Spørsmål fra leserne

• I avsnitt 20 i artikkelen «Vielsesseremonien og kravene til ektefellene», som sto i Vakttårnet for 15. mars 1957, sies det at en kvinne som lever i et fritt ekteskap eller konkubinat, og som tar imot sannheten og ønsker å få ekteskapet legalisert, men ikke får sin mann til å gå med på det, kan undertegne en skriftlig erklæring om at hun vil holde seg trofast til sin partner og betrakte ham som sin ektefelle og få ekteskapet legalisert så snart hun kan få ham til å legalisere det. Artikkelen sier videre at når hun har gjort dette, kan hun bli døpt. Gjelder dette i alle land i verden, og gjelder det alle former for frie ekteskap eller konkubinat?

Vakttårnet drøftet her konkubinat og viste at det er en forskjell mellom det og sedvanelovs-ekteskap. Det ble henvist til det samme avsnittet i Vakttårnet for 15. mai 1961 under underoverskriften «Nødvendigheten av å legalisere ekteskapet».

I enkelte stater eller provinser i et land blir sedvanelovs-ekteskap anerkjent og er derfor et lovformelig ekteskap, men det blir kanskje ikke anerkjent som lovformelig i andre stater eller provinser i det samme landet. Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap krever derfor at de som lever sammen i sedvanelovs-ekteskap, legaliserer ekteskapet ved en lovformelig vielsesseremoni, og at ekteskapet blir innregistrert hos myndighetene. Selskapet Vakttårnet vil ikke anerkjenne den innvielse som er blitt foretatt av slike som lever i sedvanelovs-ekteskap, og betrakte dem som verdige til å bli døpt i vann og til å komme inn i den nye verdens samfunn før de har gjort dette. Ved å følge denne handlemåten gir de, uansett hvilket land de bor i, sine barn juridiske rettigheter, og det er fullstendig i harmoni med Guds lov.

Hvis en kvinne som lever i et sedvanelovs-ekteskap i et land hvor sedvanelovs-ekteskap blir betraktet som lovformelig, ikke klarer å overtale sin partner til å få ekteskapet innregistrert, lar imidlertid Selskapet en slik kvinne som lærer sannheten å kjenne, få henvende seg til menighetsutvalget og legge fram beviser for at hun har gjort seg samvittighetsfulle anstrengelser for å overtale sin partner til å innregistrere ekteskapet og få det legalisert. Menighetsutvalget lar henne så undertegne en skriftlig erklæring hvori hun avlegger et høytidelig løfte om at hun i sitt ekteskapelige forhold vil holde seg trofast til sin mann som er uvillig til å innregistrere ekteskapet, og hun kan så bli døpt og ta del i menighetens forskjellige virksomheter. Det samme er tilfelle med en mann som ikke får den kvinnen han lever sammen med i et sedvanelovs-ekteskap, til å gå med på å innregistrere ekteskapet.

Ugifte personer som lever sammen etter å ha inngått en muntlig avtale i land eller provinser hvor sedvanelovs-ekteskap ikke blir betraktet som lovformelig, lever sammen i et utuktig forhold. Slike mennesker kan ikke bli døpt av representanter for den nye verdens samfunn før de har legalisert sitt forhold ved en lovformelig vielsesseremoni. Det finnes ikke noen lov som hindrer dem i å inngå ekteskap på lovlig måte, ettersom de er ugifte personer. I alle land har ugifte mennesker det privilegium å kunne inngå ekteskap. Kravet om at ekteskapet må legaliseres, gjelder derfor overalt i verden. I slike tilfelle godtar derfor ikke Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap en undertegnet erklæring fra ugifte personer som lever i konkubinat. De må enten gifte seg ved en lovformelig vielsesseremoni eller også gå fra hverandre før de kan bli døpt.

Hvis en av partene i et konkubinat er lovformelig gift med en annen, må han få en lovformelig skilsmisse som ifølge landets lov oppløser det lovformelige ekteskapet, og så inngå et lovformelig ekteskap med sin partner før han kan bli døpt.

I noen land hvor myndighetene får sine direktiver fra religiøst hold, blir ikke skilsmisser innvilget. Undertiden viser det seg at en gitt person som ikke er blitt skilt, har levd sammen med en ugift person i mange år fordi hans ektefelle forlot ham og begynte å leve sammen med en annen i et utuktig forhold. Denne personen som ikke er blitt skilt, får så kunnskap om sannheten og ønsker å tjene Jehova. Men han er ikke i stand til å få en lovformelig skilsmisse. Det kan være at han har fått barn med den kvinnen han lever sammen med i konkubinat, og det kan være at også kvinnen ønsker å tjene Jehova og oppdra barna i Jehovas tukt og formaning. I slike land har vi godtatt slike par som lever sammen uten å være gift, når de lærer sannheten å kjenne.

Selv om de ikke kan bli skilt fra sin lovformelige ektefelle, må de ta alle juridiske skritt som de kan benytte seg av, for å få separasjonen fra sin lovformelige ektefelle fastslått. De må så utferdige en skriftlig bekjennelse og framsette en erklæring hvori de avlegger et høytidelig løfte om å være tro mot hverandre i sitt ekteskapelige forhold, til tross for at de er bundet til en annen person med lovformelige bånd som ikke kan oppløses ifølge de bestående lover. De må også samtykke i å få sitt forhold til hverandre legalisert så snart som den lovformelige hindring blir fjernet, det vil si så snart den ektefellen som de er separert fra, dør.

Vi gjør dette fordi landets lov setter urimelige forbud og ikke gir adgang til skilsmisse til tross for at Guds lov tillater skilsmisse på grunnlag av utukt eller ekteskapsbrudd. Hvis de hadde bodd i et land hvor det er mulig å få skilsmisse, ville de uten tvil for lenge siden ha ordnet opp i sitt ekteskapelige forhold og framstilt seg som lovformelig gifte personer for den nye verdens samfunn. Selskapet godtar dem på grunnlag av Jesu uttalelse i Matteus 19: 8, 9, og vi stoler på at Gud vil godkjenne det.

Sett at en person lever i konkubinat i et land hvor loven ikke tillater skilsmisse. Hvis han lærer sannheten å kjenne, men den han lever sammen med, ikke tar imot sannheten og ikke vil gå med på å undertegne en skriftlig erklæring hvori de avlegger et høytidelig løfte om å være tro mot hverandre, vil den nye verdens samfunn godta en erklæring som er undertegnet av bare den ene, av den som har lært sannheten å kjenne, og som ønsker å innvie seg til Gud og tjene ham. Det er i slike tilfelle at en skriftlig erklæring med løfte om troskap mot partneren fra en som lever i konkubinat, blir godtatt, og det er dette som omtales i avsnitt 20 på side 141 i Vakttårnet for 15. mars 1957. En slik erklæring vil ikke bli godtatt i land hvor loven tillater skilsmisse.

• Hva betyr Amos 8: 9? Skal denne profetien tas bokstavelig? — S. P., USA.

I Amos 8: 9 står det: «Og det skal skje på den dag, sier Herren, [Jehova], at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høylys dag.» Det er tydelig at dette skriftstedet sikter til Harmageddon. På den tid da Jehova Guds fiender tror de står overfor en lys tid, som ved middagstid da solen står midt på himmelen, lar Jehova mørke komme over sine fiender og ødelegger alle deres håp. Det betyr deres ødeleggelse. Det behøver ikke nødvendigvis bety et bokstavelig mørke, selv om Jehova Gud uten tvil vil komme til å gjøre noen underlige ting i naturen under den universelle Harmageddon-krig.

• Noen mener at Harmageddon kan framskyndes ved at Jehovas folk tar mer nidkjært del i vitnearbeidet, ettersom alle de «andre får» skal samles inn før Harmageddon kommer. Er dette den rette forståelse? — W. S., USA.

Med tanke på Harmageddon sa Jesus: «Hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader. Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være.» Av dette kan vi trekke den slutning at Jehova har fastsatt en bestemt tid da Harmageddon skal begynne, og at det ikke er avhengig av noen menneskers virksomhet. — Matt. 24: 36, 37.

I vår tid er Jehovas folk i den samme stilling som Esekiel var i. I likhet med Esekiel, som ble advart om at hvis han unnlot å advare de ugudelige, ville han bli holdt ansvarlig for at de ble ødelagt, vil heller ikke Jehovas folk i vår tid være fri for alle menneskers blod hvis de unnlater å advare de ugudelige. Men hvis Harmageddon ikke kunne komme før alle var blitt advart, da ville det at Jehovas folk ikke påtok seg ansvaret, bare gjøre det nødvendig å utsette Harmageddon. — Esek. 3: 16—21.

Før i tiden var det noen som hevdet at følgende ord i 2 Peter 3: 12: «Idet I venter på og framskynder Guds dags komme» betydde at Guds dag, det vil si Harmageddon, kunne bli framskyndet. Men dette er ikke den rette forståelsen. New World Translation gir oss den rette tanken, for den sier: «Mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete!» Det er imidlertid en måte man kan si at Guds folk kan framskynde Guds dag på, og det er ved å forkynne hvor nær den er, og få folk til å bli klar over at den er nærmere enn de tror.