Er du klar over de velsignelser du har?
SYNES du at livet er ensformig, uten overraskelser eller mening, og at det ville være bedre å være død enn levende? Det er kanskje ikke dine omgivelser, men deg selv det er noe i veien med. Det er forbausende hvor annerledes alt virker når man betrakter det i det rette lys.
En mørk, overskyet dag så en husmor ut gjennom kjøkkenvinduet. Skyene virket grå, og utsikten virket ensformig og uinspirerende. Hun tok fatt på sitt arbeid og håpet at det snart vill bli lysere i været. Akkurat da kom det en vinduspusser. Han ble straks satt til å pusse kjøkkenvinduene hennes og fikk fjernet alt støvet og sotet som hadde samlet seg. Da husmoren snudde seg og så ut av det nyvaskede vinduet, ble hun forbauset over at det ikke virket så trist ute lenger. Hun la merke til blomstenes klare farger, det friske, grønne gresset, barna som lekte, trærne og fjellene i bakgrunnen. Dette gjorde at hun satte større pris på det vakre landskapet som omga henne. Hun var klar over at omgivelsene ikke hadde forandret seg. Hun hadde bare fått vinduene pusset og kunne bedre legge merke til det vakre landskapet som hadde vært der hele tiden.
Vi trenger kanskje alle å få våre mentale vinduer pusset fra tid til annen, for at vi ikke skal se så mye på det ensformige ved de ting som omgir oss, men mer på de velsignelser vi har.
«Jeg får aldri gå noe sted,» klaget en husmor. «Jeg får aldri se noe. Jeg er henvist til å oppholde meg i denne leiligheten og kommer ikke utenfor husets fire vegger.» Hennes klage høres nokså berettiget ut, men er det noen grunn til å bli bitter? Å ha et sted å bo er i seg selv en stor velsignelse. Det er mange mennesker i verden som ville gi meget for å kunne ha en leilighet å bo i. Det er også en stor velsignelse å kunne se. Sett deg selv i Ernest Eks sted. I 48 år kunne han ikke se noe, bortsett fra noen mørke, svake skygger om dagen. Om kvelden var det bare mørke omkring ham. Han var blind, men likevel levde han i håpet og syntes at livet var verdt å leve. En dag underkastet Ek seg en operasjon. Han fikk synet igjen. Han finner ikke ord som fullt ut kan beskrive for en stor velsignelse det er å kunne se! Å være innestengt i en leilighet til stadighet er kanskje ikke den beste måten å leve livet på, men hvis du foretar litt mental vinduspussing, kan du kanskje lære å sette pris på de mange velsignelser du har i hjemmet, som for eksempel dine barn, dine møbler og den gode boken, Bibelen. Det er mange ting i hjemmet som kan gjøre livet verdt å leve.
Har du et eller annet fysisk handikap, eller er du sengeliggende? Din vanskjebne kan bli en fryktelig påkjenning for deg hvis du lar den fordunkle dine mentale vinduer, slik at du ikke kan se de velsignelser du har. Har ikke livet noen verdi bare fordi du ikke er fullstendig frisk? Selvfølgelig har det det! Det finnes tusener av mennesker som er i samme stilling som deg, men som lever et virksomt, lykkelig liv. Det du må gjøre, er å holde ditt sinns vinduer rene, slik at du kan se de muligheter du likevel har. Bruk dine friske lemmer på en slik måte at det vil være til gagn for andre, og du vil bli klar over at det er dette som gjør livet verdt å leve. Gleden ved det vi gjør for å tilfredsstille våre egne ønsker, forsvinner snart, men det vi gjør for andre, gir en dypere og mer varig tilfredsstillelse. Kristne som er henvist til å være inne, finner ofte stor glede i å skrive brev eller benytte telefonen til å fortelle andre om det håp Bibelen gir om evig liv. Det er det å gi til andre som gjør livet interessant og får oss til å se fram til morgendagen. Hemmeligheten ved å oppnå lykke ligger i det å gi. Overse ikke denne velsignelsen. — Ap. gj. 20: 35.
Du har kanskje en ektemann som er alkoholiker, eller du har kanskje en hustru som sløser bort dine surt tjente penger. Ikke noe av dette gjør livet lykkelig. Men hva nytter det å la dette tilsmusse ditt sinns vinduer ved at du begynner å hate og føle avsky for livet? Det er ikke noen glede ved å ha en full mann i huset, men det er andre ting der som kan gi deg glede. Konsentrer deg om barna dine, om å pusse opp leiligheten og gjøre det penere hjemme, om å bli flink til å lage mat eller sy, og du vil bli overrasket over hvor mye mer glederikt livet blir trass i livets problemer.
Har du ikke noe arbeid, eller har du to jobber og ingen tid til overs for deg selv? Begge deler kan gjøre et menneske ulykkelig.
Det er så visst ikke hyggelig å være uten arbeid, men man har ikke mistet alt fordi om man har mistet jobben. Se det fra den lyse siden: Det er vanligvis mulig å få en ny jobb. Når du ikke har noe arbeid, kan du få mer tid til å være sammen med din familie, å studere noe som du trenger å sette deg inn i, og utføre reparasjonsarbeid hjemme. Menn som har vært uten arbeid i lang tid, blir ofte bitre, ja, de blir så bitre at når de søker på en jobb, får de den ikke på grunn av sitt gretne vesen. Du kan forhindre at du får et grettent vesen ved å ha klart for deg hvilke velsignelser du har.
Mennesker som ønsker at de kunne ha litt mer tid for seg selv, er ofte for travelt opptatt med å tjene penger. De er kommet inn i materialismens malstrøm. De er misfornøyd som følge av at de tenker på hva de ikke har, i stedet for å sette pris på det de har. Her er noen gode, inspirerte råd som ville kunne gi dem lykke, hvis de bare ville rette seg etter dem: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har.» «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» (Heb. 13: 5; 1 Tim. 6: 6) Hemmeligheten ved å oppnå lykke er derfor å verdsette det du har, og finne glede i det, i stedet for bestandig å prøve å få tak i noe som er nytt og annerledes. Vær mindre fordringsfull og ærgjerrig og klag mindre, for da vil du kunne holde ditt sinns vinduer åpne, slik at du kan sette større pris på de velsignelser du har omkring deg.
Det er vanligvis de som leter etter det som er vakkert, som finner det, de som har et åpent øre for sannheten, som hører den og gleder seg over dens frigjørende kraft, de som elsker, som blir elsket av andre, og de som verdsetter livet, som gleder seg over det. Hold ditt sinns vinduer rene, så du kan forstå at «det er [Jehovas] velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til». Overse aldri Guds velsignelser, for det er de som gjør livet verdt å leve. — Ordspr. 10: 22.