Hvorfor bli døpt?
1. Hvorfor er det ikke frastøtende for tenkende mennesker å bli slaver for Jehova?
SLAVERI er frastøtende for tenkende mennesker. En som er blitt befridd for overtro, villfarelser og tradisjoner, kjemper for at sinnet ikke skal komme i slaveri igjen. Menneskene elsker å ha frihet til å tenke og til å handle. Likevel finner opplyste mennesker det ikke frastøtende å bli Jehovas slaver. Hvorfor ikke? Det er fordi de ved et omhyggelig studium av Guds Ord har kommet til klarhet over at det å gi seg helt hen til tjenesten for Gud er det eneste normale, rette og fornuftige å gjøre. Det gjør for det første inntrykk på oss at Gud oppfordrer oss til å komme og tale fornuftig sammen, og ikke tvinger oss til å følge en bestemt handlemåte. Vi blir klar over hvem han er, og hva han står for. Vi forstår at han er Skaperen, som ikke bare har skapt det materielle univers, men også oss. Vi forstår at han er kilden til kjærlighet og visdom, at han er rettferdig, og at han har makt til å iverksette sine dommer og gjennomføre sin hellige vilje. Han er fullkommen, og han tolererer ikke at hans tjenere gjør det som er galt. Likevel er han barmhjertig mot menneskene i den ufullkomne tilstand de i dag befinner seg i. Alt dette får oss til å ønske å leve et liv i hans nærhet og oppnå hans gunst. Vi føler at vi er ett med ham, og vårt hjerte sier oss at det ikke fører til noe virkelig tap av frihet at vi gir oss helt over i hans hender for å gjøre hans vilje og leve slik han ønsker at vi skal det, for det var det han skapte oss til å gjøre.
2. Hvordan blir innvielsen offentlig tilkjennegitt etter at en har innvigd seg?
2 Når vi får en rett forståelse av vårt forhold til Jehova, innvier vi villig vårt liv til tjenesten for ham, og vi har ingen betenkeligheter ved å følge den rette framgangsmåte for å vise dette overfor ham, overfor oss selv og overfor våre medmennesker. Jehova har i Bibelen redegjort for hva som er den rette framgangsmåte, og han har bestemt at vi skal la oss døpe i vann som en offentlig tilkjennegivelse av og et symbol på vår innvielse til å gjøre hans vilje. En blir senket ned i vannet av en innvigd tjener for Gud og blir fullstendig dukket under. Deretter blir en reist opp igjen av vannet for heretter å leve et liv som en har innvigd til tjenesten for Gud. Derved viser en at en har et uforbeholdent ønske om å være en innvigd tjener, ja, en slave, i tjenesten for sin elskede Gud, Jehova.
3. a) Hvorfor er det som går forut for dåpen, av større betydning enn dåpen, selv om det er et bibelsk krav å la seg døpe? b) Hvorfor kan ikke svært små barn foreta en gyldig innvielse?
3 Noen tror at dåpen er en seremoni som fører til at den døpte umiddelbart får visse åndelige gaver fra Gud. Et omhyggelig studium av de instrukser Jesus og hans disipler ga angående dåpen, viser imidlertid noe annet. Ettersom dåpen er et symbol på noe, er det tydelig at den ikke er av så stor betydning som det den symboliserer, nemlig innvielsen. En må ikke gå til det skritt å innvie seg før en har nok kunnskap til å kunne treffe en sikker avgjørelse om at en ønsker å gjøre Jehovas vilje og ikke sin egen vilje, for ellers vil dåpshandlingen være uten mening. Det sier seg derfor selv at det ikke vil være på sin plass å døpe spebarn. En må vite hvorfor en blir døpt. Svært små barn vil ikke fullt ut kunne forstå hva dåpen innebærer. Det er nok så at Kristus Jesus sa: «La de små barn komme til meg,» men det finnes ingen beretning om at han døpte noen små barn eller påbød at de skulle bli døpt. Deres foreldre bør heller oppdra dem i «Herrens tukt og formaning» slik at de får et ønske om å innvie seg og la seg døpe når de har kommet så langt i sin forståelse at de kan gjøre det. — Mark. 10: 14; Ef. 6: 4.
4. Hvorfor burde en ikke ha noen betenkeligheter ved å gå til det skritt å la seg døpe?
4 Hvis en forstår hvorfor en bør bli døpt, burde en i virkeligheten ikke ha noen betenkeligheter ved å oppfylle Guds krav om å bli døpt. Vi kan ikke elske noen vi ikke kjenner, men nøyaktig kunnskap om Gud vil føre til at vi får den rette tro på ham. Tro og kjærlighet til Gud vil føre til at vi forstår hvor kjærlig han er, og hvor verdig han er til å bli æret og tilbedt. De rene av hjertet vil bli dratt til ham, for de som elsker, søker ganske naturlig hen til gjenstanden for sin kjærlighet. Jehova kunne ha tvunget oss til å adlyde ham, men han har gitt menneskene frihet til selv å velge om de vil adlyde ham. Mange er imidlertid ikke klar over at Gud ikke for bestandig vil tolerere dem som motarbeider ham og derved også seg selv. Han har satt en grense for hvor lenge denne gamle verden skal få fortsette å eksistere. Så lenge denne verden fortsatt består har han gitt alle velvillige mennesker anledning til å få kjenne ham og vise ham udelt hengivenhet, slik at de vil kunne oppnå evig liv og få del i de velsignelser som følger med det.
5. Hvilken innbydelse lar Jehova gå ut for at mennesker kan få vise at de setter pris på hans kjærlighet?
5 Bibelen sier at «Gud er kjærlighet». Det var kjærlighet som tilskyndte ham til å sende sin Sønn for å gjenløse menneskene. Ettersom Gud har vist oss en så stor kjærlighet, burde det få oss til å være takknemlige og vise at vi setter pris på den. Vi må elske ham av hele vårt hjerte og sinn og av hele vår sjel og styrke. Sann kjærlighet innebærer alt dette. Enten vi velger å tjene Gud eller ikke, tilhører vi i virkeligheten ikke oss selv. Ved å la en innbydelse gå ut til oss gir han oss imidlertid anledning til å velge om vi vil bruke vårt liv og våre krefter til det som er rett, til å vise gudsfrykt. «Gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» — 1 Joh. 4: 8; 1 Tim. 4: 8.
Hvorfor noen nøler med å la seg døpe
6. a) Hvordan blir det profetisk omtalt at Jehovas folk ville sette pris på Jehovas kjærlighet i de siste dager? b) Hva bør en gjøre hvis en mener at ens kunnskap er utilstrekkelig, eller at en ikke er skikket til å ta del tjenesten?
6 Det sies profetisk om Jehovas folk at det i de «siste dager» og like før Harmageddonslaget skulle ’møte villig fram på Jehovas veldes dag’. Det behager Jehova i særlig grad at hans folk villig og lydig går inn for å forstå hva hans vilje er, og med iver gjør den. Det er imidlertid noen som av forskjellige grunner nøler med å la seg døpe. Det kan være at de ikke har tilstrekkelig kunnskap, at de ikke er fullt ut overbevist, eller i noen tilfelle at de ikke ønsker å påta seg ansvar. Hva bør disse gjøre? Det er altså for det første noen som mener at de ikke har tilstrekkelig kunnskap, eller at de ikke er skikket til å ta del i tjenesten for Jehova. De ønsker å vente en stund før de går til det skritt å innvie seg og la seg døpe. Det er naturligvis riktig at en som inngår en pakt med Jehova, har kunnskap om sannheten og ved tro og forstandens øye har den rette oppfatning av Jehova og hans rettferdige prinsipper, men vi har mange eksempler i Bibelen på mennesker som selv om de bare hadde kjennskap til grunnsannhetene, straks innvigde seg og ble døpt. Det kommer ikke alltid an på hvor mye en vet, men på hvor høyt en verdsetter det en vet. — Sl. 110: 3.
7. Hvorfor bør en ikke nøle med å innvie seg og la seg døpe selv om ens moralske bakgrunn ikke har vært den beste?
7 Jehova gjør oss i sitt Ord kjent med at han sender ut innbydelsen til alle slags mennesker, uansett hvem de er, hvilken bakgrunn de har, eller hvilke forhold de lever under. Det er derfor ingen grunn til at en skulle føle seg uskikket til å tjene ham. Det kan nok være at du ikke har så gode evner og kanskje kan føle deg litt underlegen, eller at din moralske bakgrunn ikke har vært den beste, men det Jehova krever, er at du tror ham når han sier at «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst». Han vil gi deg opplæring, han vil undervise deg i det som er rett og rettferdig. Han vil bringe deg fram til modenhet. Men du må være villig til å forvandle ditt sinn i samsvar med hans vilje. Du vil få evig liv hvis du gjør det. — Rom. 10: 13.
8. Hvordan reagerer noen når de ser at de må påta seg ansvar? Hva bør de gjøre?
8 Noen nøler med å la seg døpe fordi de ser at det kan føre til at de må påta seg ansvar. De ønsker å oppnå evig liv, og de liker å ha fellesskap med mennesker innenfor den nye verdens samfunn, men de synes at det er å kreve for meget av dem at de skal påta seg det ansvar å forkynne det gode budskap og hjelpe andre. De har venner og naboer å tenke på, og så kreves det tid til å besøke menneskene i deres hjem og følge opp interessen ved å gå på gjenbesøk og lede bibelstudier. Dessuten later det til å være for mange møter å gå på. Men hvorfor skulle en vente med å la seg døpe fordi om det innebærer at en må påta seg ansvar og vokse fram til kristen modenhet? Apostelen Paulus sier: «Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter! For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro.» Late mennesker skyr arbeid. Å forsøke å bevare sin anseelse overfor andre ved å unnlate å bekjenne at en tilhører Guds folk, er farlig og et tegn på at en er stolt. — 1 Kor. 4: 1, 2.
9. Hvorfor er det dåraktig å trekke den slutning at det fremdeles er tid til å nyte denne verdens gleder før en symboliserer sin innvielse?
9 Det er også noen som venter med å bli døpt fordi de tror at Harmageddon i virkeligheten ikke er så nær, og at det fremdeles er tid til å nyte noen av denne verdens gleder. Dette er å bedra seg selv og misbruke Jehovas tålmodighet. La oss lytte til de betimelige ordene Peter ble inspirert til å nedskrive: «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene.» La deg derfor ikke føre vill ved en urett tenkemåte, men overvinn dine betenkeligheter og påta deg det ansvar du har overfor Jehova. Det er meget lett å falle for denne verdens fristelser og bli oppslukt av dens materialisme. «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet.» — 2 Pet. 3: 11, 12, NW; 1 Pet. 1: 13—15.
10. Hvorfor venter noen med å la seg døpe på grunn av at de har en viss uavhengighetstrang?
10 Det er også en grunn som er av en litt annen karakter enn de tre som allerede er nevnt, som gjør at noen ikke lar seg døpe, og det er en viss uavhengighetstrang. De ønsker ikke at det skal bli gjort noen innskrenkninger i deres frihet, men de er ikke klar over at de i virkeligheten blir holdt i fangenskap av sin egen tenkemåte og av denne verden. For å forsøke å rettferdiggjøre at de nøler med å la seg døpe, kommer de undertiden med innvendinger angående forskjellige ting som de tillegger så uforholdsmessig stor betydning at selve saken og den sanne tilbedelse av Gud blir skjøvet i bakgrunnen. Stolthet, en sterk selvfølelse, denne verdens ånd og den sterke tilbøyelighet som gjør seg gjeldende i vår tid til å ville tenke ut alt selv og til å tro bare det en kan se, fører til at uavhengighetstrangen tar overhånd og motvirker menneskenes naturlige ønske om å lære Jehova å kjenne og innvie seg til ham og gi ham hellig tjeneste. La ikke den uavhengighetstrang som gjør seg gjeldende i denne verden, få holde deg tilbake. Det er snarere slik at når «Sønnen [får] frigjort eder, da blir I virkelig fri». Det heter også: «Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trelldoms åk!» La din kjærlighet til Jehova bevirke at du gir deg helt over til ham og lydig tjener ham. — Joh. 8: 36; Gal. 5: 1; 2 Pet. 2: 19—21.
Når kan det være nødvendig å bli døpt på nytt?
11, 12. a) Hva bør en gjøre hvis en nærer tvil om hvorvidt ens innvielse og dåp er gyldig? b) Hvorfor behøver ikke det at en har begrenset kunnskap eller at en for en tid har vært uvirksom i tjenesten, nødvendigvis bety at en bør bli døpt på nytt?
11 På grunn av de omstendigheter noen befant seg i da de ble døpt, eller på grunn av visse ting som har funnet sted etter at de ble døpt, er de i tvil om hvorvidt deres tidligere innvielse og dåp er gyldig, og de undres på om de bør la seg døpe på nytt. Det kan være at de ble døpt i ung alder, eller mens de var meget umodne i sannheten, eller at det etter at de ble døpt, var en tid da de var uvirksomme i tjenesten. I forbindelse med dåpsseremonien blir det holdt en tale om dåpen i den hensikt å klargjøre hva det vil si å innvie seg og la seg døpe. Hvis en senere tviler på om ens innvielse er gyldig, bør en spørre seg selv om en forsto at vanndåpen symbolserte en innvielse til å gjøre Jehovas vilje, og om en virkelig hadde innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje før en lot seg døpe, selv om ens kunnskap om sannheten var begrenset på den tiden og en bare i kort tid hadde tatt til seg nøyaktig kunnskap ved hjelp av et bibelstudium. Svarte en bekreftende på de spørsmålene som ble stilt ved slutten av seremonien, og gjorde en det med forståelse av hva dette egentlig innebar?
12 Alle bør naturligvis ha fått større forståelse og verdsettelse av sin innvielse siden den tiden de symboliserte den ved vanndåpen. Vi var uten tvil ikke fullt ut klar over hva den innebar, da vi lot oss døpe, eller vi hadde ikke en så klar forståelse av det den gangen som vi nå har. Men dette behøver ikke nødvendigvis å bety at vi bør bli døpt på nytt, selv om det senere kan ha gått en tid da vi på grunn av vår umodenhet ikke utførte våre plikter i forbindelse med tjenesten. Men hvis en lot seg døpe hovedsakelig av følelsesmessige grunner og uten å ha en rett forståelse, eller for å behage sine foreldre eller andre mennesker, og hvis ens dåp ikke symboliserte en foregående innvielse til å gjøre Jehovas vilje, vil det være riktig å la seg døpe på nytt. Innvielsen må gå forut for dåpen og ikke være noe som finner sted etterpå.
13. Hva må først finne sted før vi kommer til Jehova for å innvie oss, slik at vi kan bli antagelige for ham?
13 Det kan være at visse omstendigheter en befant seg i da en ble døpt, gjør det nødvendig at en blir døpt på nytt. Salmisten David sa i en lovprisningssang til Jehova: «Hvem skal stige opp på [Jehovas] berg, og hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig. Han skal motta velsignelse fra [Jehova] og rettferdighet fra sin frelses Gud.» (Sl. 24: 3—5) Innvielse er en tosidig ordning. Jehova er den høyeste, og vi er de underordnede. Jehova fastsetter kravene som den som innvier seg, må oppfylle, og vi må gå med på å oppfylle dem. Han krever at vi først viser anger, vender oss bort fra vår tidligere urene livsførsel og framstiller oss som rene for ham.
14, 15. a) Hvilke omstendigheter vil gjøre en innvielse og dåp ugyldig? b) Hvis den som utfører dåpen, finner det nødvendig å bli døpt på nytt, vil så det gjøre innvielsen og dåpen til dem han døpte, ugyldig?
14 Vi kan ikke tenke oss at Jehova vil godta innvielsen til en som fører et umoralsk liv, eller som på den tiden han blir døpt, gjør ting som ville resultere i at han mistet Jehovas gunst og ble utstøtt i tilfelle av at han allerede tilhørte den kristne menighet. I vanlig handelspraksis er en kontrakt ikke gyldig med mindre den er tilbørlig undertegnet og beseglet av alle angjeldende parter. Ut fra det samme prinsipp vil det være nødvendig for en person som var uantagelig da han ble døpt, å bli døpt på nytt, selv om han etter at han var blitt døpt, sluttet å gjøre det som var galt, og gjorde framskritt i sannheten og tjenesten for Jehova. Den første dåpen kunne ikke symbolisere en innvielse Jehova kunne godta som noe som var foretatt på det rette grunnlag. Han bør nå treffe en fast beslutning om å gjøre Jehovas vilje og så innvie sitt liv til Jehovas tjeneste og la seg døpe ved første anledning. Hvis han på et eller annet tidspunkt etter sin innvielse og dåp skulle komme i en uren tilstand, ville ikke dette gjøre hans innvielse ugyldig. I et slikt tilfelle vil imidlertid organisasjonen treffe de nødvendige forføyninger overfor ham.
15 Den som utfører dåpen, må være en innvigd bror, men den som døper, kommer ikke inn i bildet når man skal avgjøre om en dåp er gyldig eller ikke. Det som er av betydning, er om vi hørte foredraget om innvielse som ble arrangert av Jehovas teokratiske organisasjon, og om vi ble døpt av en som var utnevnt av organisasjonen. Selv om det senere skulle vise seg at han som utførte dåpen, eller han som holdt dåpsforedraget, fant det nødvendig å bli døpt på nytt, ville ikke det gjøre vår dåp ugyldig. Det som det kommer an på, er at den organisasjonen han representerte, og som hadde bemyndiget og utnevnt ham til å døpe, hadde Guds godkjennelse.
Guddommelig hjelp til å leve opp til innvielsen
16. a) I hvis navn må vi bli døpt? b) Hva viser det at vi blir døpt i Faderens navn, at vi anerkjenner?
16 Ingen av oss må imidlertid tro at vi av egen styrke kan leve opp til vår innvielse. Jehovas hjelp er nødvendig. Den er uunnværlig. Vi blir i Jesu befaling til sine etterfølgere gjort kjent med hvor nødvendig det er å ha Guds hjelp: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Vår forståelse av dåpen blir større når vi blir klar over at vi blir døpt i disse tres navn. Det at vi blir døpt i Faderens navn, vil si at vi anerkjenner Jehova som den åndelige Far, som Livgiveren. Vi anerkjenner at Jehova er universets Overherre, og at han krever at vi viser ham udelt hengivenhet. Ved å innvie vårt liv viser vi også at vi forstår stridsspørsmålet om hvem som er universets overherre, og at vi ønsker å ta standpunkt på den rette siden.
17, 18. a) Hvorfor blir vi døpt i Sønnens navn? b) Hvorfor blir vi også døpt i den hellige ånds navn?
17 Det at vi blir døpt i Sønnens navn, vil si at vi er klar over den stilling den enbårne Sønn har fått av Gud, at han er Jehovas Konge for den nye verden. Vi må anerkjenne at det er gjennom Jesu offer at syndens og dødens virkninger vil bli fjernet fra troende mennesker. Han er «evig fader» for den ’store skare’ av «andre får». — Es. 9: 6; Joh. 10: 16.
18 Det at vi blir døpt i den hellige ånds navn, vil si at vi er klar over den rolle som Jehovas virksomme kraft spiller. Ettersom hans ånd ikke er noen person, men kan utrette alt det Jehova vil ha gjort, kan den sendes til en hvilken som helst del av universet for å utføre Jehovas uimotståelige vilje. Det er den kraft som gjør det mulig for lydige mennesker å få forståelse av Jehovas vilje og hensikter. Det er den kraft som i vår tid leder hans organisasjon slik at den opprettholder den sanne tilbedelse og holder stand overfor motstand fra fienden. Bibelen, Guds Ord, som vi må studere, er et produkt av den hellige ånd.
19. a) Hvilket spesielt forhold kommer en i hvis en innvier seg og blir døpt når en befinner seg i en antagelig tilstand? b) Hvilken sikker forvissning har trofaste mennesker, og hvilke tjenesteprivilegier blir tilbudt dem etter at de er blitt døpt?
19 Hvilke privilegier og hvilket sikkert håp får så de som går til det skritt å la seg døpe? Det fører for det første til at de kommer i et helt spesielt forhold til Jehova gjennom hans Sønn, Kristus Jesus. Hvis en kommer til Jehova uten forbehold og innvier sitt liv mens en befinner seg i en antagelig tilstand, da kan en være sikker på at en vil komme i et slikt forhold til Jehova. En får beviser for dette ved at Jehova velsigner ens tjeneste, og ved at en får større kunnskap og forståelse og i større grad legger åndens frukter for dagen. En har en sterk tro på Jehovas løfter og en sikker forvissning om at de vil bli gjennomført, noe som vil føre til at en vil få en arv sammen med de rettferdige på jorden. En vil også komme i et spesielt forhold til sine medmennesker innenfor den nye verdens samfunn. En får tusenvis av brødre og søstre som har den samme tro som en selv, og som utfører det samme arbeid i forbindelse med den sanne tilbedelse av Gud. Det at en oppnår større modenhet og får større forståelse av stridsspørsmålet om hvem som er universets overherre, og det at en innvier seg til Jehova for å leve i samsvar med hans prinsipper, gjør en til en dyktig representant for Jehova. En er fullt ut skikket til å gå ut og forkynne det gode budskap om det opprettede rike. En er virkelig en Guds tjener, og når en fortsetter å vokse fram til stadig større modenhet, vil flere privilegier bli tilbudt en, for eksempel det privilegium å være en assisterende tjener i en menighet for å ivareta forskjellige organisasjonsmessige plikter, eller å være en heltidsforkynner som er utnevnt av den organisasjon Jehova bruker til å lede forkynnelsesarbeidet. Med tiden vil han på grunnlag av sin modenhet og sin forståelse av Jehovas Ord være skikket til å være tilsynsmann i en menighet. — Gal. 5: 22, 23; 1 Tim. 3: 1—13.
Velg hvem du vil tjene
20. Hvorfor har vi en kamp mot denne verden når vi skal avgjøre om vi skal innvie oss til Jehovas tjeneste?
20 Et stort verdenssystem er blitt bygd opp nå i de siste dager. Det er grusomt, det er selvisk, og det er bygd opp slik at det vil gjøre deg til sin slave. Både dets kommersielle, dets religiøse og dets politiske del er innstilt på å få tak i deg, legge beslag på din tid, dine krefter, dine evner, ja, få deg til helt å gå inn for dette systemet. Det er også meget snedig, for det virker tiltalende. Enten du er et alminnelig menneske i denne verden som strever for å oppholde livet, og som nyter noen av dens materielle goder, men også blir utsatt for dens mange plager, eller du har tilegnet deg noe av denne verdens kunnskap og bruker all din tid i dine bestrebelser på å komme deg fram i verden, så kommer det ut på ett for Djevelen og dem han benytter for å bedra hele verden. Han er listig og benytter seg av forskjellige midler for å forlede dem som nøler med å besvare Guds kjærlighet og la sannhetens makt få virke på seg. Det finnes store filantroper, ja, store ledere som gjør seg iherdige anstrengelser på de forskjellige områder, men de har innvigd seg til en bestemt gjerning eller i overdreven patriotisme til et eller annet framstående menneske. Hvor annerledes det er med en tjener for Jehova Gud! Hvorfor? Jo, for han innvier seg til sin Gud og ikke bare til en gjerning, selv om hans innvielse innbefatter at han må utføre et oppbyggende arbeid til pris for Jehova.
21. Hvordan kan vi treffe et forstandig valg og oppnå liv? Hva bør derfor de gjøre som ennå ikke har innvigd seg og symbolisert sin innvielse ved å la seg døpe?
21 Det valg som ethvert menneske nå står overfor, er derfor: Hvem vil jeg tjene, Jehova eller Satan? Vil jeg tjene denne verdensordning eller Rikets interesser? Vil du treffe det samme valg som Josva: «Jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova],» og det samme valg som Jesus: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje»? Hvis du gjør det, innebærer det at du også må følge Kristi befaling om å bli døpt. Det er viktig at vi blir døpt hvis vi ønsker å stå i det spesielle forhold til Jehova og hans Sønn. Vi kan ikke med fullt overlegg la være å la oss døpe og samtidig oppnå Guds gunst. Studer Guds Ord flittig, for det vil øke din forståelse med hensyn til hvilke plikter innvielsen fører med seg, og du vil få større klarhet i hva innvielse og dåp innebærer. Gå så til det skritt at du uforbeholdent og lydig lar deg døpe, hvis du ikke allerede har gjort det, og vis således at du ønsker å oppnå Jehovas gunst og få liv i hans nye verden. — Jos. 24: 15; Heb. 10: 9.
22. Hvilket arbeid må vi lydig være med på å utføre hvis vi skal utføre de plikter som vi har påtatt oss i og med vår innvielse?
22 Måtte alle de som allerede har inngått en pakt med Jehova, til stadighet huske sitt innvielsesløfte og trofast leve i samsvar med det. Måtte de fortsette å elske ham høyt og aldri unnlate å elske sin neste. Da Jesus ga sine etterfølgere befaling om å gå ut og vinne disipler og døpe dem som et symbol på deres innvielse til Jehova, sa han: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» Det vil derfor ikke være forstandig av oss å vente med å bli en Jesu disippel og med å følge den befaling han ga etter at han hadde fått all makt, om at vi skulle la oss døpe og ta del i forkynnelsen av det gode budskap. — Matt. 28: 18.