Opplevelser i forbindelse med kunngjøringen av Riket

Jehovas vitners forkynnelse verdsettes

● Ved det offentlige foredraget under det første seksjonsstevnet som ble holdt av Jehovas vitner i Basutoland i Sør-Afrika, var det 376 til stede. Blant dem som overvar foredraget, var det jurister, lærere og sykepleiersker. Høvdingens bror, som også var til stede, sa da foredraget var slutt: «Vårt land trenger mer av dette.»

● En eldre dame på Cayman-øyene i Vestindia ga følgende vitnesbyrd i kirken etter at hun hadde studert Bibelen noen ganger sammen med Jehovas vitner: «Brødre, jeg ber dere alle om at dere ikke må avvise Jehovas vitner ved dørene, for de har sannheten.»

● En skolelærer i Nicaragua som var ateist, og som overvar møtet lørdag kveld under et stevne som ble holdt av Jehovas vitner, kom med følgende bemerkning: «Ikke engang vi har et så godt tilrettelagt program som dette, enda det er vårt arbeid.»

● Etter at en ung afrikaner i Kamerun hadde fått svar på et bibelsk spørsmål av et Jehovas vitne, sa han: «Er det ikke det jeg har sagt! Ett av Jehovas vitner er mer verdt enn to prester og en biskop til sammen!»

● Etter at et velvillig menneske i Japan hadde hørt det offentlige bibelske foredraget «Gi akt på det profetiske ord», sa han: «Bare Jehova kunne kjenne framtiden på denne måten!»

● En pinsevenn i Liberia kom til et av Jehovas vitner og sa: «Det jeg har sett her, har jeg aldri sett noen gang før — en hvit mann bor i en farget manns hjem, og de omgås hverandre og spiser sammen. Vi har også misjonærer. De kommer og forkynner for oss, men de kommer aldri hjem til oss for å spise sammen med oss, omgås oss eller sove hos oss. Vi prøver ofte å kritisere dere, men det er én ting vi ikke kan benekte, nemlig at dere elsker hverandre, og det er virkelig sannhetens vei!» — Jehovas vitners årbok for 1961 (engelsk).

Sannheten frigjør afrikanere

• Jesus Kristus sa engang: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» (Joh. 8: 31, 32) Hvor sanne disse Jesu ord i virkeligheten er, kan man se av de følgende opplevelser:

● Som følge av at Jehovas vitner fryktløst har forkynt sannheten i visse områder av Liberia, har de kommet i konflikt med landsbylover som er basert på overtro, og som forbyr folk å uttale ordet «leopard», bære vann unntatt på hodet, knuse ris eller brenne palmeolje etter at solen er gått ned, hugge ved i byen eller ta med seg et vått fiskegarn inn i landsbyen. Etter at enkelte av innbyggerne i landsbyene har hørt sannheten, har de ikke adlydt disse lovene. Som følge av dette blir det vanligvis sagt at noe forferdelig vil komme til å ramme disse menneskene som har vendt om til Jehova, men når det ikke skjer noe usedvanlig med dem, vender gradvis hele landsbyer seg bort fra slike dåraktige restriksjoner. Etter en tid gir innbyggerne i landsbyene til og med uttrykk for at de verdsetter dette. En gammel dame, som tidligere regelmessig hadde ofret til sin døde mann, sa lykkelig til et av vitnene: «Vi er frie.»

Den beste medisin

● En ung dame på 19 år som bor i Japan, har nesten hele livet vært plaget av en hjertesykdom. Da hun lærte å kjenne sannheten om Jehova Gud og hans rike, begynte hun å forkynne fra hus til hus en eller to ganger i uken. Etter fire måneder var hun blitt ganske kjekk, noe hun selv og hennes foreldre var svært forbauset over. Hun begynte så å bruke hele dagen til forkynnelsen, og etter en tid følte hun seg helt frisk for første gang i sitt liv. Hun har nå søkt om å få del i det privilegium å forkynne 100 timer i måneden. Hun hevder at det å gå fra dør til dør og forkynne, er den beste medisin.

● I Singapore erfarte en kvinne som var rett innstilt overfor Gud, noe lignende. Hennes lege sa til henne at grunnen til at hun var syk, var at hun ikke tålte klimaet i tropene, og at hun derfor måtte reise tilbake til England igjen. Akkurat da gjenopptok hun sitt studium av Bibelen, og etter hvert som hun vokste i kunnskap og forståelse av Bibelens sannhet, begynte hun også å få bedre helse. Hun innvigde sitt liv til Jehova og begynte i heltidsforkynnelsen som feriepioner. Ved å sette opp en god timeplan klarte hun ikke bare å ta seg av sin familie, men også å bruke 100 timer i måneden til å forkynne det gode budskap.