt ignorert. Satan brukte sitt «villdyr», det verdensomfattende politiske system, hvor det britiske verdensrike da var dominerende, i et forsøk på å «forandre tider og lover», på å utsette tidspunktet for Guds rikes opprettelse. (Åpenbaringen 13: 1, 2) Han lyktes ikke. Guds rike begynte å herske i himmelen, langt utenfor menneskers rekkevidde. — Åpenbaringen 12: 1—3.

¹² For bibelstudentene betydde krigen en tid med prøvelser. Siden januar 1914 hadde de vist «Skapelsens fotodrama», en bibelsk presentasjon som henledet oppmerksomheten på Daniels profetier. Sommeren det året brøt krigen ut. I oktober utløp de fastsatte tider. På slutten av året regnet den salvede rest med at den ville bli forfulgt. Det framgår av at den årsteksten som ble valgt for 1915, var hentet fra Matteus 20: 22, hvor Jesus spør disiplene: «Kan dere drikke det beger som jeg skal til å drikke?»

13. Hvordan kan vi si at bibelstudentene forkynte «kledd i sekkelerret» i de 1260 dagene, og hva var det som skjedde ved slutten av denne perioden?

¹³ Vi kan følgelig si at denne lille gruppen vitner forkynte «kledd i sekkelerret» fra desember 1914 av. De holdt ydmykt ut mens de kunngjorde Jehovas dommer. Det kom som et sjokk på mange at C. T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president, døde i 1916. Etter hvert som krigsfeberen spredte seg, møtte de større motstand. Flere av dem ble kastet i fengsel. Noen, for eksempel Frank Platt i England og Robert Clegg i Canada, ble torturert av sadistiske myndigheter. Til slutt, den 21. juni 1918, ble J. F. Rutherford, den nye presidenten, og andre av Selskapet Vakttårnets ledere dømt på falske anklager og fikk lange fengselsstraffer. Ved den profetiske periodens slutt satte altså det ’lille hornet’ en stopper for det organiserte offentlige forkynnelsesarbeidet. — Daniel 7: 8.

14. Hvilke forandringer erfarte den salvede rest i 1919 og deretter?

¹⁴ Åpenbaringsboken profeterer hva som deretter skjedde. Den salvede rest ble levende og aktiv igjen etter en kort tid med uvirksomhet — profetisk omtalt som at den lå død på gaten i tre og en halv dag. (Åpenbaringen 11: 11—13) Den 26. mars 1919 ble Selskapet Vakttårnets president og ledere satt fri, og senere ble de fullstendig renvasket for de falske anklagene som var blitt rettet mot dem. Like etter at de var blitt løslatt, begynte den salvede rest å reorganisere tingene med tanke på fornyet virksomhet. Som en oppfyllelse av det første ve i Åpenbaringen kom de følgelig ut av uvirksomhetens avgrunn lik åndelige gresshopper, ledsaget av tykk røyk, noe som bebudet en mørk framtid for falsk religion. (Åpenbaringen 9: 1—11) De neste få årene fikk de åndelig næring og ble forberedt på det som lå foran dem. I 1921 utgav de en ny bok, Guds Harpe, som skulle hjelpe nye og barn til å lære grunnleggende bibelske sannheter. (Åpenbaringen 12: 6, 14) Alt dette skjedde i løpet av en annen betydningsfull tidsperiode.

De 1290 dagene

15. Hvordan kan vi regne oss fram til når de 1290 dagene begynte? Når sluttet denne tidsperioden?

¹⁵ Engelen sa til Daniel: «Fra den tid da det daglige offer blir avskaffet og den ødeleggende styggedom stilles opp, skal det gå 1290 dager.» (Daniel 12: 11) Under Moseloven ble «det daglige offer» brent på alteret i templet i Jerusalem. De kristne frambærer ikke brennofre, men de frambærer et vedvarende åndelig offer. Paulus siktet til det da han sa: «La oss ved ham alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» (Hebreerne 13: 15; jevnfør Hosea 14: 3, EN.) Dette vedvarende offeret ble tatt bort i juni 1918. Hva var så «den ødeleggende styggedom», som også var omtalt i skriftstedet? Det var Folkeforbundet, som de seirende makter virket til fremme av ved slutten av den første verdenskrig.b Det var en «styggedom» fordi kristenhetens ledere gav det den posisjon som Guds rike skulle ha; de betraktet Folkeforbundet som menneskenes eneste håp om fred. Forslaget om å danne Folkeforbundet ble lagt fram i januar 1919. Hvis vi teller 1290 dager (tre år og sju måneder) fra da av, kommer vi fram til september 1922.

16. Hvordan var det ved slutten av de 1290 dagene klart at den salvede rest var rede til å gå til handling?

¹⁶ Hva var det som skjedde da? Bibelstudentene hadde nå fått nytt pågangsmot, var fri fra Babylon den store og var klar til å gå til handling. (Åpenbaringen 18: 4) På et stevne som ble holdt i september 1922 i Cedar Point i Ohio i USA, begynte de fryktløst å forkynne Guds dommer over kristenheten. (Åpenbaringen 8: 7—12) Gresshoppenes stikk begynte virkelig å svi! Og ikke nok med det, for det andre ve som Åpenbaringen forteller om, begynte også. En kristen hær av hester og ryttere — som først bestod av den salvede rest, men som senere også omfattet den store skare — veltet fram over jorden. (Åpenbaringen 7: 9; 9: 13—19) Ja, slutten på de 1290 dagene brakte Guds folk glede.c Men de hadde mer i vente.

De 1335 dagene

17. Når begynte de 1335 dagene, og når sluttet de?

¹⁷ Daniel 12: 12 sier: «Salig [lykkelig, NW] er den som venter og når fram til 1335 dager.» Disse 1335 dagene, disse tre årene og åtte og en halv måned, begynte øyensynlig da den forrige perioden sluttet. Hvis vi regner fra september 1922, kommer vi fram til sent på våren 1926. Hva var det som skjedde i løpet av disse 1335 dagene?

18. Hva er det som viser at det fortsatt var behov for å gjøre framskritt i 1922?

¹⁸ Til tross for de betydningsfulle begivenhetene som fant sted i 1922, var det tydeligvis enkelte som lengtet tilbake til tidligere tider. Studier i Skriften, som C. T. Russell hadde forfattet, var fremdeles det viktigste studiematerialet. Og brosjyren Millioner af nulevende Mennesker skal aldrig dø, som hadde fått stor utbredelse, framholdt det syn at Guds hensikter når det gjaldt å gjenopprette paradiset på jorden og oppreise fortidens trofaste, ville begynne å gå i oppfyllelse i 1925. Det så ut til at de salvede ikke behøvde å holde ut stort lenger. Likevel var det noen av dem som var knyttet til bibelstudentene, som ikke følte seg tilskyndt til å forkynne det gode budskap for andre.

19, 20. a) Hvordan kan vi si at Guds folk erfarte mange forandringer i løpet av de 1335 dagene? b) Hvilke begivenheter markerte slutten på de 1335 dagene, og hva viste de med hensyn til Jehovas folk?

¹⁹ Etter hvert som de 1335 dagene skred fram, ble det en forandring på alt dette. For å styrke brødrene organiserte man regelmessige gruppestudier ved hjelp av Vagttaarnet. Det ble lagt vekt på felttjenesten. Fra og med mai 1923 ble alle innbudt til å delta i felttjenesten den første tirsdagen i hver måned, og på et av de ukentlige menighetsmøtene ble det satt av tid til å oppmuntre til dette arbeidet. I august 1923, på et stevne i Los Angeles i California, ble det vist at Jesu lignelse om sauene og geitene ville bli oppfylt før tusenårsriket. (Matteus 25: 31—40) I 1924 ble radiostasjonen WBBR innviet. Den ble brukt til å kringkaste det gode budskap. Artikkelen «Den nye nasjons fødsel» i Vagttaarnet for mai 1925 (i den engelske utgaven for 1. mars 1925) økte forståelsen av Åpenbaringen, kapittel 12. Endelig hadde de trofaste kristne fått en rett forståelse av de urolige begivenhetene som hadde funnet sted i årene fra 1914 til 1919.

²⁰ Året 1925 kom og gikk, men enden var ennå ikke kommet. Helt siden 1870-årene hadde bibelstudentene tjent med et årstall i tankene — først 1914 og så 1925. Nå innså de at de måtte tjene så lenge Jehova ønsker. Vagttaarnet for 1. februar 1926 (1. januar på engelsk) inneholdt den betydningsfulle artikkelen «Hvem vil ære Jehova?» Den understreket som aldri før hvor viktig Guds navn er. Og så, i mai 1926, på et stevne i London, ble det vedtatt en resolusjon som het «Et vitnesbyrd til denne verdens herskere». Den forkynte åpenhjertig sannheten om Guds rike og den kommende ødeleggelsen av Satans verden. På det samme stevnet kom den avslørende boken Verdensbefrielsen ut. Den ble den første i en serie bøker som skulle erstatte Studier i Skriften. Guds folk så nå framover og ikke bakover. De 1335 dagene var over.

21. Hva betydde det for Guds folk at de viste utholdenhet gjennom de 1335 dagene, og hva betyr oppfyllelsen av denne profetien for oss?

²¹ Enkelte var lite villige til å innrette seg etter denne utviklingen, men de som var utholdende, var virkelig lykkelige. Og vi som ser tilbake på oppfyllelsen av disse profetiske tidsperiodene, er også lykkelige, for vi får styrket vår tillit til at den lille gruppen salvede kristne som kom igjennom denne tiden, virkelig var den tro og kloke slave. I årene siden den gang har Jehovas organisasjon vokst enormt, men den tro og kloke slave befinner seg fortsatt i sentrum av den og leder den. Så fascinerende det derfor er å vite at de salvede og de andre sauer fortsatt har stor lykke i vente! Det skal vi få se når vi tar for oss en annen av Daniels profetier.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

◻ Hvordan vet vi at noen av Daniels profetier skulle bli oppfylt i vår tid?

◻ Hvordan kan vi være sikker på at den salvede rest er «den tro og kloke slave»?

◻ Når begynte de 1260 dagene, og når endte de?

◻ Hvordan kan vi snakke om nytt pågangsmot og gjenreisning i forbindelse med den salvede rest i løpet av de 1290 dagene?

◻ Hvorfor var de som holdt ut til slutten av de 1335 dagene, lykkelige?

[Ramme på side 11]

DANIELS PROFETISKE TIDSPERIODER

1260 dager:

Fra desember 1914 til juni 1918

1290 dager:

Fra januar 1919 til september 1922

1335 dager:

Fra september 1922 til mai 1926

[Bilde på side 8]

Siden 1919 har det vært tydelig at «den tro og kloke slave» er den salvede rest

[Bilde på side 10]

Folkeforbundets hovedkvarter i Genève

[Rettigheter]

FN-foto